Dagens likestillingslov har noen mangler, men den kan bli enda mer utydelig om den blir slått sammen med andre lover mot diskriminering, mener jurist Vibeke Blaker Strand. (Foto: privat)
Dagens likestillingslov har noen mangler, men den kan bli enda mer utydelig om den blir slått sammen med andre lover mot diskriminering, mener jurist Vibeke Blaker Strand. (Foto: privat)

– Ny diskrimineringslov glemmer kvinnekampen

Å droppe en egen lov om likestilling mellom kjønnene overser at kvinner fremdeles blir utsatt for mer diskriminering enn menn, mener jurist som har forsket på likestillingsloven.

Publisert

– Jeg mener at vi kan bli blinde for hva vi taper, sier Vibeke Blaker Strand, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Det er en tabbe å droppe likestillingsloven og i stedet lage en felles lov for alle typer diskriminering, hevder juristen.

– Vernet av kvinner kan bli dårligere, sier hun til forskning.no.

Regjeringens forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov er nå på høring fram til januar. Fire lover skal bli til én: det felles lovforslaget omfatter likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskrimineringsloven om seksuell orientering og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Tanken er at det skal bli enklere å finne fram i lovverket, at loven skal bli tydeligere og lettere å håndheve. Loven skal bli kjønnsnøytral, og menn får klarere rettigheter. Regjeringen vil lovfeste mer positiv særbehandling av menn.

Menn får sterkere rettigheter

Formuleringen om at loven særlig skal bedre kvinners stilling i samfunnet blir borte.

– Det er bra at menn får sterkere rettigheter. Men det nye lovforslaget overser at kvinner fortsatt i større grad enn menn er utsatt for forskjellsbehandling, sier Strand.

Hun tror forslaget vil vekke oppsikt internasjonalt. Selv om flere andre land forenkler og slår sammen lover, har FN fortsatt en egen kvinnekonvensjon som skal beskytte kvinner spesielt. Den må også Norge forholde seg til.

Strand har forsket på den likestillingsloven vi har nå. I loven som kom i 2013 gjorde myndighetene flere grep for å gjøre den enklere.

Men forenklingen gikk på bekostning av vernet mot kjønnsdiskriminering, konkluderer Strand, som jobber ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Bedre for gravide

Hun sammenlignet lovteksten med tidligere utgaver av loven fra 1978.

– Nyansene ble borte, sier Strand.

Forskeren fant at 2013-loven er vag og vanskelig å forstå på to viktige punkter: vern av gravide og kjønnsdiskriminering i arbeidslivet. Det står for eksempel ikke lenger at det å nekte gravide jobb er direkte diskriminering.

Hun mener at forenklingene gir kvinner dårligere beskyttelse enn før. En gravid som lurer på hvilke rettigheter hun har, blir ikke særlig klokere av å slå opp i loven.

Det finnes ikke tall, så Strand vet ikke om lovteksten faktisk blir misforstått eller har ført til at færre kvinner bringer inn saker for likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Men jeg mener det er fare for det. Alle bør skjønne ut fra lovteksten at man har et vern, for å kunne oppsøke hjelp. Og når juristene tar saken, skal de ikke måtte lete til forarbeidene for å forstå hva loven egentlig betyr, sier hun.

Derfor er hun fornøyd med at regjeringen i det nye lovforslaget har gjort disse to punktene tydeligere. Nå er det gjort tydelig at det skal svært mye til før en arbeidsgiver kan behandle menn og kvinner ulikt i arbeidslivet. Kjønn må ha avgjørende betydning for utøvelsen av yrket, for eksempel om det trengs en kvinne til å jobbe i kvinnegarderoben.

– Nå er det heller ingen tvil om at gravide i arbeidslivet har et nesten absolutt vern mot diskriminering, sier Strand.

– Jeg er likevel skeptisk til formuleringen «lovlig forskjellsbehandling». Det sender signaler om at muligheten for forskjellsbehandling er mindre streng enn om de hadde kalt det «unntak» fra loven.

Lovtekst for vanlige folk?

En generell lov gir mer fleksibilitet, ifølge jusprofessor Hans Petter Graver. (Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix)
En generell lov gir mer fleksibilitet, ifølge jusprofessor Hans Petter Graver. (Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix)

Men trenden med forenkling på bekostning av nyanser er Strand bekymret for at fortsetter.

Mange har vært opptatt at én felles lov vil gjøre det lettere å håndtere sammensatt diskriminering. For eksempel kan diskriminering av en kvinne med hijab dreie seg om både kjønn og religion. Strand tenkte også slik en stund, men hun skiftet mening.

– Da lovendringen kom i 2013, så jeg hva vi risikerer ved å forenkle, sier hun.

Hans Petter Graver er ikke sikker på at vi risikerer så mye. Jusprofessoren ved UiO ledet utvalget som i 2009 undersøkte hvordan lovene best kunne slås sammen. Han foreslo at formuleringen om gravide måtte med, men mener ikke at forenkling generelt betyr dårligere vern.

– Jeg synes ikke det er opplagt at en mer generelt utformet lov svekker de interessene som den skal verne, sier Graver til forskning.no.

Professoren understreker at han ikke tar stilling til om lovene bør slås sammen eller ikke. Utvalget han ledet undersøkte hvordan det best kunne gjøres.

– Jeg er enig i at kvinnesaken kan bli mindre synlig i en felles lov. Men dette handler først og fremst om symbolpolitikk, sier han.

Mens Strand er opptatt av at folk skal kunne kjenne sine rettigheter ved å lese loven, sier Graver:

– En lovtekst er vanskelig å forstå for vanlige folk, og det kan hende det uansett vil være slik, selv om loven blir mer presis.

Mener andre lover kan slås sammen

Strand synes vi bør beholde alle de fire lovene. Om det likevel blir en felles lov, mener hun at de andre tre lovene kan bli én, men at likestillingsloven bør bli stående for seg selv.

– Trenger ikke de også de andre gruppene som blir diskriminert et like sterkt vern gjennom egne, nyanserte lover?

– Jo, men likestilling er mye mer omfattende. Alle har et kjønn. For å komme kjønnsdiskrimineringen til livs må vi tenke på andre måter. For mennesker med funksjonsnedsettelser handler det blant annet om løsninger for tilgjengelighet. For å oppnå likestilling mellom kjønnene trengs det brede samfunnsendringer på veldig mange områder over tid.

Hans Petter Graver påpeker at diskusjonen om forenkling gjelder alle typer diskriminering.

– Alle får en mindre presis lov, sier han.

– Dette er en klassisk diskusjon: Skal loven være så presis som mulig, eller skal vi ha en generell lov som blir enklere og kan gi større fleksibilitet til dem som skal håndheve den?

– Bedre fleksibilitet med generell lov

Graver mener en av fordelene med en sammenslåing kan være at loven gir mer rom for skjønn.

– Hvis loven sier veldig spesifikt hva som skal gjøres og ikke, er man bundet av det. Det er vanskelig å forutsi hvordan mangfoldet i samfunnet vil være. Samtidig kan vi si at vi kjenner utfordringene på kjønnsområdet bedre, og at det kan være et argument for å binde opp mer når det gjelder kjønn.

Flere interessegrupper mener at det nye lovforslaget ikke gir bra nok beskyttelse av dem de representerer.

Statens seniorråd synes for eksempel det er helt uhørt at forslaget til ny universell diskrimineringslov ikke inneholder noe eget punkt om vern mot aldersdiskriminering.

Opposisjonspolitikere har også reagert på regjeringens likestillingspolitikk. Både Arbeiderpartiet og SV er kritiske til likestillingsmeldingen som ble lagt fram i oktober. I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å slå sammen lovene.

– Dette er en melding fullstendig blottet for virkemidler som vil drive likestillingen framover, sier Aps likestillingspolitiske talsperson Anette Trettebergstuen til NTB.

Trenger ikke rapportere

Et virkemiddel som kan forsvinne, er rapporteringsplikten. I dag er bedrifter pålagt å jobbe for likestilling, men hvis det nye lovforslaget går igjennom trenger de ikke lenger å melde fra i årsberetningen om hva de gjør for å sikre det. Regjeringen mener det er for byråkratisk.

­Da blir det lettere å lure seg unna for bedrifter som ikke vil jobbe for likestilling, mener Strand.

– Det signaliserer at det er fritt fram og ingen ris bak speilet, sier hun.

Flere har pekt på at rapporteringsplikten ikke fungerer optimalt. Likestillingsutvalget, med Hege Skjeie i spissen, foreslo allerede i 2012 at den måtte skjerpes. Det er i hvert fall ingen løsning å fjerne den helt, hevder Strand.

– Også denne formen for forenkling bidrar til å svekke prinsippet om likestilling mellom kjønnene.

 

Referanse:

Vibeke Blaker Strand: Forenklingsjuss – En trussel mot individers vern mot kjønnsdiskriminering? Lov og Rett, nr. 8 2015. Sammendrag.