Jordskjelvet i Nepal 25. april 2015 var av styrke rundt 8 på en skala fra 1 til 9. Bygninger ble ødelagt, som her i hovedstaden Katmandu. Tross store forskyvninger i undergrunnen oppstod ikke sprekker på overflaten. Det tyder på at spenningene ikke ble helt utløst, ifølge en artikkeli tidsskriftet Nature Geoscience. (Foto: Manju Shakya, Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license)

Fortsatt spenninger i bakken etter siste jordskjelv i Himalaya

Kan utløse nye skjelv i området.

Jordskjelvet i Himalaya i april 2015 gjorde stor skade i Nepal.  Mange tusen døde i hovedstaden Katmandu og områdene omkring. Enda flere ble husløse. Hele landsbyer ble lagt i grus.

Tross flere etterskjelv – det største måneden etter – forskjøv ikke bakken seg på overflaten. Det slo den amerikanske forskeren Roger Bilham fast da han fløy i helikopter over området rett etter skjelvet.

Ingen synlige sprekker eller forkastninger oppstod i katastrofeområdene.

Centimeter på overflaten, metervis i dypet

Det vil si – noen centimeter har overflaten flyttet seg. Det har Bilham og kollegene hans ved University of Colorado at Boulder funnet ut seinere ved å utplassere måleinstrumenter med GPS.

Noen centimeter monner likevel lite når bakken forskjøv seg over tre meter lengre ned – ti kilometer under overflaten.

Fortsatt spenning

Hva har skjedd? To muligheter framstod, ifølge en pressemelding fra universitetet.

Den ene var at spenningen langs overflaten utløste seg langsomt, slik at den gled så sakte på plass at det ikke oppstod sprekker eller forskyvninger.

Den andre var at spenningene er der fortsatt. Det er tilfellet, viser også satellittmålinger av bakken med radar. Også andre forskere har gjort tilsvarende funn tidligere.

Jordskjelvet 25. april 2015 og det største etterskjelvet 12. mai er markert med gule stjerner på kartet. De røde rundingene viser andre etterskjelv. også tidligere store skjelv fra 1934 og 1833 er markert med fargeløse stjerner. Nederst indikerer pilen hvilken retning den indiske kontinentplaten glir mot Asia med en fart på 4,5 centimeter i året. Det fører til at fjellene i Himalaya fortsatt stiger, selv om vind og vær samtidig tærer dem ned. (Foto: (Figur: US Geological Survey))

Spenningen øker

Dette betyr ikke nødvendigvis at det kommer et nytt skjelv i nær framtid, ifølge pressemeldingen.

Slik har den indiske kontinentplaten drevet over et hav av lava og kollidert med den eurasiske platen. Som når isfjell møtes, dannes skruinger – her verdens høyeste fjellkjede, Himalaya. (Foto: (Figur: US Geological Survey))

Likevel – denne spenningen legger seg til andre spenninger i området. Til sammen kan disse spenningene utløse andre, like ødeleggende skjelv.

Det har skjedd flere ganger i nyere historisk tid. Også skjelv i 1803, 1833, 1905 og 1947 etterlot spenninger i bakken på samme måte som skjelvet i 2015, ifølge pressemeldingen.

Der kontinentplater kolliderer

Forskerne arbeider nå for å kartlegge området bedre. De vil lete etter mønstre i hvordan spenningene bygger seg opp langs hele Himalaya.

Denne jordas høyeste fjellkjede krøller seg opp fordi to plater av jordskorpa kolliderer her.

Som isskruinger på hav av lava

Inn sørfra driver den indiske kontinentalplaten. Opprinnelig var den del av et landflak som løsnet fra superkontinentet Gondwanaland for 90 millioner år siden, i krittiden.

I nord ligger Eurasiaplaten. Fjellkjeden bygger seg opp, på samme måte som det blir skruis mellom to isflak. Men her er isflakene jordskorpeflak på et hav av lava.

Ingen andre kontinenter gnures mot hverandre med så stor fart som i Himalaya. Derfor har fjellkjeden verdens høyeste fjell, Mount Everest.

Derfor bygger også spenningene seg opp og utløses i så ødeleggende skjelv som nå senest våren 2015.

Referanse:

David Mencin m.fl: Gorkha earthquake hints at reservoir of mid-Himalayan strain pending release in future great ruptures, Nature Geoscience, 13. Juni 2016, DOI: 10.1038/NGEO 2734, sammendrag.

Powered by Labrador CMS