Områdene i Amazonas som har blitt kraftigst avskoget, vokser også saktere opp igjen. De samme områdene har samtidig størst potensial for å vokse opp igjen raskest.

Det konkluderer et forskerteam fra Storbritannia og Brasil. De har undersøkt dette i en studie publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters.

I den vitenskapelige artikkelen skriver de at områdene som har blitt utsatt for mest hogst ikke har vist tegn til ny vekst de siste 20 årene.

CO2 på frifot

De skriver også at mindre enn 10 prosent av utslippene fra hogsten har blitt lagret på nytt i ny skog.

Det er imidlertid store forskjeller mellom landene i Amazonas.

Brasil er verstingen. Der er 25 prosent av de tidligere avskogede områdene på vei til å få ny skog.

Det ser riktignok ikke like mørkt ut overalt.

• Les også: Russiske skoger vokser

Ecuador ligger best an. Der er om lag 57 prosent av de avskogede områdene på bedringens vei.

Regjeringen skriver at landet også reduserte avskogingen med 30 prosent i 2017 og 2018. Og Norge var med å betale for det.

Guyana er nest best, og ligger bare et par prosent bak.

Gammel skog lagrer mer karbon

I Guyana har imidlertid de nye skogene rukket å bli eldre enn i Ecuador. Dermed er de også mer effektive karbonlagre. Forskerne regner med at Guyana har hentet seg inn igjen med nærmere 25 prosent av det som har blitt sluppet ut gjennom hogst.

• Mer om skog og karbonlagring: Trær som vokser fort har kortere levetid, det kan gjøre at skogen lagrer mindre karbon

- Forskning i Amazonas fokuserer ofte på Brasil, fordi det er mest skog der. Men det er åtte andre land i Amazonas, sier hovedforsker Charlotte C. Smith i en pressemelding fra Bangor University.

Hun mener det er viktig å ta inn over seg forskjellene i hvordan skogen vokser i ulike land. For skogveksten viser også hvilken politikk som føres i landet.

Kontroversiell statsleder

Treveksten kan derfor gi en pekepinn på hvilken politikk som fungerer best for å ta vare på skog og å lagre karbon.

I 2012 var hogsten i Brasil på historisk lavt nivå. Situasjonen forandret seg etter at Jair Bolsonaro ble statsleder, skriver Cicero på sine nettsider.

Brukte satelittbilder

Det er enorme områder forskerne har tatt for seg. Metoden de er brukt er derfor å studere områdene fra lufta ved hjelp av satelittbilder.

Satelittbildene er tatt mellom 1986 og 2017. De ble brukt til å måle utviklingen hogst, vekst og å gjøre anslag over hvor mye karbon som er lagret innenfor et område.

Skal ta vare på skog - men også mennesker

Forskerne peker på viktigheten av å ta vare på skogen som er, og å sikre at ødelagte områder kan vokse opp igjen. Samtidig er det menneskelige hensyn å ta.

Bøndene som livnærer seg på de ryddede områdene, må heller ikke miste livsgrunnlaget sitt.

- Å møte disse utfordringene er grunnleggende for å sikre at Amazonas utnytter potensialet for å bremse klimaendringene, sier professor John Healey, som også har deltatt i studien.

200 millioner fe

I 2019 dro to forskning.no-journalister til Brasil.

Målet var å dykke dypere i hvorfor det er så vanskelig å stanse hogsten i Brasil.

Ifølge artikkelen ble 8000 kvadratkilometer med skog hugget i 2018. Mye av dette for å gjøre plass til beitemark i landet som har omtrent 200 millioner fe.

• Les mer i reportasjen fra Brasil: Regnskogen i Brasil hugges fortsatt ned og gjøres om til beitemark. Hvorfor er det så vanskelig å stanse det?

Referanse:

Smith, Charlotte C., m. fl. (2021). Old-growth forest loss and secondary forest recovery across Amazonian countries. Environmental Research Letters.