Skogene er verdens grønne lunger. En ny, internasjonal studie viser at de eldre trærne er viktigere enn de unge når det kommer til lungekapasiteten.
Skogene er verdens grønne lunger. En ny, internasjonal studie viser at de eldre trærne er viktigere enn de unge når det kommer til lungekapasiteten.

Trær som vokser fort har kortere levetid, det kan gjøre at skogen lagrer mindre karbon

– Det er høyst sannsynlig at det globalt observerte, negative forholdet mellom hastigheten på trevekst og livsløp gjelder også i Norge, mener forsker.

Publisert

Trær som skyter kjapt i været har også et kortere liv, viser en studie fra University of Leeds. Høyere temperaturer skal forårsake raskere vekst – og død.

En internasjonal studie med forskere fra University of Leeds i spissen har undersøkt data fra årringene til 210 000 trær av 110 forskjellige treslag. Trærne befant seg i alt fra tropiske områder til innenfor polarsirkelen.

– Dette er en veldig overbevisende studie som er veldig relevant også for Norge, mener Jenni Nordén, som forsker på karbonlagring i skog ved Norsk institutt for naturforskning. Hun har ikke vært involvert i studien fra Leeds.

Kortvarig glede?

Akkurat nå er trærne på kloden gode til å ta opp CO2, altså karbondioksid, fra lufta. I og for seg er det bra, for i trærne blir gassen om til grunnstoffet karbon – og igjen blir det mindre av klimagassen CO2 i atmosfæren. Karbonlagring kan dermed være en brikke i puslespillet å begrense global oppvarming.

Men trærne tar opp mye CO2 for en grunn: de vokser fort, skriver University of Leeds i en pressemelding . Dette skyldes at det både er høyere temperaturer i lufta enn før, og at den inneholder mye CO2, ifølge forskerne. Begge deler stimulerer til vekst.

Forskerne bak den nye studien hevder at hurtigere vekst ikke er gunstig for karbonlagring. Trær som vokser fortere, dør også tidligere. De mener kortere levetid vil føre til en ubalanse mellom hvor mange trær som vokser, og hvor mange som dør.

Trær kan dø av for mye varme, men i denne sammenhengen er økt dødelighet ikke relatert til økte temperaturer i seg selv. Varmen får bare trærnes biologiske klokke til å tikke raskere.

30 års forkortet levetid

Men hvor betydelig er påvirkningen temperaturen har på trærne? En av studiens medforfattere undersøkte bøketrær nord for ekvator. Han fant ut at for hver varmegrad temperaturen steg, ble bøketrærnes liv forkortet med 30 år.

Trærnes levetid og potensialet for karbonlagring er også et tema i Norge. Norsk institutt for naturforskning har utformet en rapport med utgangspunkt i norsk skog – som for øvrig dekker 38 prosent av landarealet.

Nordén har bidratt til rapporten, og hun tror resultatene fra den internasjonale studien er overførbare til Norge.

– Det er høyst sannsynlig at det globalt observerte, negative forholdet mellom hastigheten på trevekst og livsløp gjelder også i Norge. Studien inkluderer til og med de to dominante treslagene i Norge – gran og furu, og viste en klar sammenheng mellom veksthastighet og kortere livsløp også for disse, forteller hun.

– Et nytt tre vil etter noen år begynne å gro der det gamle sto, men forblir i mange år et veldig lite karbonlager, nettopp fordi treet er så lite, forklarer Jenni Nordén, som forsker på karbonlagring i skog ved Norsk institutt for naturforskning.
– Et nytt tre vil etter noen år begynne å gro der det gamle sto, men forblir i mange år et veldig lite karbonlager, nettopp fordi treet er så lite, forklarer Jenni Nordén, som forsker på karbonlagring i skog ved Norsk institutt for naturforskning.

Eldrebølge i skogen

Vi kan altså vente oss en eldrebølge i skogen. Og etterhvert som de eldre dør, vil mye karbon slippes ut i atmosfæren igjen. Derfor tror forskerne at hurtigere vekst vil gjøre skogens potensiale for karbonlagring mindre, alt i alt.

Men hvorfor vil ikke mer hurtigvoksende trær over tid kunne lagre like mye karbon som de tregere trærne? Selv om de dør oftere, vil det jo vokse opp nye, som trenger CO2 for å bli store og sterke.

Selv om det stemmer at treet trenger CO2 gjennom hele livsløpet, trenger de ikke like mye hele veien, ifølge Jenni Nordén ved Norsk institutt for naturforskning.

– Trær har et naturlig livsløp på tiår eller århundrer – det kommer an på treslaget og ulike miljøfaktorer. Gjennom livet tar de konstant opp karbon gjennom fotosyntese, forklarer hun i en e-post til forskning.no.

Det er store forskjeller på hvor mye karbon som lagres i et ungt tre og et gammelt ett, forklarer forskeren.

– Karbonlageret i et gammelt tre har blitt veldig stort. Når treet dør, slutter det å ta opp karbon. Skjebnen til karbonlageret kommer an på menneskelige beslutninger. Hvis det døde treet får bli i skogen, blir karbonlageret fra treet værende der i mange år eller tiår, men minker sakte gjennom nedbrytning. Deler av karbonlageret fra treet ender opp i jorda, og bidrar til å øke jordas karbonlager. Men hvis det døde treet blir fjernet fra skogen, fjernes også karbonlageret, skriver Nordén.

Problemet forsvinner ikke selv om det dukker opp et nytt tre etter det gamle er borte.

– Et nytt tre vil etter noen år begynne å gro der det gamle sto, men forblir i mange år et veldig lite karbonlager, nettopp fordi treet er så lite. Det tar mange tiår før karbonlageret i det nye treet er like stort som i treet som døde. Derfor blir skogens karbonlager mindre når trær begynner å dø tidligere enn før, fortsetter hun.

Norske trær flest dør ikke naturlig

I Norge er hogst en betydelig faktor. De fleste norske trær hogges nemlig når de er mellom 60 og 120 år gamle – lenge før de egentlig skal dø. Det gjør at bare 2,5 prosent av den produktive skogen i Norge er eldre enn 160 år, ifølge rapporten fra Norsk institutt fra naturforskning.

– I Norge blir omtrent 91 prosent av produktiv skog hugget ned lenge før trærne har nådd alder for naturlig død - selv om de skulle dø tidlig, forklarer Nordén.

Og det er ikke mye skog i Norge som ikke er produktiv.

– Fastlandet i Norge består av 27 prosent produktive skogområder, mens 11 prosent er uproduktive skogområder. Reservater finnes i begge typer skog, forteller Nordén.

– Karbonlagrene i reservater og i uproduktiv skog vil bli påvirket av tidlig tredød. Det er fullt mulig at også noen trær i produksjonsskog vil begynne å vise tegn på aldring før den hogstalderen, skriver hun.

Og når et tre har begynt å vise tegn på aldring, skyter prosessen fart.

– Aldrende trær er mer mottakelige for sykdom og skadedyr. Det vil sette opp farten på tredøden ytterligere, og kan føre til utbrudd av slikt som barkbiller.

– Når du flatehugger en skog, fjerner du karbonlageret som var i det levende treet. Det tar mange tiår før den nye skogen har lagret den samme mengden karbon som den originale, flatehugde skogen hadde. Tidligere tredød har en lignende, avtagende effekt på karbonlageret, ifølge Nordén.

Tror ikke skogen redder verden

Kunnskapen om at trærnes vekst skyter fart, gjør at forskere advarer mot å sette lit til at karbonfangst gjennom skog skal hjelpe oss med å få ned CO2-nivåene i lufta i det lange løp.

– Samfunnet har hatt fordeler av skogenes evne til å ta opp mer karbon, og redusere mengden CO2 i atmosfæren. Men, mengden karbon som tas opp av skogene vil antakeligvis avta når saktevoksende trær som lever lenge blir trær blir erstattet av hurtigvoksende, men sårbare trær, sier medforfatter av studien, Steve Voelker i pressemeldingen.

Nordén mener man i klimadebatten må ta høyde for at skog med tiden kan bli en mindre effektiv kilde til karbonlagring.

– Det er veldig viktig å ta veksthastighet versus livsløp i betraktning når man planlegger tiltak for å begrense klimaendringer. Å stole på økt trevekst som en måte å øke karbonlagre og karbonopptak på, er en kortsiktig strategi, konstaterer hun, og fortsetter:

– Ikke bare på grunn av denne observerte effekten, men også på grunn av risikoen for økt tredød som følge av et mer ekstremt klima i fremtiden; storm, tørke, høye temperaturer som dreper eller svekker trær og gjør dem mer utsatte for sykdom og skadedyr.

Referanser:

Brienen, R.J.W., Caldwell, L., Duchesne, L., m. fl. (2020). Forest carbon sink neutralized by pervasive growth-lifespan trade-offs. Nature.

Kyrkjeeide, Magni Olsen., Bartlett, Jesamine., Rusch, Graciela M., Sandvik, Hanno og Nordén, Jenni. (2020). Karbonlagring i norske økosystemer. NINA.