Skal du være tilstede i oppvaskkummen, eller la tankene svive - det er spørsmålet. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Mindfull oppvask
JEG BARE ELSKER FORSKNING: Får du et lykkeligere liv av å vaske opp? Mamma og vitenskapen strides.
Mødre, ass.
De har en egen måte å være irriterende på. Som mitt eget kjære eksemplar av sorten. Ikke nok med at hun i det lengste insisterte på at vi ikke trengte oppvaskmaskin. Ei stund etter at den velsignede teknologien endelig hadde kommet i hus, utbryter hun:
– Jeg savner oppvasken litt. Jeg synes jeg tenkte så godt når jeg vasket opp.
Hallo.
For min del kunne hun like gjerne ha sagt: Jeg savner den flisa i fingeren, jeg. Eller: Jeg lengter egentlig tilbake til blybasert sminke.
Nå, noen tiår etter, iler forskning henne til unnsetning.
På en måte.
Tilstede i oppvaskkummen
Det er så klart mindfulness-forskere som har gått oppvasken litt nærmere etter i såpeskummet.
De gjorde et forsøk med 50 studenter (som vanlig), hvor én gruppe skulle vaske opp på en mindfull måte (mmm, kjenn duften av såpe, å, så varmt og deilig som vannet er, føle føle, gudbevares for noen glatte tallerkener). De andre skulle vaske opp på vanlig måte.
Hva enn det måtte bety.
Og jammen gjorde ikke den sjelelige tilstedeværelsen i oppvaskkummen underverker, skriver forskerne i tidsskriftet Mindfulness.
Mindre nervøse
De mindfulle studentene hadde 25 prosent mindre nervøsitet og 27 prosent mer inspirasjon etter vaskeseansen.
Jeg bare elsker forskning:
Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål.
Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.
Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom.
På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.
Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller.
Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.
Her finner du alle sammen: Jeg bare elsker forskning.
Hva enn det måtte bety.
Forskerne konkluderer med at en rekke dagligdagse gjøremål muligens kan forvandles til mindfulness-aktiviteter, med positive effekter for sinnet.
Mamma – meg, 1 – 0.
Men vent litt.
Tankevandring = ulykke?
Jeg er villig til å vedde en kasse med ganske god vin på at mamma slett ikke sniffet Sunlight og følte på tallerkenkantene da hun vasket opp. Jeg tipper heller hun lot tankene vandre.
Og dermed er hun på direkte kollisjonskurs med en hel masse forskning.
Tidligere studier sier nemlig at tankevandring er dumt. Det tar fokuset bort fra oppgaven du gjør, og dessuten henger det tett sammen med ulykkelighet. Jo mer tankevandring, jo mer ulykkelig er du.
Slik ser saken i hvert fall ut fra én vinkel, ifølge en artikkel i Psychology Today. Men andre forskere ser den visst fra en annen kant.
Noen undersøkelser peker nemlig mot at trivielle oppgaver utløser tankespinn, assosiasjoner og dagdrømmer som ikke bare gjør kjedelige oppgaver – som oppvasken – utholdelige, men som også stimulerer kreativiteten og evnene til problemløsning.
Akkurat som mamma antydet, med andre ord.
Vinner Mamma?
For en forvirring.
Hva skal jeg nå gjøre hvis jeg må vaske opp? Skal jeg la tankene svive rundt et sted mellom selvmordsbombere, Michael Fassbender og ferien i fjor? Eller bør jeg forsøke å sikre meg redusert nervøsitet ved tvungen tilstedeværelse i såpeskum og tallerkener?
Mitt overfladiske søk på nettet antyder at forskningen ennå ikke har kommet fram til det endelig svaret.
Men hvis et par tiår med oppveksterfaring kan brukes i denne sammenhengen, har jeg en snikende mistanke om hva det blir.
Mamma – vitenskapen, 1 – 0.
