- Finsk-russisk ulv ikke fritt vilt

Den finsk-russiske ulven bør være fritt vilt her i landet, mener Senterpartiets nestleder, men forskere er uenige.

Publisert
Det er sterke meninger om ulv i Norge, og mange føler den som en trussel mot sikkerhet og husdyr. Men bør den være fritt vilt? (Foto: Colourbox)
Det er sterke meninger om ulv i Norge, og mange føler den som en trussel mot sikkerhet og husdyr. Men bør den være fritt vilt? (Foto: Colourbox)

Norge er ikke forpliktet til å ta vare på ulven her i landet, da den ikke er en særegen norsk-svensk art, mener Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiets (Sp) nestleder, leder for partiets programkomité og regjeringens landbruks- og matminister, ifølge NTB.

Å gi lov til å fritt ta livet av arter som ikke bare hører til her, er generelt sett en absurd tankegang, mener seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Hans Christian Pedersen.

I Norge har vi svært få særegne arter – arter som bare finnes her. Pedersen trekker fram et eksempel fra rypenes verden, som er hans forskningsfelt.

- Vi har en underart av lirype som heter smølarype som er såkalt endemisk, som er særegen for Norge. Den finnes ingen andre steder i verden.

Men det betyr ikke at den i større grad har livets rett enn arter som lever her og som også finnes i mange andre land, ifølge ham.

Ville ha veldig få arter igjen

Det finnes mange argumenter for og imot ulv i den norske debatten. Imidlertid er det slik at de aller fleste arter har utbredelser som dekker mange land, ifølge Pedersen.

Vår vanlige lirype som vi har i Norge finnes også i våre naboland Sverige, Finland og Russland, forteller han.

- Hvis vi bare skulle ha de artene som tilhørte et bestemt land, ville det bli veldig få arter igjen i det landet, mener han. Det ville jo si at vi kunne ha tatt livet av alle trekkfuglene våre, noe som generelt sett er en absurd tankegang.

- Dyr forholder seg ikke til grenser, sier Pedersen.

Internasjonal konvensjon

Den skandinaviske ulvebestanden ble utryddet rundt 1970, og dagens bestand stammer fra tre individer som innvandret fra øst på 1980-tallet. Ulven har vært fredet i Norge siden 1973.

I tillegg har det kommet flere dyr til Skandinavia fra den finsk-russiske bestanden i årenes løp. Men hverken disse dyra, eller etterkommerne fra de som innvandret på 1980-tallet, mener Senterpartiet nå at Norge bør ha ansvar for å ta vare på.

Men det er ikke så enkelt som at vi kan bestemme oss for å begynne å ta livet av all ulv.

Norge har ratifisert Bern-konvensjonen som definerer hvordan vi håndterer blant annet ulvebestanden vår, ifølge Terje Bø, som er leder i seksjon for artsforvaltning av vilt, i Direktoratet for Naturforvaltning.

Ulv. (Foto: Morten Günther)
Ulv. (Foto: Morten Günther)

Bern-konvensjonen gir ikke mulighet til fri jakt på ulv, og i den grad man skal jakte, skal unntakene gjøres ut ifra bestemte kriterier fastsatt i lov og forskrift.

I Norge kan det gis mulighet for lisensjakt på ulv i områder der de er i konflikt med sau eller rein. Dette gjøres basert på overvåkningsdata om ulvebestandene. I tillegg kan det gis fellingstillatelser ved akutte skadesituasjoner.

- Vi har et rovviltforlik i Stortinget som sier at Bern-konvensjonen og lov om naturforvaltning skal gjelde, så da forholder vi oss til det, sier Terje Bø til forskning.no.

Ingen særegne norske rovviltarter

Dersom norsk naturforvaltning hadde hatt forpliktelser til å ta spesielt vare på arter kun på grunnlag av at de var særegne for Norge eller for Norge og Sverige, ville man ha vansker med å finne mange arter.

Hvis kriteriet var at arten måtte være særegen norsk, ville man ikke finne en eneste rovviltart som man ikke kunne drepe fritt.

- Det finnes ingen særnorske rovviltbestander.  Alle de store rovdyrartene er svært arealkrevende, og Norge har felles bestander med Sverige og Finland, sier John Odden som forsker på store rovdyr ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han sier også at det ville være oppsiktsvekkende dersom Norge bestemte seg for å fjerne en rovdyrart fra faunaen.

- Resten av Europa bygger opp eller sikrer stabile rovdyrbestander.

Dessuten er størstedelen av de felles Skandinaviske bestandene av både ulv, bjørn, gaupe og jerv i Sverige – ikke i Norge, påpeker han.

Svartelistet vs. uønsket

I argumentasjonen for å tillate fri jakt på ulv, sidestiller Sp-nestlederen ulven med villsvin og mårhund, som er svartelistet som fremmede arter av Artsdatabanken.

Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) er svartelistet som fremmed art i Norge. (Foto: Pkuczynski / Wikipedia)
Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) er svartelistet som fremmed art i Norge. (Foto: Pkuczynski / Wikipedia)

- Ingen arbeider for å opprette egne stammer av mårhund og villsvin i Norge, tvert i mot er de uønskede i den norske naturen. Det bør også den finsk-russiske ulvestammen være, mener Vedum, ifølge NTB.

Svartelista av arter baseres imidlertid på kriterier som ulvebestanden i Norge nok ikke kan sies å møte. 

En fremmed art er en art som spres til nye områder ved hjelp av mennesker. Spredning av de fremmede artene er et globalt problem som kan gi store økologiske konsekvenser og fører til en homogenisering av naturen.

Risikovurderingene baseres kun på økologiske kriterier og inkluderer ikke kriterier knyttet til økonomi, estetikk eller human helse.

Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot økosystemer, planter og dyr på jorda.

For eksempel er villsvinet svartelistet fordi arten innebærer høy økologisk risiko, ifølge Artsdatabanken, som skriver i begrunnelsen:

Det er stor sjanse for permanent etablering i Norge, og at arten er bærer av sykdommer og parasitter, deriblant trikiner. Villsvin har dessuten en påvirkning på plantesamfunn og naturtyper gjennom gjentatt roting og graving i skogen og lysåpninger. For noen stedegne arter er dette negativt.

Ulven er på sin side på Artsdatabankens såkalte Rødliste, altså lista over truede arter, og har status som kritisk truet.