Mathilde Becker Aarseth dro like før jul i 2016 til Irak for å lete etter svar på nettopp dette.

Da var det gått to og et halvt år siden Abu Bakr al-Bagdhadi erklærte opprettelsen av Den islamske staten (IS) og utropte seg selv til kalif, øverste leder for verdens muslimer.

Det skjedde i al-Nuri-moskeen i Mosul, Iraks nest største by. Og dit dro Aarseth.

Trykket stemning

IS tok kontroll over store områder i Irak og Syria. På sitt mektigste forsøkte organisasjonen å styre en befolkning på opptil 8 millioner mennesker. Inkludert millionbyen Mosul.

Mathilde Becker Aarseth oppsøkte flyktningleirene utenfor. Der gikk hun fra telt til telt for å høre hva folk hadde å fortelle.

– Jeg møtte folk fra alle sosiale lag som hadde flyktet fra byen, forteller hun.

Da hun kom tilbake i 2018 var IS drevet ut av Mosul. Dermed kunne forskeren også ta seg inn i selve byen for å gjøre intervjuer.

– Stemningen var trykket. De jeg møtte i 2018 hadde levd under terrorregimet så lenge at de var blitt redde for å si noe verken positivt og negativt om IS. Folk kunne bli henrettet uten lov og dom for å være IS-tilhengere. Samtidig var IS-medlemmer fortsatt til stede i byen.

I forrige uke disputerte hun med en doktorgradsavhandling ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

En velorganisert stat – eller?

Aarseth er statsviter og var særlig interessert i den politiske delen av IS sitt ekstreme prosjekt. Hun ville forstå hvordan den islamske staten organisasjonen utropte, hadde fungert i praksis.

IS er ofte blitt framstilt som et velorganisert samfunn styrt av lover, byråkrati og ideologi.

Store mengder byråkratiske dokumenter produsert av IS kunne tyde på at de lagde en systematisk og sofistikert stat. Men forskeren oppdaget noe annet.

Hun fant at det var en sterk kontrast mellom bildet av den velorganiserte staten som gruppa forsøkte å tegne av seg selv – og virkeligheten.

Sterke intervjuer med leger

De sterkeste skildringene av livet på innsiden av IS-staten fikk Aarseth da hun snakket med leger som hadde levd og arbeidet i Mosul under okkupasjonen.

IS tok over hele helsesystemet. Legene jobbet tett på islamistene og måtte ta direkte ordre fra dem.

Legene opplevde at mange innbyggere døde på grunn av forskjellsbehandling.

Les også

Hun har besøkt «landets farligste menn» i fengsel. De var ikke helt som hun hadde trodd.

– Helsesystemet var viktig for å behandle sårede IS-krigere. Men det var også en viktig del av organisasjonens propaganda overfor sivilbefolkningen. De framstilte helsesystemet som universelt og tilgjengelig og at de hadde moderne utstyr og leger som kom fra hele verden for å støtte IS og yte god helsehjelp til alle innbyggerne.

Men virkeligheten var annerledes.

Leger og andre helsearbeidere Aarseth intervjuet fortalte om et todelt helsesystem. Ved inngangen til sykehusene ble folk spurt om de var «brødre» eller ikke. Det bestemte hva slags helsehjelp du fikk.

– Dette gikk på akkord med helsepersonells etikk, om at du skal hjelpe den som har størst behov først og gjøre det du kan for å redde liv. Mange opplevde at folk, også barn, døde på grunn av at IS-medlemmer fikk førsteprioritet, forteller Aarseth.

Tildekking gjorde arbeidet vanskelig

IS brukte også sykehusene ideologisk.

Leger og sykepleiere fikk nye kleskoder. Kvinnelige leger måtte arbeide bak heldekkende ansiktsslør og med svarte hansker.

Mannlige og kvinnelige leger fikk ikke lenger jobbe sammen.

Tildekkingen gjorde arbeidet vanskelig for de kvinnelige legene og sykepleierne. De kunne ikke snakke direkte med en mannlig kollega eller pasient.

Flere beskrev det absurde i å forholde seg til disse reglene når de forsøkte å redde liv, og det var krig på alle kanter, forteller Aarseth.

– En lege fortalte meg om en ung kvinne som kom inn på sykehuset etter et bombeangrep og ble sendt ut igjen fordi hun ikke hadde riktig klesdrakt. En annen ung jente døde fordi det ikke var en kvinnelig lege til stede da hun kom inn etter et bombeangrep. Hun kunne ikke behandles av en mann.

Legene fikk også et grundig innblikk i hvordan jesidikvinner ble behandlet som sex-slaver.

– Mange leger jeg møtte var dypt traumatisert av det de hadde sett og av at de ikke kunne hjelpe, forteller forskeren.

En del var positive i begynnelsen

I en periode på syv måneder etter at IS tok over, var det mulig for folk å flykte fra Mosul. 400 000 mennesker flyktet i løpet av de første par månedene. Under og etter militæroperajonene mot IS flyktet enda 400 000.

De som ikke gjorde det, ble igjen av flere årsaker.

Noen hadde ikke ressurser til å flykte.

En del var også var positive til at noen endelig tok styringen i Mosul etter lang tid med konflikt.

Sunnimuslimene, som dominerer i byen, hadde lenge følt seg undertrykt av den irakiske hæren. Det hadde vært lovløse tilstander der lenge før IS kom. Flere voldelige grupper hadde forsøkt å kontrollere befolkningen med mafia-taktikker. Sentrale myndigheter var ikke til stede og folk var desperate etter å få orden.

Dette utnyttet IS. De fremstilte seg som de som skulle redde sunniene fra det sjiamuslimsk-ledede regimet i Irak. Sivilbefolkningen ble lovet gode offentlige tjenester og lov og orden.

– Veldig få var enige med IS sin ekstreme tolkning av islam. Likevel var ganske mange positivt innstilt i begynnelsen.

Men IS styrte med en sånn brutalitet at de fort mistet mange av tilhengerne sine i sivilbefolkningen, selv om de fleste i Mosul er konservative muslimer. Folk reagerte spesielt på forfølgelsen av minoriteter. Noen av dem ble regelrett slaktet ned av IS.

De som ble igjen i byen måtte ofte ta grusomme valg. Skulle de støtte IS for at barnet deres skulle få helsehjelp?

En del kalte seg «brødre» nettopp av den grunn, mener Aarseth.

Motstand fra lærere og foreldre

Sivile i de IS-kontrollerte områder er ofte blitt framstilt kun som ofre. Men de hadde en del påvirkning på det som skjedde, ser Aarseth. Særlig kommer dette til uttrykk i intervjuene hun hadde med lærere, universitetsprofessorer og foreldre til skolebarn.

Skolene og universitetene var en stor og viktig del av IS sitt ideologiske prosjekt.

Neste generasjon IS-tilhengere skulle utdannes. Lærerne ble satt til, frivillig eller under tvang, å utvikle et IS-korrekt pensum på alle nivåer.

Noen fag – som kunst og gym – ble fjernet fordi de var «uislamske».

IS møtte mye motstand i dette prosjektet, mener Aarseth.

Måtte legge planen på hylla

Sivilbefolkningen i Mosul startet en uorganisert boikott av det nye skolesystemet.

– Mosul har en sterk utdanningstradisjon. Folk har vært stolte av skolene sine. Det gjorde at IS møtte sterk motstand både blant lærere, studenter og foreldre, forteller forskeren.

– En stor del av foreldrene boikottet prosjektet. De sendte ikke barna sine på skolen, fordi de mente at IS sin undervisning var stikk i strid med deres egne verdier. De var også bekymret for at barna skulle la seg påvirke av organisasjonens voldelige ideologi. Det førte til at barna gikk uten utdanning. Foreldrene syntes det var bedre enn at de skulle læres opp i IS-ideologi.

Denne boikotten førte til at hele IS-planen måtte legges på hylla. I stedet ble de fleste skoler og universiteter stengt.

Viktig bidrag til forskningen

Erling Lorentzen Sogge er en av få forskere som har fått adgang til de innerste kretser i den største og viktigste palestinske flyktningleiren i Sør-Libanon, Ein el-Hilweh. Dette skrev Dagbladet om i januar i år.

På epost fra feltarbeid på Vestbredden skriver han til forskning.no at Aarseths avhandling er et viktig bidra til forskning som viser at religiøse grupper må forholde seg til en sekulær verden.

– I forskinga har væpna islamistiske/jihadistiske grupper vorte behandla på ein annan måte enn sekulære eller reint nasjonalistiske opprørsgrupper. For å sette det litt på spissen har det vore ein tanke om at ein må gå til Koranen for å forstå korleis desse religiøse aktørane tenker.

– Det å forstå ideologiske og teologiske program er essensielt, men i dette nærmast einsidige fokuset på ideologi er det ein fare for at ein gløymer at jihadistgrupper, slik som andre opprørsgrupper, må forholde seg til den verkelege verda, skriver Sogge.

Han skriver at det har vært en tendens til å glemme at jihadister også er svært pragmatiske og at idelologi, når det kommer til stykke, alltid kan tøyes, omdefineres og justeres slik at det gagner aktørene det gjelder.

Aarseths tilgang til informanter og hennes detaljerte etnografiske analyser gjør arbeidet hennes svært verdifullt, ifølge Sogge.

Mange sår skal leges

Store deler av Mosul, særlig gamlebyen der IS lenge hadde kontroll, ligger nå i ruiner.

Byen har tidligere vært en smeltedigel av etniske grupper. Noen kommer nå sakte tilbake, til og med jesidier og kristne dukker opp. Men tilliten mellom gruppene er mindre enn noensinne, mener Aarseth.

– Det er vanskelig å komme tilbake til et område hvor noen av dine tidligere naboer viste seg å bli IS-tilhengere og kanskje tok eiendommen fra dem som dro.

Det offentlige tjenestetilbudet er mye dårligere nå enn da IS kom til byen.

Sykehusene er bombet i stykker. Folk har liten tillit til irakiske myndigheter, soldater og politi. Enda mindre enn de hadde før krigen mot IS.

Likevel finnes det ett lyspunkt i Mosul, mener forskeren.

Manglende politisk styring av byen har skapt et stort, frivillig grasrotengasjement for å bygge opp igjen Mosul.

– For eksempel ble hele universitetsbiblioteket ødelagt og plyndret. I ettertid har ungdomsorganisasjoner samlet inn bøker for å bygge det opp igjen. De har fått inn mange tusen bøker fra hele verden til biblioteket.