IS-sympatisørene mener kvinner bør dekke seg til og støtter bruk av plagget nikab. Nikab er også i bruk blant langt flere enn disse.
IS-sympatisørene mener kvinner bør dekke seg til og støtter bruk av plagget nikab. Nikab er også i bruk blant langt flere enn disse.

Europeiske kvinner som støtter IS føler seg fremmede i eget land

På nettet dyrker de utenforskapet sammen med likesinnede, viser en tolkning av Facebook-profiler i Europa.

Publisert

De kaller seg «moren til hellig krig» og har profilbilder som viser kvinner i nikab, IS-flagget, paradislignende landskap og sitater fra ekstreme islamister.

Unge europeiske kvinner diskuterer hvordan de kan leve slik terrororganisasjonen IS krever.

– De er veldig opptatt av ting som for folk flest kanskje ikke er så viktige. Kan man ha fargede skolisser? Nei, de må være svarte. Kan man nappe øyebrynene? Nei, det kan man ikke, sier språkforsker Anne Birgitta Nilsen, professor ved OsloMet.

Hun har studert rundt 250 Facebook-profiler til kvinner som viste sin støtte til IS i 2014–17.

– De er drevet av en bokstavtro religion som regulerer livet i detalj. Kanskje det kan være trygt og behagelig å slippe å ta disse avgjørelsene som vi tar hver eneste dag. Og så skaper det fellesskap at alle er enige om hvordan ting gjøres.

Ingen norske

Vennelista er ganske snever, noe som kan tyde på at profilene er opprettet for å finne likesinnede. Heller ikke på nett aksepterer de venner av motsatt kjønn.

Ut fra valg av språk bodde kvinnene trolig i Nederland, Belgia, Tyskland og Storbritannia.

En sa hei fra Antwerpen og spurte om noen der hadde lyst til å bli kjent.

Ingen av kvinnene var tilsynelatende i Norge.

– Det er veldig få slike norske profiler, og det ville blitt vanskelig å anonymisere, sier Nilsen.

En fremmed

Det arabiske ordet «ghurba» går igjen i Facebook-profilene. Det betyr fremmedgjøring og har blitt brukt av IS for å skildre en fremmed blant vantro.

Kvinnene føler seg trolig fremmede i samfunnene de lever i, som er bygget på andre verdier og normer enn de selv har.

- De snakker mye om hvor vanskelig det er å leve i landene de bor i, blant annet på grunn av nikabforbud og sykehus der menn og kvinner går om hverandre, sier Nilsen.

Men forskeren tror opplevelsen til kvinnene handler om mer enn religion.

– Noen av dem som tiltrekkes av ekstreme miljøer, føler seg litt utenfor eller annerledes. De får ikke helt aksept i samfunnet, sier hun.

På nettet finner de andre som også føler det slik. Sammen dyrker de utenforskapet.

– Det tror jeg er tiltrekkende for disse kvinnene. Hvis man føler at man har mislykkes litt i samfunnet, kan man bli fortalt at det er helt normalt for de fleste av oss. Det blir omdefinert til noe som er bra, sier Nilsen.


Kan bli isolert

– Noen av dem som tiltrekkes av ekstreme miljøer, føler seg litt utenfor eller annerledes, sier språkforsker Anne Birgitta Nilsen.
– Noen av dem som tiltrekkes av ekstreme miljøer, føler seg litt utenfor eller annerledes, sier språkforsker Anne Birgitta Nilsen.

Kvinnene blir tatt godt imot hos sine medsøstre.

– Hvis noen jenter snakket om at det var ugreit hjemme, var det raskt noen som kunne hjelpe til med å finne et annet sted å bo, sier Nilsen.

Det kan være mange grunner til at kvinnene søker dette fellesskapet.

Andre forskere har pekt på ulike typer mennesker som trekkes mot ekstremisme, fra den sosialt mistilpassede til den spenningssøkende og den politisk religiøse.

Kvinnene sier at de føler seg forfulgte på grunn av sin tro. De mener alle andre, også muslimer som ikke følger reglene deres, er vantro.

– De mener de som rettroende er de eneste som har skjønt hvordan man skal leve livet sitt. Det gjør nok at de føler seg veldig spesielle, sier Nilsen.

Men dette kan også være farlig, mener hun.

– Jeg tror det kan drive ungdommene lenger inn i ekstremismen. Det kan lede til isolering når man blir anbefalt å bare være sammen med folk som har samme oppfatninger.

Romantiserer martyrdøden

Nilsen regner med at kvinnene er ungdommer og unge voksne. Den yngste sa hun var 14 år.

– Ut fra samtalene virket de litt umodne. Det var en del snakk om forlovelser. De er opptatt av romantikk som andre unge kvinner, men velger andre typer menn. En hellig kriger er flott, en man kan være stolt av.

Men hun vet ingenting om dem som står bak profilene. Profilene er anonyme, og Nilsen har verken sjekket om det de sier om seg selv er sant eller om de lever som de preker.

Professoren er uansett ikke så opptatt av hvem kvinnene egentlig er. Hun forsker på hvordan de framstiller seg selv.

– De forholder seg til normene som gjelder og prøver å framstå som troverdige for å få innpass i gruppa, sier hun.


Syria var drømmelandet for kvinnene i studien da terrorgruppa IS hadde kontroll. I 2014 hang det plakater i Raqqa som fortalte kvinner at de måtte dekke seg til.
Syria var drømmelandet for kvinnene i studien da terrorgruppa IS hadde kontroll. I 2014 hang det plakater i Raqqa som fortalte kvinner at de måtte dekke seg til.

Drømmer om Syria

Noen sier de bruker det heldekkende plagget nikab og forteller om mye sjikane på gata.

– Det krever mot å bære et slikt plagg, sier Nilsen.

De fleste ser ut til å være oppvokst i Europa. De skriver de europeiske språkene de bruker svært godt.

De kaller seg ofte migranter. Men da sikter de ikke til seg selv som innvandrere i det landet de bor i, men til et ønske om å utvandre til den såkalte islamske staten (IS) i Syria.

Dette var på et tidspunkt da IS hadde kontroll over betydelige deler av Syria. I dag er det lite igjen.

– Noen av dem reiste nok til Syria. De postet i alle fall bilder derfra, blant annet fra elvebredder med kommentarer om at det var fint der, sier Nilsen.

– Jeg har inntrykk av at de som reiste, ble beundret av de andre. Men jeg tror det var veldig få som hadde planer om å dra selv om de hadde stor interesse for IS.

Forsvant fra Facebook

Facebook-profilene hun studerte, er tause nå. Mange av dem er forsvunnet, andre har ingen aktivitet etter 2017.

Noen kan ha flyttet seg over til andre plattformer, som meldingstjenesten Telegram.

Nilsen har sammen med kolleger i det siste søkt systematisk etter IS-sympatisører fra Europa på både Facebook og Twitter.

De fant ingen fra Norge, og få i andre land etter at de to selskapene bestemte seg for å rydde opp og legge ned slike sider. Men ekstremistene er nok fortsatt på nett.

Nilsen har bare forsket på åpne profiler. Det gjør forskningen vanskelig at hun ikke kan studere lukkede fora, mener hun.

– Jeg vet ikke om kvinnene har reist til Syria, om noen har oppdaget aktiviteten deres eller om de bare har mistet interessen. Men jeg vil tro at en del syntes det var spennende en stund, og så fant de mening et annet sted.

Referanse:

Anne Birgitta Nilsen: European female supporters of the islamic state: A multimodal discourse analysis of their Facebook profiles. Nordic Journal of Religion and Society, vol. 33, nr. 1, 2020. Sammendrag.