Annonse
Visjonen om et metavers er virtuelle sammenkoblede verdener i 3D der alle kan være i samtidig.

Blir det noe av metaverset?

– Metaverset peaket veldig i 2021. Det var på samme tid som man også hadde en kryptoboble, sier Hanne Sofie Lindahl. Kan det fortsatt bli noe av et internett du opplever å være inne i?

Publisert

Begrepet metaverset ble først brukt av Neal Stephenson i romanen «Snow Crash» i 1992.

Forfatteren skrev om en digital verden man kunne tre inn i ved å ta på seg en brille.

I form av en avatar kunne man ta seg fram i en by utformet langs en 100 meter bred vei rundt en elles svart planet.

I en annen bok, «Ready Player One», utgitt i 2011, skrev Ernest Cline om en kriserammet verden der mange isteden brukte tid i det virtuelle spillet Oasis ved bruk av VR-utstyr.

Vil virkeligheten i fremtiden nærme seg disse science fiction-fortellingene? Kommer folk til å treffe hverandre, spille og shoppe i et «metavers», sammenkoblede virtuelle 3D-verdner?

Et internett å være i

Noen selskaper har allerede gjort forsøk på å realisere ideen.

Hva metaverset er eller skal bli, kommer an på hvem du spør. Teknologiselskaper har beskrevet det litt ulikt ut fra hva de satser på, men de har noen fellestrekk.

Det skriver Teknologirådet i en rapport som ble sluppet i slutten av fjoråret. Rapporten er laget i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter.

– Det er snakk om et internett i utvikling, et internett som går fra å være noe du scroller på og ser på, til å være et internett du opplever å være i, sier Hanne Sofie Lindahl, prosjektleder hos Teknologirådet.

Man kan tenke på det som et internett i 3D. Du kan få følelsen av å være i tjenester eller spillverdener ved hjelp av VR- og AR-teknologi.

VR og AR

  • VR står for virtuell virkelighet. Det er utstyr som gir en illusjon av at du er et annet sted. VR-briller foran øynene gjør at det ser ut som du er i et annet miljø, i tillegg spilles det av lyd. Ved hjelp av drakter og hansker kan det i fremtiden også bli mulig å føle trykk som forsterker illusjonen.
  • AR står for augmented reality eller utvidet virkelighet. Da legges virtuelle elementer oppå det du ser i den virkelige verden. Med en AR-brille vil man kunne se virtuelle elementer, som en veibeskrivelse, samtidig som man ser veien.

Sammenhengende

Videre er tanken at metaverset skal henge sammen. Litt som å hoppe fra en nettside til en annen skal du kunne dra fra sted til sted med avataren din i metaverset.

– Du skal kunne være på jobb i det ene universet, gå på kino i den andre og shoppe i det tredje, sier Lindahl.

– Du skal kunne gjøre dette samtidig som alle andre, som jo innebærer en helt vanvittig datakraft som vi ikke er i nærheten av å ha i dag.

Vekker ikke begeistring

Ideen ble for alvor kjent da Facebook skiftet navn til Meta i 2021.

Navnebyttet skulle reflektere at moderselskapet skulle satse på å utvikle metaverset.

Sjefen, Mark Zuckerberg omtalte visjonen som en etterfølger av mobilt internett.

Meta har lansert «Horizon Worlds», en VR-spillplattform som er ment som en prototype av metaverset. Enorme summer er brukt på prosjektet, men mottakelsen har ikke vært spesielt god.

Grafikken i spillet er kritisert for å være enkel, avatarene er beinløse og spillet har vært plaget av feil. Antallet som bruker appen har vært lavere enn Meta håpet i 2022, ifølge Business Insider.

– Det har ikke gått veldig bra med «Horizon Worlds» når man ser på brukertallene. Det var litt snakkis i fjor at selv ikke Meta-ansatte har lyst til å bruke det, sier Lindahl.

Film fra inne i Horizon Worlds for et år siden, laget av Meta.

Kryptoverset?

Også andre har prøvd seg.

Det er to grove skiller mellom de som har koblet seg på ideen om metaverset, sier Joakim Vindenes.

Han har nylig fullført en doktorgrad om VR ved Universitetet i Bergen. Han driver også en blogg og YouTube-kanal om VR.

– Det ene har å gjøre med kryptovaluta og blokkjede-teknologi, sier Vindenes.

Her har man en tanke om at metaverset skal være desentralisert.

– Man bruker blokkjede-teknologien til å lage noe hvor det ikke er en sentral aktør som får bestemme hva som skal være der, det er brukergenerert.

Eksempler på slike virtuelle verdener er «The Sandbox» og «Decentraland».

– Her kombineres metavers-hypen med kryptohypen, som var sterkere for litt siden enn nå.

I «Decentraland» kan du bygge, leie ut og selge eiendommer og annet med kryptovaluta, skriver Teknologirådet i sin rapport.

«The Sandbox» er mer spillbasert, men også her kan man kjøpe og selge. «The Sandbox» ble kjent da naboeiendommen til artisten Snoop Dogg i plattformen ble solgt for 450.000 dollar.

I dag er det svært få brukere på begge plattformene, ifølge rapporten.

– Forsøk på kupp

– På andre siden har vi Meta sitt forsøk på å kuppe konseptet, sier Vindenes.

– De fokuserer på VR som inngangen og har sin forståelse av hva et metavers vil være, som selvfølgelig er veldig sentralisert. Litt som at Facebook-kontoen din blir til en omsluttende virkelighet.

Han påpeker samtidig at det Meta egentlig lanserte når de byttet navn, var en framtidsvisjon.

– Det var ikke snakk om at dette er tilgjengelig nå. Det er noe de ønsker å jobbe mot. At folk skal begynne å jobbe i VR og gjøre alt mulig i VR. Det var mer en visjon for selskapet de presenterte, enn at dette er «Horizon Worlds», som egentlig er en enkel sosial VR-app.

Han ser ikke bort ifra at det kan være gode utsikter for Meta på dette feltet i fremtiden.

VR-chat

Det finnes også andre som har forsøkt seg på å skape en sosial VR-verden.

– Man har levende, dynamiske, sosiale VR-verdener, men det er ikke «Horizon Worlds», mener Vindenes.

Han trekker frem VRChat som et eksempel på en sosial VR-plattform som fungerer godt.

– Folk kan lage sine egne virtuelle verdener og avatarer, og det er rett og slett ganske fint å bruke det. De har faktisk et ganske stort samfunn av brukere. Det er et veldig lite selskap og et lite team som står bak.

Trailer for en dokumentar fra HBO Max som er filmet i VR-chat.

Stor popularitet

Det finnes også spillverdener som har trekk fra det vi kalle et metavers. De spilles for det meste uten VR-briller.

Spill som «Minecraft», «Fortnite» og «Roblox» har alle mange millioner månedlige brukere og er sosiale. I «Fortnite» er det blant annet arrangert konserter med kjente artister der man kunne delta med avataren sin.

«Roblox» er en spillplattform som er populær blant barn. Spillere kan selv utvikle spill på plattformen. En egen valuta som heter Robux kan kjøpes for ekte penger og brukes til å kjøpe virtuelle gjenstander eller spill.

Roblox har blitt svært populært blant barn.

Kryptokrasj og Chat GPT

Men kommer metaverset til å bli noe av eller var det bare en flopp?

– Metaverset peaket veldig i 2021. Det var på samme tid som man også hadde en kryptoboble, sier Hanne Sofie Lindahl.

I 2021 og 2022 ble det puttet masse penger inn å utvikle metaverset. Nå har engasjementet dalt.

– Det føles nesten allerede som at metaverset er over, sier Lindahl.

– Det handler litt om at krypto har krasjet og at tech-bransjen har måtte håndtere tøffe økonomiske tider og masseoppsigelser. Det handler også om at kunstig intelligens i form av store språkmodeller, som ChatGPT bygger på, har tatt over scenen og er det nye store.

Vindenes er enig i at hypen tydelig har dalt. Personlig synes han ikke det gjør så mye. Det foregår likevel spennende ting på VR-feltet, synes han.

Noe folk vil ha?

Fremdeles sliter produsenter med at relativt få skaffer seg VR-headset, og at folk kanskje fort går lei.

– Man sliter med å knekke koden og gjøre VR til noe som er for alle, sier Hanne Sofie Lindahl.

– Kanskje har Meta aldri helt tenkt over om metaverset egentlig er noe folk vil ha.

Det ryktes at Apple jobber med et mixed reality headset som både har VR og AR. Men når det eventuelt kommer ut, vites ikke.

Joakim Vindenes tror bruken av VR-briller kan ta seg opp i fremtiden.

– Den viktigste faktoren, slik jeg ser det, er komfort. Det skal være behagelig å ha på seg og over tid.

Han tror VR har potensial for å være et nyttig verktøy, spesielt sosialt.

– Følelsen av sosial tilstedeværelse er veldig god og effektiv. Man kan finne på ting sammen. Fremdeles ett godt stykke igjen til å kunne arbeide i VR.

En fordel med VR er at det er lettere og billigere å lage virtuelle gjenstander en fysiske, fortsetter han. Man kunne for eksempel sittet på et VR-kontor med flere store skjermer å jobbe på, som ikke finnes i virkeligheten.

Jobbmøte i metaverset?

– Gir kanskje mest mening i spill

Lindahl sier at når det gjelder virtuelle plattformer, så er det spill som er størst og i vekst.

– For eksempel har «Roblox» over 200 millioner månedlige brukere, hvor så mange som sju av ti er under 16 år. Så alle barna er på «Roblox».

I Norge er over halvparten av ni- og ti-åringer på «Roblox», ifølge en artikkel fra Barnevakten.

– Det er i nettspill at de virtuelle verdenene kanskje gir mer mening. Og det er masse penger å tjene på det, sier Lindahl.

For eksempel har Epic Games, som står bak «Fortnite», har gått sammen med Lego for å lage et slags metavers for barn. Det kunngjorde Epic Games i fjor.

Også de store teknologiselskapene satser nå på spill, fortsetter hun.

Nye personvern-utfordringer

Slik det er nå, ser det ikke ut til at det store metaverset hvor alle vil være, blir noe av, synes Lindahl.

– Men jeg tror vi vil komme til å se en enorm utvikling innenfor nettspill og det at skillelinjene mellom spill, film og sosiale medier blir mindre.

Hvis det blir slik at oppslukende VR-verdener øker i popularitet, kan det ha problematiske sider som en må følge med på, mener Lindahl.

– Da særlig knyttet til personvern. Utstyret du tar i bruk kan føre til mye mer datainnsamling, sier hun.

– Utstyret kan måle bevegelsene dine, kroppstemperaturen, øyebevegelsene dine og brukes til å måle emosjonell respons. Kanskje kan det misbrukes hvis dataene havner på avveie eller brukes til å dytte folk i retning av å kjøpe et produkt.

Andre aspekter hun trekker frem, er ugjennomsiktige algoritmer, manipulering og desinformasjon.

– Det er mange ting å ta tak i. Særlig når man også vet at det er barn og unge som får teste teknologien først. At de er prøvekaniner inn mot neste generasjons nett, er et kjempeproblem.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS