På begynnelsen av 2000-tallet, i forskning.nos første år, fikk vi ofte klager fra leserne om vi brukte Wikipedia som kilde i artiklene våre. Denne kritikken får vi aldri lenger. Nå blir nettleksikonet brukt som kilde i alle medier.

Betyr det at Wikipedia har blitt bedre? Eller har folk blitt slappere på kildekritikk?

Vi har snakket med en Wikipedia-veteran, Wikimedia Norge, forskere og Gerd-Liv Valla som fant feil i artikkelen om henne selv.

Skrives på dugnad

Wikipedia er en form for dugnad. Det finnes ingen sjefer, ingen mellomledere eller redaktører. De som lager innholdet på Wikipedia, gjør det uten lønn, på fritiden, fordi de har lyst.

I august 2022 var det 33o aktive brukere, altså skribenter med innlogging, på Wikipedia. Totalt er det over 1.000. Men det er også mulig å legge inn og endre på artikler helt anonymt.

Noen av skribentene har status som administratorer.

Morten Olsen Haugen er en av dem. Det gir ham flere rettigheter enn de andre brukerne, men ikke mer formell autoritet.

– Vi er en gruppe på 60-70 administratorer. Vi sletter artikler eller låser dem for videre redigering. Vi utestenger også brukere, sier han.

Haugen er en av veteranene på Wikipedia og har skrevet artikler i 17 år.

– Er ofte skikkelig god

Han jobber på Wikipedia hver dag, mest privat, men også noen ganger gjennom jobben i Trøndelag fylkeskommune.

– Jeg bruker nok en halvtime på fritiden hver dag.

Han skriver nye artikler eller endrer på gamle. Han gir råd, veileder og diskuterer med andre brukere. Og han sletter tekst.

Wikipedia er ofte skikkelig god, ifølge Haugen.

– De beste artiklene på Wikipedia ligner på forskningssjangeren som heter litteraturstudier. Du går gjennom alt som har vært skrevet før og trekker ut det viktigste.

– Andre artikler er tendensiøse og partiske, mens andre igjen er ufordøyd kunnskapsimport, sier Haugen.

Feil om Valla

Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla er ikke fornøyd med kvaliteten på Wikipedia.

For noen år siden ble hun spurt av en journalist i NRK om hvorfor hun ble ekskludert av SUF. For det sto på Wikipedia.

SUF var ungdomsorganisasjonen til det som i dag er partiet Rødt.

Valla skjønte ikke spørsmålet. Hun har da aldri vært medlem av SUF. Man blir ikke kastet ut av en organisasjon man ikke er medlem av.

Hun var tvert imot svært uenig med SUF den gangen og ble senere medlem av en annen radikal organisasjon.

– Jeg forsøkte å kontakte Wikipedia for å rette opp feilen. Men det var helt umulig, sier Valla til forskning.no.

Hun forsøkte å finne noen som var ansvarlige, men fant verken kontakttelefon, administrasjon eller ledere av noe slag.

Feilen levde videre

Til slutt fikk hun tak i en administrator. Han forklarte at det var vanskelig å rette opp ting, fordi andre brukere endret informasjonen tilbake.

– Det har gått flere år, men feilen er fortsatt ikke rettet opp, sier Valla.

– Når de gjør så grove feil i en sak jeg kjenner godt, hvordan kan jeg stole på innholdet i andre artikler, spør hun.

I forrige uke ble hun igjen spurt av en journalist om SUF-medlemskapet.

Når forskning.no nå sjekker Valla-artikkelen på Wikipedia, står det ikke lenger noe om SUF. En av skribentene rettet det opp etter å ha lest det siste intervjuet, der Valla forteller om feilen.

Lærer kildekritikk

Det viktigste med Wikipedia er at det lærer folk kildekritikk, mener Morten Olsen Haugen.

–Før internett vurderte vi tekster etter hvem som hadde skrevet dem og hvor de var publisert. Når en professor skrev kronikk i Aftenposten, stolte vi på innholdet. Men vi leste et innlegg i Klassekampen av en person uten tittel annerledes, som et partsinnlegg.

Vi stolte på offentlige utredninger, men var mer skeptiske til en bok fra Pax forlag.

- På Wikipedia står alle disse tekstene sammen. Du må vurdere teksten etter at du har lest den, sier Haugen.

Gymlæreren lukter vondt

Det hender at folk bruker Wikipedia til svertekampanjer.

– Vi har hatt mange sånne, som når det står at en kjent politiker er pedofil eller andre falske rykter. Administratorene fjerner åpenbar og banal vandalisme så fort vi kan, sier Morten Olsen Haugen.

Sånt har dukket opp på artikler for videregående skoler.

– Det står for eksempel at en gymlærer på skolen lukter vondt eller at rektor er herskesyk. Da sjekker vi IP-adressen og ser at det er noen på skolen, antagelig elever, som har lagt inn teksten. Da sperrer vi den adressen for inntil ett år, sier Haugen.

Åpenbart hærverk er lett å fange opp, ifølge Haugen. Det er verre med dem som er mer subtile.

– Hvis de ikke er banalt ufine, tar det lengre tid for oss å oppdage det. Det kan være brukere som har en agenda, men stort sett skriver greie tekster. Du skal være en presis kirurg for å fjerne svulster i friskt vev, sier han.

– Vi har noen få bidragsytere som liker å jobbe med slikt, men de fleste av oss vil ikke bruke kveldene på å finjustere og kontrollere om andre legger inn tekster med tendens, sier Haugen.

Ansatte

Skribentene på Wikipedia er ikke organisert på noen måte, men de samarbeider.

– Som skribent opererer jeg i et slags team med rundt 50 personer som jeg kan spørre om råd eller snakke med. Dette er folk som skriver om ting som jeg også er opptatt av, sier Haugen.

Det meste foregår digitalt, men de møtes innimellom. Det kan være en tur på puben eller gjennom Wikimedia Norge.

For det finnes en sentral organisasjon. Elisabeth Carrera er daglig leder i Wikimedia Norge, som har tre ansatte.

– Men vi har ingenting med innlegging og redigering av innholdet å gjøre, sier hun til forskning.no.

Wikimedia Norge støtter opp om de frivillige skribentene med kurs og prosjekter. De jobber for å få opp et mangfold av temaer og stemmer på Wikipedia og med å tette kunnskapshull i nettleksikonet.

forskning.no har spurt forskere og fagfolk om å vurdere artikler på Wikipedia. Temaene er tilfeldig valgt ut. Resultatet kan du lese i boksene under.

Når forskningen spriker

Ifølge Haugen er det både forskere og fagfolk som skriver på Wikipedia. Noen av dem gjør det anonymt. Men de forstår ikke alltid sjangeren.

– De kåserer gjerne og framsetter vurderinger med bruk av sin personlige autoritet. De forstår ikke at tekstene skal være nøytrale. De kan også hevde at en studie er feil, uten å belegge det med kilder, sier Haugen.

All informasjon skal i prinsippet belegges med kilder - ofte forskning.

– Vi er bevisst på at vi ikke skal plukke ut enkeltstudier, men heller se på kunnskapsoppsummeringer. Om forsker A setter fram en teori og forsker B legger fram en annen, så skal vi vekte begge standpunktene, sier Wikipedia-veteranen.

Skribentene skal ikke legge for stor vekt på enkeltstudier, som små studier som viser at homeopati virker eller at psykedeliske sopper har medisinsk effekt. De vil heller bruke kilder som oppslagsverk og samlet kunnskap, slik som kommer i veiledere fra helsemyndighetene, ifølge Haugen.

Selv om Wikipedia har prinsipper og idealer, blir de ikke fulgt av alle skribentene.

– Det finnes jo ingen sentrale redaktører, alt på Wikipedia publiseres i sanntid, sier han.

Nye brukere sjekkes

Nye artikler får en fargekode - med egen farge for nye og uerfarne brukere. Da går administratorene gjennom og sjekker om artikkelen eller informasjonen er relevant.

– Vi ser for eksempel at det er lagt inn en ny artikkel om en forfatter. Da sjekker vi om forfatteren har gitt ut bok på et etablert forlag. Hvis det stemmer, blir artikkelen stående. Om det er en person som har gitt ut bok på eget forlag, blir artikkelen slettet.

Det samme gjelder band og musikere. Det er mange som vil bli mer synlige gjennom en artikkel på Wikipedia. Men de må ha kontrakt og plateutgivelser for å bli stående.

Skryt skal fjernes

Haugen holder også kurs for potensielle brukere, som for eksempel ansatte på NTNU.

– Kursene handler om hvordan de bør skrive og samhandle på Wikipedia.

Men forskningsinstituttene kan ikke omtale seg selv som fremragende med høy faglig kvalitet.

– I løpet av en uke fjerner jeg like mye tekst som jeg legger inn. Det kan for eksempel være institusjoner som skryter av seg selv. Men vi rekker ikke å ta bort alt skryt i bisetninger. Vi er litt bakpå, sier Haugen.

Morten Olsen Haugen skriver også artikler på Store norske leksikon.

Glad i Wikipedia

– Vi er veldig glade i Wikipedia, sier sjefsredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon - SNL. Han var selv aktiv bidragsyter på Wikipedia fram til 2007.

De to oppslagsverkene er organisert veldig forskjellig. Det er 1.000 forskere og fagfolk som skriver artiklene på SNL, hjulpet av 15 ansatte redaktører.

I tillegg kommer frivillige bidragsytere. Disse sender inn forslag til endringer, som så blir godkjent av en fagredaktør før publisering.

Wikipedia er størst. I Norge har de 73 millioner sidevisninger hver måned. SNL har ti millioner. Norske Wikipedia har 600.000 artikler, mens SNL har 193.000.

Om en forfatter på SNL faller for fristelsen å oversette fra engelsk Wikipedia eller hente tekst fra norske Wikipedia, er reaksjonen streng.

– Får sparken

- Hvis vi oppdager at noen kopierer fra Wikipedia eller andre steder, får de sparken. Det er ikke lov, våre forfattere må skrive selv og kan ikke plagiere andre, sier Bolstad til forskning.no.

– SNL er en primærkilde. Forfatterne våre går gode for at det som står i artikkelen, er riktig.

Han mener Wikipedia er bedre enn SNL på geografi og populærkultur.

- De er også gode på bilder, vi henter inn mange bilder fra Wikipedia, sier Bolstad.

En masteroppgave fra 2018 sammenlignet de to oppslagsverkene.

Like gode

Synne Due analyserte artikler om samme tema i Wikipedia og Store norske leksikon. Målet var å finne ut om Wikipedias artikler kunne brukes i samfunnsfag i skolen.

Wikipedia kom godt ut av sammenligningen.

Due skriver at kvaliteten på innholdet i Wikipedia er lik den i Store norske leksikon. Hun anbefaler Wikipedia til lærere og mener det er en ressurs og inngangsport til kunnskap på lik linje med SNL, koblet med kildekritisk kompetanse.

Referanse:

Synne Nicolaisen Due: Hva står det egentlig på Wikipedia? - En kvalitativ innholdsanalyse av artikkelpar fra Wikipedia og Store norske leksikon, NTNU 2018.