Det har lenge vært slik at kvinner leser mer enn menn. I Norge leser 16 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene papirbøker, ifølge tall fra SSB.

Men hvordan er kjønnsforskjellene i lydbøkenes verden?

Betydelig mindre, skal vi tro en ny svensk studie om folks lydbok-vaner. Det bekrefter også ny norsk forskning.

Den svenske studien viser at unge menn mellom 18 og 20 år som abonnerer på lydboktjenesten BookBeat i Sverige, lyttet i gjennomsnitt 100 minutter om dagen. Kvinner på samme alder lyttet i 90 minutter.

– Vanligvis er kvinner flittigere lesere enn menn, men denne studien viser at de er noenlunde jevne når det gjelder å lese via lytting. Det ser faktisk ut som om kjønnsgapet krymper, sier Elisa Tattersall Wallin i en pressemelding. Hun er forsker ved Bibliotekshögskolan i Borås i Sverige.

Mener lytting er det samme som lesing

Wallin har undersøkt en stor mengde data om abonnenter til lydboktjenesten BookBeat, som tilsvarer Fabel i Norge. Det inkluderer over 80 000 personer.

Det er viktig å presisere at folk som abonnerer på lydboktjenester, er over middels interessert i lesing. Studien representerer derfor ikke hele den svenske befolkningen.

Likevel kan undersøkelsen si noe om folks lyttevaner, hvor mye tid de bruker på lydbøker og forskjeller mellom unge og voksne og kvinner og menn.

I studien kaller Wallin boklytting for boklesing: Abonnentene leser altså lydbøker. Hun mener nemlig at lytting er en måte å absorbere litteratur på akkurat som når vi leser fysiske bøker.

Hvem lytter i Norge?

– Dersom strømmetjenester for bøker bidrar til at flere leser bøker, og at flere bruker mer tid på å lese dem, er det i seg selv oppløftende, sier Marika Lüders, professor ved Universitetet i Oslo.

Hun har nylig gjennomført en undersøkelse om ulike strømmetjenester i Norge og hvordan folk bruker dem. Her kommer strømming av lydbøker inn.

Sammen med kolleger har hun gjennomført intervjuer med 29 strømmebrukere og en landsrepresentativ surveyundersøkelse med 1511 personer høsten 2018.

Den viser i likhet med den svenske studien at unge menn bruker mest tid på å strømme bøker.

– Blant de som strømmet lydbøker dagen før de svarte på undersøkelsen, hadde menn i gjennomsnitt strømmet i 85 minutter og kvinner i 77 minutter, sier Lüders til forskning.no.

Likevel færre norske menn enn kvinner som lytter

Men i likhet med den svenske undersøkelsen er dette folk som allerede er flittige brukere av strømmetjenesten og som er over middels interessert i bøker.

Så hva vet vi egentlig om hvor mange som lytter til bøker i Norge?

I motsetning til den svenske studien har de norske forskerne i tillegg sett på et representativt utvalg i befolkningen, noe som viser hvor mange som faktisk abonnerer på lydboktjenester.

Og her viser det seg at det er flere kvinner enn menn: 16 prosent av kvinnene og 11 prosent av mennene i Norge bruker lydbokstrømming.

Tallene her gjelder altså i ikke folk som kjøper eller leier lydbøker, men folk som abonnerer på lydboktjenester, som for eksempel Fabel og Storytel.

Erstatter ikke papirbøkene

– Det er verdt å merke seg at de som bruker bokstrømmetjenester fremdeles også leser bøker i andre formater, sier Lüders.

I snitt har de lest papirbøker i 16 minutter, og de har lest e-bøker i 12 minutter.

– Dette er interessant fordi det tyder på at bøker i ulike formater oppleves som verdifulle i ulike sammenhenger, og at det neppe er slik at strømming av lydbøker kommer til å erstatte andre formater, sier Lüders.

– Vi kan nok forvente å se at strømmetjenester for bøker komplementerer snarere enn erstatter andre bokformater, sier hun.

Kan kombineres med andre aktiviteter

Av bokstrømmerne i Norge er 70 prosent enige i påstanden «Jeg liker å lytte til bøker når jeg gjør andre ting».

– Dette viser hvor viktig fleksibilitet er, sier Lüders:

– Intervjudeltakerne forteller om hvordan kombinasjonen av bok og headset skaper egne rom de kan forsvinne inn i samtidig som de gjør husarbeid, går på tur, tar trikken til jobben, kjører, lager mat, trener, henger opp tøy, eller egentlig enhver situasjon som kan kombineres med å lytte.

Boklytting gjør altså at litt kjedelige aktiviteter blir betraktelig morsommere. Og kanskje lettere å holde ut.

Det betyr ikke at boklyttingens funksjon bare er å få tiden til å gå mens man kutter opp grønnsaker eller rydder opp etter ungene, presiserer Lüders.

– Men slike situasjoner tillater at man har gode muligheter til å leve seg inn i historien man lytter til.

Dette presiserer også den svenske forskeren:

– Det ser ut til at noe endrer seg i hvordan og når vi leser og lytter til lydbøker. Noe skjer med det nye mediet. Vi leser flere ganger, leser lenger og på andre steder enn de tradisjonelle, sier Wallin i pressemeldingen.

Referanser:

Elisa Tattersall Wallin og Jan Nolin: Time to read: Exploring the timespaces of subscription-based audiobooks. New Media and Society. Mars 2020. DOI: 10.1177/1461444819864691

Les også fra Universitetet i Stavanger

Hva skjer med lesestunden når papirboken byttes ut med nettbrett?