Å se på Netflix er nok ikke så ille for klima som mange medier har påstått.
Å se på Netflix er nok ikke så ille for klima som mange medier har påstått.

Hvor klimafarlig er internett? Datasentre står for 1 prosent av verdens energibruk, ifølge ny studie.

Verdens datasentre bruker nesten ikke mer strøm enn de gjorde for ti år siden. Likevel må vi ta energibruken på alvor, ifølge norsk forsker.

Publisert

Her på forskning.no har vi gitt gode råd for hvordan du kan bruke internett med god klimasamvittighet. I samme artikkel slo vi fast at internett slipper ut like mye CO2 som flytrafikken.

Vi har ikke vært alene om å skrive om de enorme klimautslippene fra å strømme video og musikk eller sende e-poster.

NRK hevdet nylig at en halvtime med Netflix gir samme klimaavtrykk som å kjøre seks kilometer med en bensinbil. I ettertid har de fjernet denne setningen med begrunnelsen: «Det er uenighet blant forskere om dette stemmer.»

Men de oppsiktsvekkende utslippstallene stammer egentlig ikke fra forskere, men blant annet fra beregninger gjort av en fransk klimatenketank.

Nå har en ny studie kommet ut i Science hvor forskere for første gang siden 2010 regner seg frem til hvor mye strøm en viktig del av internett bruker.

Strømbruk i datasentre har nesten stått stille

Nærmere bestemt hvor mye strøm datasentrene og serverne rundt omkring i hele verden bruker på å behandle, lagre motta og sende alt av video, musikk, e-poster og alt annet som vi gjør på nettet.

Forskerne konkluderer med at selv om nettaktiviteten var seks ganger så høy i 2018 som i 2010, så har strømforbruket i verdens datasentre nesten ikke økt i den samme tidsperioden.

Det vil si at datasentrene står for totalt én prosent av verdens strømforbruk, konkluderer forskerne.

Utslippene lavere enn for flyindustrien

Å oversette denne strømbruken til CO2-utslipp er ikke rett frem.

Tallene vil selvfølgelig være helt avhengig av om det er kullkraft eller fornybar energi som har forsynt datasentrene med elektrisitet.

Men utslippene fra sentrene som lagrer alt som finnes på internett er uansett mye lavere enn for flyindustrien, skriver en av forskerne bak studien, Eric Masanet til forskning.no. Han er forsker ved Northwestern University og University of California, Santa Barbara.

Forskeren gjør en grov beregning for forskning.no. Den viser at CO2-utslippene fra alle datasentrene i verden bare er en tiendedel av flytransport.

Men det er verdt å merke seg at ikke alle utslippene fra internett er med i denne beregningen. For nettverkene som sender dataene til og fra datasentrene bruker også strøm. Det samme gjelder for datamaskinene, mobilene og TV-ene våre. Disse er ikke inkludert i beregningene.

Datasentere dedikert til kryptovaluta som bitcoin er heller ikke med i studien.

Dobling av internettbruken går fint

De enkle beregningene som har blitt sitert så mye i media, har ikke tatt hensyn til de store forbedringene som har skjedd i datateknologien, skriver forskerne i den nye studien.

For datamaskiner bruker mye mindre energi nå enn de gjorde for ti år siden.

− Det er ingen overraskelse at energieffektiviteten i datasystemer har forbedret seg siden 2010, skriver forsker Magnus Själander ved NTNU til forskning.no. Han leder et forskningsprosjekt som handler om nettopp å effektivisere strømbruken i IKT-bransjen.

NTNU-forskeren er mer overrasket over at tidligere beregninger ikke har tatt hensyn til denne voldsomme forbedringen.

I den nye analysen regner de amerikanske forskerne seg frem til at aktiviteten i datasentre kan fortsette å vokse til det dobbelte uten at strømbruken vil gå opp.

Men det forutsetter at de som driver datasentrene fortsetter å jobbe med å få ned strømbruken. Dette gjelder blant annet for giganter som Google, Facebook og Amazon.

Tror ikke vi har så mye mer å hente

Själander er mer nøktern til hvor mye mer strøm det går an å spare i datasentre i fremtiden.

− Når vi går fremover kan vi ikke se bakover på utviklingen vi har hatt de siste ti årene. Mye av energieffektiviteten skyldes nedskalering av teknologien, skriver NTNU-forskeren.

Kretskortene i datamaskiner har nemlig blitt mindre og mindre og kraftigere og kraftigere. Det betyr at de bruker mindre strøm. Men det finnes en fysisk grense for hvor små og effektive komponentene inni en datamaskin kan bli, ifølge Själander.

Magnus Jahre fra samme forskningsprosjekt ved NTNU er heller ikke overbevist om at det er så mye igjen å hente på å effektivisere strømbruken i dagens teknologi.

Da må det skje noe helt nytt, mener forskeren.

− Vi kan håpe på gjennombrudd i måten vi bygger datamaskiner på da dette har potensiale til å redusere energi per beregning betydelig, skriver Jahre til forskning.no.

Like mye strøm som Iran

Jahre legger også vekt på at det nye tallet for strømbruken i verdens datasentre fortsatt er høyt. Ifølge forskeren tilsvarer tallet det årlige energiforbruket i et land som Iran.

− Så selv om dette er langt lavere enn tidligere antatt, må vi fortsatt ha fokus på å bruke energien så effektivt som mulig, skriver Jahre.

Forskerne bak den nye studien advarer også mot at nettbruken trolig bare vil fortsette å øke.

Derfor anbefaler de at myndighetene verden over legger til rette for at datasentre fortsetter å kutte strømbruk og klimagassutslipp. Det kan for eksempel gjøres ved å gi insentiver for å bruke fornybar energi og legge om til bedre avkjøling av servere som står og pumper ut varme.

En halvtime med Netflix

Men hva betyr dette for deg og meg? Kan vi si noe om hvor ille det er for klimaet å se på Netflix?

Denne beregningen var ikke en del av den nye studien.

Men en av de andre forskerne bak den nye studien, Jonathan Koomey, ga et anslag til BBC.

En halvtime med Netflix er mer som å kjøre 160 meter med bil, sa Koomey, som har gått fra å forske ved Stanford University til å drive sitt eget analyseselskap.

Altså veldig langt fra de utslippene du ville hatt ved å kjøre 6 kilometer.

Referanse

Masanet med flere: Recalibrating global data center energy-use estimates, Science 2020.