Snurr valg

UNDER RADAREN: Rød og blå brille gir dybde i 3D-film og politikk.

Publisert

Blipp som glapp


 

I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom teknologi, naturvitenskap og filosofi.

Scene fra imaginær filmsnutt: Valgkampbod. Blå velger stanses av rød politiker.

Velger: Hvorfor kan dere ikke fjerne det dustete forbudet mot å kjøpe øl etter klokka 20?

Politiker: En restriktiv alkoholpolitikk reduserer alkoholskader. Det viser statistikken helt klart.

Velger: Jeg er ikke statistikk. Jeg er meg, og har frihet til å stemme på hvem jeg vil!

Filmsnutten kan sees med rødblå 3D-briller. Det røde øyet ser det røde bildet. Det blå øyet ser det blå bildet. Slik kan vi rendyrke synsvinklene.

Innenfra og utenfra

Den røde, sosialistiske tenkeren ser samfunnet utenfra og ovenfra i vidvinkel, i masser og klasser. Enkeltmennesker er som molekyler i statistiske strømninger.

Rød politisk styring blir et spørsmål om å forstå og styre strømningene; demme opp med forbud og grave nye løp med stimulerende tiltak.

Den blå, borgerlige tenkeren ser samfunnet innenfra og nedenfra, i individer. Enkeltmennesket er målet og middelet.

Blå politisk styring blir et spørsmål om å forme landskapet slik at hvert menneske, hvert molekyl i samfunnstrømningene får frihet til å renne dit det selv vil.

Hvem har rett, rød eller blå? Kanskje vi kan finne svaret i naturen?

Om ikke i naturen, så i alle fall i naturvitenskapen og teknologien. Her er noen innfallsvinkler.

Evolusjon mot religion

Til venstre: Gud. Til høyre: Charles Darwin.) (Foto: (Illustrasjon: Michelangelo (utsnitt), George Richmond))
Til venstre: Gud. Til høyre: Charles Darwin.) (Foto: (Illustrasjon: Michelangelo (utsnitt), George Richmond))

Gammeltestamentlig kristentro sier at verden ble skapt av en allmektig gud. Han arbeidet ut fra en storstilt ukeplan.

Uka begynte med himmel og jord, og endte med mennesket på den femte dag. Slik sett kan man si at femdagers arbeidsuke ikke ble innført av sosialistene. Den ble innført av Vårherre selv.

Vårherre nektet seg få virkemidler i arbeidet med å foredle skaperverket. Trengte han å utrydde byer eller drukne alle mennesker bortsett fra en familie, så gjorde han det.

Menneskerett måtte vike for den gode hensikt. Hensikten helliget middelet. Amen.

Evolusjonen arbeider annerledes. Den har ikke et mål og en generalplan. Milliarder av enkeltorganismer bidrar til et mangfold som bygger seg opp nedenfra.

Selv den miste protozoo er innrømmet en individuell naturrett: retten til å prøve å formere seg og overføre egenskapene til neste generasjon. Resten er historie. Livets historie.

Gamle-Gud er rød. Evolusjonen er blå.

Logisk mot antilogisk kunstig intelligens

Svært grovt sett har forskere forsøkt to metoder for å lage menneskelige maskinhjerner.

Den ene er å lage dem ovenfra og ned, med formell logikk. Kunstig intelligens vil glimte til i det øyeblikket datamaskinen er stor nok til å kjøre et dataprogram som er utformet med tilstrekkelig kløkt.

Forskeren er skaperen, og maskinhjernen våkner til bevissthet, som Adam i Første Mosebok.

Den andre metoden er antilogisk. Den avviser at intelligens kan skapes ovenfra og ned. Intelligens vil oppstå ved at mindre, spesialiserte enheter kobles sammen til større systemer.

Når og hvordan menneskelignende intelligens vil oppstå, kan ikke styres på forhånd. Det eneste forskerne kan gjøre, er å la delsystemene suge til seg ny kunnskap og nye ferdigheter, og håpe det beste.

Den logiske metoden er rød. Den antilogiske er blå.

Trafikk og fysikk

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Mange forbinder bil med frihetsfølelse. Med hånden på rattet kan du styre kursen dit du selv vil.

Mange biler sammen blir til trafikk. Denne trafikken kan modelleres som fysikk.

Universitetet i Duisburg-Essen har et forskningssentrum for logistikk og trafikk. Her tar Michael Schreckenberg og kollegene hans i bruk fysiske modeller for å beskrive hvordan trafikken flyter, og hvordan den korker seg.

I disse modellene adlyder den frihetselskende bilisten de samme mekaniske lovene som partiklene i en partikkelstrøm. Bilisten velger minste motstands vei til målet.

Den frihetselskende bilisten er blå. Trafikkfysikken er rød.

Temperatur mot informasjon

Jeg vil ha en rød ballong. Den trenger jeg for den siste og mest eksotiske motsetningen.

Fargen på ballongen er for så vidt uvesentlig. Det er innholdet jeg er interessert i.

Lufta inne i ballongen har en bestemt temperatur. Temperatur er et mål for varmen til gassen inne i ballongen.

Men hva er varme? Jo varmere gassen er, desto mer beveger gassatomene seg. Dette kalles brownske bevegelser.

Hvis du skal finne temperaturen, er du ikke interessert i hvert enkelt gassatom. Du måler den gjennomsnittlige bevegelsesenergien til alle gassatomene.

Informasjon i hvert atom

Men gassatomene beveger seg ikke likt. De har hvert sitt særegne bevegelsesmønster.

Hva om du ikke spurte: Hva er temperaturen? Hva om du isteden spurte: Hva skjer med alle disse gassatomene?

Da ville du oppdage at ballongen rommet mer informasjon enn all verdens biblioteker til sammen.

Men informasjonen i bibliotekene er samlet og skrevet inn av forfattere med en mening og en plan. Informasjonen i ballongen oppstår ut fra egenskapene til hvert enkelt atom.

Temperaturen i ballongen er rød. Summen av informasjon i gassatomene inne i ballongen er blå.

Dybdesyn og tvisyn

Fram til nå har vi sett det røde og det blå bildet hver for seg. Hvis vi åpner begge øynene, gir 3D-brillene dybdesyn.

Første Mosebok er på sett og vis den første fortelling i 3D. Her åpner Adam og Eva begge øynene, og ser inn mot nye dybder av seg selv.

Det blå øyet har vært åpent hele tiden. Det er den spontane, ureflekterte opplevelsen av verden, som mennesket deler med dyrene.

Syndefallet åpnet også det røde øyet. Adam og Eva ble var at de var nakne. De så seg selv og verden utenfra.

Dette tvisynet, dette dybdesynet kunne utnyttes. Mennesket ble middel for sine egne mål. Resten er historie.

Til nytte for oss

Denne historien er både vidunderlig og grusom. Den er historien om hånden og ånden som griper og begriper verden på godt og ondt.

Evolusjonen formet oss. Men vi er i ferd med å gjenskape livet i vårt eget bilde, til nytte for oss.

Kunstig intelligens vil kanskje oppstå av seg selv, et sted der ute i nettverket av datamaskiner. Det er allerede er for stort og sammensatt til at vi kan beholde oversikten.

Men vi kan gi den kunstige intelligensen oppgaver som er meningsfulle for oss, meningsfulle for vår tanke, vår logikk. Til nytte for oss.

Gassatomene i ballongen bærer enorme mengder informasjon. Denne informasjonen kan ikke hentes ut av oss.

Vi kan bare nyttegjøre oss gjennomsnittet av all denne informasjonen. Bare hvis temperaturen utenfor ballongen er lavere enn inni, kan den gi et løft. Til nytte for oss.

Lag over lag

Så kan vi se enda et nivå dypere. Kan det tenkes at neste gjennombrudd i fysikken vil komme når forskerne ikke lenger bare måler temperatur og gjennomsnitt?

Monty Python laget sin berømte sketsj og sang: Every Sperm Is Sacred. Må forskerne kanskje oppgi generelle teorier, og innse at Every Atom Is Sacred?

Trafikkfysikerne har sin variant av denne resignasjonen: Modellene deres får problemer hvis bilistene får innsikt i sandkornmodellene, og svinger av for å velge veien som modellen spår vil ha lavest trafikk.

Neste nivå i deres modeller vil bli å ta hensyn til denne innsikten. Så vil bilistene ta hensyn til at det er tatt hensyn til innsikten. Og så vil forskerne ta hensynt til at bilistene har tatt hensyn til at de har tatt hensyn til innsikten. Og så vil bilistene …

Med andre ord: Rødt og blått perspektiv trenger hverandre for å dykke videre ned i lag over lag av dypere innsikt, som med stereobrillen.

Siv + Bjørnar = syntese?

 (Illustrasjonsfoto: Kjetil Ree (Jens Stoltenberg)/Christian Fredrik Wesenberg (Erna Solberg), Wikimedia Commons)
(Illustrasjonsfoto: Kjetil Ree (Jens Stoltenberg)/Christian Fredrik Wesenberg (Erna Solberg), Wikimedia Commons)

I en rødblå stereofilm er det røde og det blå bildet ganske overlappende. Men jo større vinkelforskjellen mellom rødt og blått øye i 3D-bildet er, desto sterkere blir dybdeopplevelsen.

Betyr det at blå Siv Jensen og røde Bjørnar Moxnes gir et dypere, rikere politisk helhetsbilde enn Erna Solberg og Jens Stoltenberg?

Slike tanker innebærer å gjøre kameravinkelen enda videre. Jeg skildrer motsetningen mellom det blå innenfra-perspektivet og det røde utenfra-perspektivet - sett utenfra.

Jeg sier: Vær glad, Siv, for at du har Bjørnar! Vær glad Bjørnar, for at du har Siv! Sammen skaper dere en syntese som er større enn dere selv. Sammen er dere demokrati og samfunnsutvikling. Halleluja!

Kanskje noen burde gi meg et blått øye for sånt politisk tullprat. For hvem skal jeg da stemme på?

Snurr valg! 

Lenker:

Prof. Dr. Michael Schreckenberg,  Physics of Transport and Traffic

Påskekork blir til av seg selv, forskning.no, 15. mars 2008