Hjernetrim i søk og surf

Datakyndige middelaldrende og eldre folk kan dra nytte av å bryne sine små grå på internett.

Publisert
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Forskere ved University of California (UCLA), USA har funnet ut at informasjonsjakt på nettet sparker i gang områder i hjernen som kontrollerer beslutningstaking og kompleks tankevirksomhet.

Funnene viser at nettsøk kan stimulere hjernefunksjonen, og kanskje forbedre den.

Det ferske forskningsarbeidet skal publiseres i en kommende utgave av tidsskriftet American Journal of Geriatric Psychiatry.

Studien skal være den første i sitt slag til å vurdere betydningen slike aktiviteter har på hjernens yteevne.

- Oppmuntrende

- Det er oppmuntrende at ny teknologi kan ha fordeler for middelaldrende og eldre mennesker, sier professor Gary Small, på the Semel Institute for Neuroscience and Human Behavior ved UCLA.

- Å lete rundt på nettet etter informasjon innebærer at innviklet hjerneaktivitet settes i sving, noe som kan gi hjernen mosjon og forbedre funksjonen, sier Small i en pressemelding fra UCLA.

I studien tok forskerteamet utgangspunkt i 24 personer. De var alle i alderen 55 til 76. Halvparten av deltakerne hadde erfaring med å søke og finne fram til informasjon på nettet, mens resten ikke hadde slik erfaring.

Deltakerne utførte både nettsøk, og gjorde dessuten oppgaver med utgangspunkt i at de leste helt vanlige papirbøker. Samtidig undersøkte forskerne aktiviteten i hjernene deres, ved hjelp av den etter hvert mye brukte skanningsteknikken fMRI.

Nettet setter mer i sving

- Det mest slående funnet vårt var at søk på internett ser ut til å sysselsette nervekretser i en større utstrekning, enn når man leser i en bok.

- Men dette skjedde bare i hjernene til de som hadde tidligere erfaring med å bruke nettet, sier Small, som leder UCLAs Memory and Aging Research Center.

Resultatene kommer til syne ved hjelp av hjerneskanning med FMRI. Bildet til høyre viser hvordan nettsøk setter store nervekretser i arbeid. Til venstre ser vi at hjerneaktiviteten er lavere mens en person leser en bok. Foto: University of California.
Resultatene kommer til syne ved hjelp av hjerneskanning med FMRI. Bildet til høyre viser hvordan nettsøk setter store nervekretser i arbeid. Til venstre ser vi at hjerneaktiviteten er lavere mens en person leser en bok. Foto: University of California.

Faktisk doblet hjerneaktiviteten seg for denne gruppen.

Sammenlignet med å lese en bok, har som kjent internett et vell av valgmuligheter, noe som krever at brukeren stadig tar avgjørelser om hvor vedkommende skal gå videre for å skaffe mer informasjon.

Det er dette særpreget ved aktiviteten som setter viktige kognitive kretser i hjernen i arbeid.

- Med litt mer trening, kan også de som ikke hadde nevneverdig nettkompetanse oppnå samme mønster i hjerneaktiviteten som den mer erfarne gruppen, mener Small i pressemeldingen.

Redusert aktivitet med årene

Ettersom hjernen vår eldes, inntreffer en rekke endringer i både strukturen og virkemåten, blant annet reduseres celleaktiviteten.

Og; forekomster av blant annet amyloid kan øke. Dette er en type plakk som legger seg på cellene. 

Hos pasienter med Alzheimers sykdom ser man at nerveceller i hjernen skades gjennom en opphopning denne plakken, som forårsakes av proteinet beta-amyloid.

Ny tid, nye muligheter

Å gi hjernen stadige utfordringer å bryne seg på, kan altså være en smart investering på lang sikt.

Tradisjonelt sett har blant annet kryssord vært trukket fram som et eksempel på hjernetrim, men i den moderne teknologiens tid har forskerne altså begynt å vurdere betydnigen av pc-bruk, og da kommer man ikke utenom internett.

Forskerne legger til at de i framtidige studier vil se nærmere på både positive og negative virkninger den nye teknologien har på hjernen.

Referanse:

Studien skal publiseres i American Journal of Geriatric Psychiatry.