Googler du «bananflue» kommer det opp utallige artikler med tips til hvordan du kan bli kvitt dem. Men forskere er glade i disse fluene. Og med god grunn.

De har faktisk bidratt til flere Nobelpriser skriver forsker Anne Sverdrup-Thygeson i dette blogginnlegget.

Hun skriver at bananfluer er godt egnet til forskning. I tillegg til å være billige i drift har de overraskende mye til felles med oss mennesker. Ifølge denne artikkelen fra NTNU deler vi mennesker hele 60 prosent av det samme genmaterialet som bananfluer.

Fluene er svært komplekse skapninger, påpeker forsker Wanhe Li i en pressemelding.

– Når vi graver i systemene deres, finner vi ofte grunnleggende trekk på noe som også finnes hos pattedyr og mennesker, sier Li, som er forsker ved Rockefeller University.

Derfor valgte Li og kollegaene å bruke bananfluer i et forsøk på å forstå hvordan sosial isolasjon påvirker kroppen. Resultatet ble nylig publisert i Nature.

Spiste mer, sov mindre

Bananfluene er sosiale vesen. De leter etter mat sammen, de slåss og flørter med hverandre. Og de sover 16 timer om dagen.

Så hva skjer med bananfluer når de blir fullstendig isolert fra andre fluer?

I første del av forsøket isolerte forskerne fluer enten i flokk, sammen to og to eller helt alene.

De som var isolerte i flokk, oppførte seg som normalt. Selv de som var isolert parvis, virket fornøyde. Men de fluene som måtte være helt alene, begynte å spise mer og sove mindre.

Da forskerne gransket disse fluene nærmere, så de at gener knyttet til utsulting var uttrykt annerledes i hjernene deres. Genuttrykk er den prosessen hvor deler av DNA-et i en celle kommer til uttrykk slik at cellen får bestemte egenskaper. Som for eksempel at en muskelcelle kan trekke seg sammen.

Hjerneceller oppførte seg annerledes

Så fant forskerne en liten gruppe med hjerneceller som så ut til å være koblet til de ensomme fluenes atferd. Da forskerne skrudde av disse hjernecellene, gikk fluene tilbake til å sove og spise normalt.

Effekten gikk også motsatt vei. Dersom forskerne forsterket hjernecellene hos fluer som bare hadde vært isolert i én dag, begynte de å oppføre seg som om den hadde vært isolert i en hel uke.

– Vi greide å lure fluen til å tro at den hadde blitt fullstendig isolert. Hjernecellene ser ut til å være koblet til oppfatningen av hvor lenge isolasjonen har pågått, kommenterer Li i pressemeldingen.

Forskerne så derimot ingen effekt da de endret i de samme hjernecellene hos fluer som levde sammen med andre fluer.

Gjelder det mennesker?

Det finnes forskning som viser at vi mennesker også blir fysisk påvirket av sosial isolasjon. Tidligere forskning fra Finland viste at de som lever sosialt isolert, står i større fare for å dø av hjertestans eller slag.

Vi ser også ut til å påvirkes på samme måte som de ensomme fluene:

Ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet meldte særlig yngre nordmenn at de hadde gått opp i vekt det siste året. Ifølge NHI.no kan ensomhet også føre til søvnproblemer.

Men det er selvfølgelig ikke mulig å konkludere med at vår atferd skyldes de samme mekanismene som hos fluene.

Li og kollegaene håper at likevel oppdagelsene de har gjort kan brukes til å undersøke om mekanismene finnes hos andre dyr, kanskje også hos mennesker.

– Andre studier tyder på at mange voksne i USA opplevde betraktelig vektøkning og søvnmangel i løpet av de siste året med isolasjon, sier forsker Michael W. Young i pressemeldingen.

– Det kan godt være at likheten mellom atferden til fluene og atferden til mennesker som lever under pandemien, skyldes de samme biologiske årsakene, fortsetter Young, som også har jobbet med studien.

Referanse:

Li, W. m.fl: Chronic social isolation signals starvation and reduces sleep in Drosophila. Nature (2021). Sammendrag.

Kilder:

Genutrykk, artikkel i Store norske leksikon.

The short answer: What is gene expression? Video fra Brainfacts.org.