Dropp sprøytemidlene – bruk maur

Maur kan utgjøre framtidas skadedyrsbekjempelse, viser dansk studie. De gir sikre matvarer, større utbytte og et rent miljø.

Publisert
(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Slik fikk de fatt i de befruktede dronningene

Hvis det skal være lett å bruke maur som biokontroll, så krever det at maurkolonier er lette å få fatt i.

Det er vanskelig å snappe dem opp fra naturen, så Joachim Offenberg og kollegene hans ønsket å finne ut hvordan de selv kunne bygge kolonier fra bunnen av.

Det krever at man har en befruktet dronning. Forskergruppen dro til Australia for å undersøke hvordan man kunne få fatt på dronningene etter at de var blitt befruktet og før de fleste av dem ble spist av fugler.

Det var en stor utfordring fordi forskerne ikke visste så mye om hvordan og når maurdronningene ble befruktet.

I Australia forsøkte forskerne seg blant annet med en maurkoloni som var dekket av et stort telt. På den måten hadde forskerne kontroll på dronningene, men da de la eggene deres, klekket de ikke fordi de ikke var blitt befruktet.

Forskerne forsøkte også å fange dronningene når de fløy ut av redet. Her var problemet det samme: De dronningene som ble fanget, var ubefruktet.

I løpet av forsøket gikk forskerne og studerte maurene, og en morgen fant de ut at mange forlot redet omkring soloppgang for å fly opp i luften og parre seg. Deretter søkte dronningene ned mot trærne igjen, hvor mange av dem ble spist av fugler.

Forskerne konstruerte derfor en rekke små beholdere som maurdronningene kunne fly ned og gjemme seg i etter de var blitt befruktet. Endelig var det gevinst for forskerne. De små fellene ble fylt av dronninger som senere kunne legge egg og starte nye kolonier.
 

Forestill deg at en bonde kunne droppe sprøytemidlene og drive landbruket sitt økologisk, mens han samtidig sparte penger, fikk et større utbytte og en bedre kvalitet på avlingene sine.

Det lyder nesten for godt til å være sant, men det ser faktisk ut til å være mulig flere steder i verden. Trikset er ganske enkelt: Kast ut sprøytemidlene og erstatt dem med maurkolonier.

Maurene er ikke bare nyttige skadedyrbekjempere, de er også en bærekraftig, sunn og proteinrik matvare som kan hjelpe med å mette verdens fattigste mennesker.

Gammel idé, ny oppdagelse

Idéen er ikke ny. Man vet at kineserne helt tilbake i år 304 brukte maur til å bekjempe skadedyr i sitrusplantasjene sine. Men inntil nå har bruken av maur vært begrenset, blant annet fordi det er vanskelig å hente maurkolonier i naturen.

Nå har danske forskere funnet ut hvordan man i stedet kan lage sine egne maurkolonier fra bunnen.

– Etter flere års forgjeves forsøk har vi endelig funnet ut hvordan man kan samle inn befruktede maurdronninger, og det er et stort gjennombrudd, sier Joachim Offenberg, som er post.doc. ved DMU, avdeling for terrestrisk økologi.

Dronningfeller og maurfarmer

Sammen med Mogens G. Nielsen fra Aarhus universitet og Renkang Peng fra Charles Darwin University i Australia har han funnet ut hvordan man kan bruke små feller til å samle opp de befruktede dronningene når de vender tilbake etter å ha parret seg i luften.

Når først dronningen har lagt egg, kan man legge til fremmede pupper og larver til den nyoppstartede kolonien, og på den måten kan man raskt øke antallet maur.

– Det betyr at vi kan lage våre egne maurfarmer. På den måten blir maurene mye lettere tilgjengelige, og det kan gi dem en langt større utbredelse enn de har i dag, sier Offenberg.

Aggressive maur forsvarer avlinger

Inntil videre er det særlig vevermauren, Oecophylla smaragdina, som har vist seg å være effektiv som biokontroll. Vevermaur bor i trærne, hvor de lager store reder av bladene. De beskytter territoriet sitt aggressivt og sørger derfor for å fjerne mange skadedyr.

Fordelen ved mauren er nettopp at den ikke bare lever av et spesifikt skadedyr, men beskytter mot en lang rekke skadedyr, blant annet forskjellige sommerfugler og småinsekter. Dermed risikerer man ikke at maurene dør ut så snart et enkelt skadedyr er utryddet.

I dag brukes maurene blant annet i Australia og Vietnam, og nye prosjekter er på vei i Øst-Timor og Afrika. Her beskytter maurene blant annet plantasjer med mango, kasjunøtter, kokosnøtter, kakao og mahogni.

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Maurbeskyttelse må suppleres

– Det virker ikke for alle avlinger fordi maurene ikke fjerner samtlige skadedyr. Men hvis man kombinerer maurene med andre metoder, så kan dette brukes til flere avlinger, forteller Offenberg.

Det krever at man utvikler en såkalt IPM, Intergrated Pest Management, for de forskjellige avlingene. En IPM går kort fortalt ut på at man finner ut hvordan man kan supplere maurbeskyttelsen med andre former for beskyttelse.

For eksempel kan man kombinere maurene med et enkelt sprøytemiddel som er målrettet mot de skadedyrene eller sykdommene som maurene ikke kan ta seg av.

Kanskje også i Danmark

Inntil videre har maurene først og fremst vært en suksess i tropiske klima. Men også i Sentral-Europa har man hatt suksess med å bruke skogmaur til beskyttelse av barskog, og det er mulig at maurene vil kunne brukes i danske epleplantasjer, mener Offenberg.

Og det er grunn til å håpe at han har rett. Det er utført flere vitenskapelige studier av maurenes potensial, og resultatene er imponerende.

Maurene gir ikke bare et bedre miljø og større matvaresikkerhet for forbrukerne, de gir også et større utbytte. I noen tilfeller ga maurbeskyttelsen til og med en høyere kvalitet, og samtidig var maurene billigere enn konvensjonelle metoder.

For kasjunøtter, kokosnøtter og mango ga maurene en økt fortjeneste på mellom 50 og 100 prosent.

Skadedyrsbekjemper og kveldsmat i ett

Faktisk er det enda mer gode nyheter, mener Offenberg. For samtidig med at maurkoloniene beskytter avlingene, kan man også høste og spise maurene.

– De er en delikatesse mange steder i verden. I Asia selges maurdronningene for opp mot seks dollar per kilo. Det er dobbelt så dyrt som storfekjøtt, sier han.

Maurene har et høyt proteininnhold og inneholder mange sunne fettsyrer. Samtidig er maurene en mer bærekraftig proteinkilde enn mange andre husdyr fordi de er effektive til å omsette planteføden. Økosystemet trenger altså mindre energi for at du skal kunne spise deg mett på maurkjøtt, forklarer Offenberg.

– Maurene smaker for øvrig godt, både i supper og omeletter, eller som snacks. Man kan vel kalle dem en slags «insektkaviar», sier han, med henvisning til konsistensen.

(Foto: Marshall Astor // CC)
(Foto: Marshall Astor // CC)

Hjelp til verdens fattigste

Offenberg har undersøkt mauravlingen i en thailandsk mangoplantasje. Her kunne en enkelt koloni gi én til halvannen kilo spiselige maur i året, og da han fôret maurene med sukkeroppløsning og kattemat, ble utbyttet enda større.

Tanken om å spise maurdronninger og -larver virker fremmedartet for de fleste europeere, men mange steder i verden er det ganske vanlig. I Asia høster og selger man vevermaurene, og i Afrika er man også vant til å spise insekter.

Maurkolonier fra plantasjer på én hektar gir et utbytte som kan dekke tre afrikaneres årlige kjøttforbruk, og maurproduksjonen krever ikke nye arealer eller store ressurser.

Derfor håper Offenberg at maurene på sikt vil kunne komme til å hjelpe bønder i verdens fattige land både som skadedyrsbekjempelse og som en sunn og proteinrik matvare.

Videoen viser hvordan man høster maur på en thailandsk mangoplantasje. (Foto: Joachim Offenberg)

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Les mer: Sustainable weaver ant (Oecophylla smaragdina) farming: harvest yields and effects on worker ant density (2010)

Les mer: Weaver Ants Convert Pest Insects into Food – Prospects for the Rural Poor

Les mer om prosjektet «The use of weaver ants for biological pest control in tropical crops» X (Aarhus Universitet)