Et utstoppet pinnsvinpar som skal se ut som at de parer seg. Dette er et illustrasjonsbilde, og studien sier ikke noe om denne effekten gjelder pinnsvin. (Foto: Ina Fassbender/Reuters/NTB Scanpix)
Er sædvæsken viktigere enn vi har trodd?
Kanskje kan væsken som sæden svømmer i, påvirke avkom i graviditeter senere. Dette ser forskere tegn til hos enkelte dyr.
Det er kanskje ikke så ofte du ofrer sædvæsken en tanke. Det er melkeaktig og klissete, men det er vel først og fremst en leveransemetode for sædcellene, eller?
Paring hos mange forskjellige dyr fungerer på denne måten. Hannen leverer en liten ladning med sædceller som befrukter hunnen. Men selve sædvæsken kan kanskje også spille en rolle i utviklingen av avkommet hos visse dyr, ifølge en australsk forskergruppe.
De har skrevet en artikkel hvor de spekulerer rundt den litt anonyme sædvæsken, og de tror væsken faktisk kan ha en del å si.
Dette er fortsatt ganske usikker kunnskap, bare så det er sagt.
I 2014 var en av forskerne bak den nye artikkelen med på en annen studie som undersøkte effekter av sædvæsken hos kaktusfluer. Dette er en liten flueart som lever i tropiske strøk.
Det dukket opp et merkelig resultat fra denne studien. Hunnfluene skulle pare seg med hanner av forskjellige størrelser.
Hvis hunnfluen paret seg med en stor eller liten hannflue før hun var kjønnsmoden, ville eggene hennes ikke bli befruktet, naturligvis.
Kaktusfluer ute i naturen. (Foto: Russell Bonduriansky)
Når hunnfluen ble kjønnsmoden, paret hun seg med en annen hann.
Men det var da eggene klekket at den store overraskelsen kom. Det viste seg at størrelsen på avkommene lignet mer på den første partneren, som fluen paret seg med da hun ikke var kjønnsmoden.
Denne effekten gjentok seg på tvers av mange forskjellige eksperimenter.
Forskerne konkluderer med at det kan være noe i kaktusflue-sædvæsken som påvirket utviklingen av avkommet. Men hva kan det være?
Forskerne er ikke sikre på hvilke mekanismer som kan stå bak, men det er mange stoffer som er med i sædvæsken hos noen dyr. Det er forskjellige proteiner og RNA-molekyler fra far, i hvert fall hos noen arter som mennesker, mus, rundormer og bananfluer.
RNA er en kopi av DNA, og det brukes blant annet til å sende oppskrifter på proteiner rundt i cellene.
Annonse
Dette RNAet som er i sædvæsken, kan kanskje påvirke egg som enda ikke er modne hos noen arter. Forskerne trekker spesielt fram mus og rundormer. De sier ikke noe om dette kan gjelde mennesker.
Hvis det faktisk er sånn at hanner kan påvirke avkommet fra hunner selv om eggene hennes ikke er klar for befruktning, kan dette ha konsekvenser for valg av partner, mener forskerne.
– Hunner kan faktisk være ganske kresne med partnervalget, selv om de ikke har modne egg enda, sier Russell Bonduriansky i en pressemelding fra Cell Press. Han er forsker University of New South Wales, og har vært med på å skrive den nye artikkelen.
– Det kan være at deres framtidige avkom får noen fordeler, eller så kan det være at hunnen selv får noe ekstra ut av sædvæsken.
Forskerne viser til andre studier som sier at sæden kan gjøre hunnen mer fruktbar ved senere paringer.
Referanse:
Crean mfl: Seminal Fluid and Mate Choice: New Predictions. Trends in Ecology & Evolution, mars 2016. DOI: 10.1016/j.tree.2016.02.004. Sammendrag
