Fåmælt på seks bein

Vil du ha jobben gjort? Unngå for mange møter og rapporter, antyder analyse av maurkolonier.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Er du blant dem som synes at for mange og lange møter ødelegger arbeidsdagen? At omstendelige rapporteringsrutiner kveler effektiviteten? Da får du trolig støtte fra millioner av års evolusjon – nedfelt i hvordan maur prater med hverandre.

Mest er ikke best

To forskere fra University of Arizona har filmet fargekodede maur i kolonier mellom to glassplater, og analysert tusenvis av møter der maurene snakker sammen med følehornene. Og de har funnet ut at de små krypene faktisk unngår hverandre.

Fargekodede maur som ble brukt i forsøket på University of Arizona (Foto: Benjamin Blonder, Anna Dornhaus, University of Arizona)

Disse resultatene er overraskende. Gjengse teorier antar nemlig at mer kommunikasjon gir bedre spredning av informasjon, og derfor bedre sjanse for å overleve.

Maurene har derimot funnet ut at de bør snakke mindre sammen. Men kan maur finne ut noe som helst? Er de ikke stokk dumme?

Ikke som gassmolekyler

Den enkelte maur har ingen bevisst forståelse av sin rolle i maurkolonien. Mauren går ikke ut og finner mat med et edelt, svulmende hjerte for å bidra til fellesskapet.

Det er evolusjonen som har formet maursamfunnet. De enkelte maurene er like bevisstløse om sine samhandlinger som molekylene i en gass.

Og derfor kunne forskerne putte maurene inn i matematiske modeller der de kolliderte mot hverandre som gassmolekyler, altså helt tilfeldig.

Men forskerne fant ut at maurene ikke kolliderer blindt som molekylene i en gass. De gjør faktisk en aktiv innsats for å unngå hverandre.

Dårlige rapportører

Nærmere analyser viste at på kort sikt og i lokale grupper var det oftere møter mellom maurene. Men over lenger tid, og for hele kolonien som helhet, spredte informasjonen seg langsommere enn i den teoretiske gassmodellen. Maurene var dårlige til å rapportere.

Forskerne er usikre på hvordan de skal tolke disse resultatene. En mulig forklaring er at hvis du bruker for mye tid å å kommunisere, så får du ikke jobben gjort.

En annen mulighet er at maurene er ansvarlige for lokale områder, og bare kommuniserer med andre i sitt område.

Uansett er dette kommunikasjonsmønsteret utkrystallisert gjennom millioner av års evolusjon. Forskerne fra University of Arizona mener at vi kan lære av evolusjonen.

Kunnskapen om maurene kan overføres til slike informasjonsnettverk som vi mennesker har blitt så flinke til å lage.

Men kanskje er det en gruppe til på arbeidsplassen som kan søke støtte hos maurene. Det er kanskje ikke så dumt likevel at sjefer forbyr sine ansatte å bruke Facebook på jobben.

Referanse og lenke:

Benjamin Blonder og Anna Dornhaus, Time-Ordered Networks Reveal Limitations to Information Flow in Ant Colonies, PLoS ONE 6(5): e20298. doi:10.1371/journal.pone.0020298

Ants Give New Evidence for Interaction Networks, Science Daily, 20. mai 2011

Powered by Labrador CMS