Buksebia (Dasypoda hirtipes) tilhører den eldste av de syv biefamiliene. Hunnen på bildet graver ut reiret sitt i sandholdig jord. (Foto: Markus Sydenham)
Buksebia (Dasypoda hirtipes) tilhører den eldste av de syv biefamiliene. Hunnen på bildet graver ut reiret sitt i sandholdig jord. (Foto: Markus Sydenham)

Bier flest bor alene

Det er mange ulike biearter i Norge. Og bare én av dem er den kjente, kollektivboende honningbien. Hva vet du egentlig om alle de andre?

Publisert

Bier

Det er 20 000 beskrevne biearter i verden, litt over 200 av disse er påvist i Norge.

Biene er delt i 7 familier: Blomsterbiene (Melittidae), gravebiene (Andrenidae), markbiene (Halictidae), korttungebiene (Colletidae), stenotritidae, langtungebiene (Apidae) og buksamlerbiene (Megachilidae).  

Den eldste biefamilien er blomsterbierne. I Norge er denne familien representert av blant andre Dasypoda hirtipes som har det nordiske navnet buksebie.

Alle familiene finnes i Norge, unntatt Stenotriderne som bare finnes i Australia. Disse biene oppsto antagelig etter at Australia skilte lag med Afrika og Latin Amerika.

Biesesongen har startet.

De fleste av oss tenker på kuber med hundrevis av honningproduserende, summende og samarbeidende insekter. Det er honningbiene – de vi kjenner så godt.

Men det er cirka 200 forskjellige biearter i Norge. Og hva vet vi egentlig om dem?

Stipendiat Markus Sydenham fra Institutt for naturforvaltning på NMBU og Adrian Rasmussen fra organisasjonen La Humla Suse har samlet inn ukjent fakta om de norske biene.

Bier flest er eneforsørgere

Det er typisk honningbie å bo i koloni. Der bor én dronning og de mange døtrene hennes – arbeiderne.

Men det er helt utypisk for de aller fleste bieartene å bo sammen med andre.

Husholdningene består som regel en singel, voksen hunn som bygger sitt eget reir. Hun har eneansvaret for å skaffe mat, som vil si pollen.

En humle kan få flere hundre avkom. Hos bikubebiene blir en dronning mor til titusenvis. De enslige biene derimot får ikke mer enn 6–12 unger.

Biefar bidrar ikke

Biefar hjelper ikke til med å få tak i mat, og har ingen besøksrett til barna.

Hannene sover i blomster om natten. På dagtid flyr de rundt og leter etter hunner de kan pare seg med. Noen av hannbiene er så ivrige at de oppsøker hunnen på soverommet hennes, så å si før hun våkner. Slik sikrer de seg førsteplassen i paringskøen.

Hannen lever i et par uker. De bruker han på å fly rundt og pare seg, til han dør av alderdom, omkommer i en ulykke eller blir tatt av fiender.

Hver bie bestemt på hvor de vil bo

De forskjellige bieartene vet akkurat hvor de vil bygge reir.

Noen biearter bygger reirene sine i hulrom i død ved, under stein, i sneglehus, eller de bor i reir under bakken, i sand eller leirholdig jord.

Hvis du setter opp et biehotell i hagen, vil kanskje arten Osmia bicornis flytte inn og bygge reir. Biehoteller består av en samling rør med diameter fra 5–10 millimeter.

Her ser du et biehotell. I et av rommene bor en bladskjærebie som tetter reiret med blader fra rosenbusker.  (Foto: Markus Sydenham)
Her ser du et biehotell. I et av rommene bor en bladskjærebie som tetter reiret med blader fra rosenbusker. (Foto: Markus Sydenham)

Mangelen på naturlige reirplasser er det forskerne kaller en begrensende faktor for bier. De kan derfor være tvunget til at finne alternative steder å slå seg ned.

Kubene til honningbiene fungerer på samme måte som biehotell, eller kanskje rettere sagt biefjøs.

Felles for alle bier er at de trenger blomster, en passende plass til reiret sitt og materialer for å bygge reiret. Da er livet på stell, og de kan klare å opprettholde en levedyktig stamme i et område.

En hornmuerbie (Osmia bicornis) bygger reiret sitt i hulrommet bak en lampe. Det er stor mangel på passende reirplasser i dagens kulturlandskap, og biene må være oppfinnsomme. Det betyr at de minst kravstore artene klarer seg best, mens de kresne taper og kan forsvinne. (Foto: Markus Sydenham)
En hornmuerbie (Osmia bicornis) bygger reiret sitt i hulrommet bak en lampe. Det er stor mangel på passende reirplasser i dagens kulturlandskap, og biene må være oppfinnsomme. Det betyr at de minst kravstore artene klarer seg best, mens de kresne taper og kan forsvinne. (Foto: Markus Sydenham)

Biene stikker med egglederen

Humler, bier, maur og veps tilhører samme orden: ”veps”. Til felles har de at hunndyrene stikker, men oftest i forsvar. Hanner kan ikke stikke.

Brodden til hunnene er utviklet fra eggleggingsrøret.

Det er bare hos honningbiene at et stikk fører til at brodden rives ut, og at bien dør.   

Humledronningen må klare vinteren alene

Humlene lever bare en sesong – også kalt humleåret. Det er bare den nylig befruktede humledronningen som overlever vinteren. Hun sover under bakken fra september til mars – det blir syv måneder uten mat og vann.

Når hun våkner, må hun på helt på egen hånd starte en ny humlekoloni.

Fjellsandbia finnes både i skogen og i fjellet. Den har spesialisert seg på blomster som ligner på blåbær. Den er en viktig pollinator for skogsbær. (Foto: Markus Sydenham)
Fjellsandbia finnes både i skogen og i fjellet. Den har spesialisert seg på blomster som ligner på blåbær. Den er en viktig pollinator for skogsbær. (Foto: Markus Sydenham)

Noen humler er noen gjøker

Noen bier er parasitter. På norsk har en slik gruppe bier, i humleslekten, fått det passende navnet gjøkhumler, nettopp fordi de snylter på maten i andre humlers reir. De spiser pollen som hunner fra andre arter har samlet opp.

Gjøkhumlen dreper gjerne dronningen i en koloni, og gjør arbeiderne til sine slaver.

Å være reirparasitt som disse gjøkhumlene, er en smart strategi for å slippe jobben med å samle pollen og bygge reir. De kan heller bruke tida på å legge egg. Humlene trenger da heller ikke produsere arbeidere, så avkommet deres blir nye dronninger og hanner.

Der finnes også bier i andre slekter som er såkalte klepto-parasitter. Disse ser man ofte flyvende langs bakken på leiting etter reir de kan snylte på.

Humler er bier

Humler er en av slektene i biefamilien Apiderne. 35 av verdens 250 humlearter finnes i Norge. Bieforskerne mener vi dermed kan si at vi har en stor andel av verdens humlearter.

Men det burde kanskje vært flere av dem her i Norge, fordi humlene er særlig godt utrustet til å klare seg i kjølige klimaer. De kan nemlig regulere sin egen kroppstemperatur.

For bare to år siden fant en norsk forsker en ny art humle i Norge, nemlig Sibir-humla

Forskerne tror humleslekten kom ut av Apidaefamilien på det tibetanske fjellplatået for 35 millioner år siden. Det var en periode med global nedkjøling. Humlene hadde en fordel på den tida, med evnen de hadde til å styre kroppsvarmen.

Biene og blomstene oppsto samtidig

Biene oppsto fra vepsene, samtidig som blomsterplantene for alvor utviklet sitt mangfold for 123 millioner år side. Dette skjedde så vidt vi vet mens Afrika og Latin-Amerika fortsatt hang sammen. Derfor finnes de samme biefamiliene på begge kontinenter.

I motsetning til sine forfedre, var biene vegetarianere og er det fortsatt i dag. Vepsene derimot var rovdyr da – og er det fremdeles.