Det er mye mer mangfold blant nordmenn som bor i Spania enn inntrykket som har festet seg, mener forsker Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo ved Universitetet i Stavanger.

Historikeren ville nyansere inntrykket vi har fått av at nordmenn i Spania domineres av pensjonister som bare omgås hverandre og ikke vil lære seg spansk, eller uføretrygdede som flytter dit på grunn av billig alkohol.

Cardozo har tatt den første doktorgraden på nordmenn i Spania, og bevisst oppsøkt nordmenn som skiller seg ut fra stereotypen.

Media har skylden

Hun mener medier må ta en stor del av skylden for at vi har et unyansert bilde av dem som velger å flytte til Spania.

– Visse aviser har med jevne mellomrom laget medieoppslag som bekrefter stereotypien, om fulle uføretrygdede med sosiale problemer og eldre som isolerer seg i hvite ghettoer, sier hun.

Disse er ikke vanskelig å finne, hvis målet er å bekrefte stereotypien.

Ble behov for norske meglere

Nordmenn utvandret til Spania særlig i to store puljer. På slutten av sekstitallet kom den første boomen, på slutten av åttitallet kom en ny bølge, og fra 1996 kom en tredje.

De fleste bosatte seg sør eller nordøst for Alicante.

– Det er underkommunisert at disse store flyttestrømmene av pensjonister skapte et stort arbeidsmarked for nordmenn, særlig for eiendomsmeglere, selgere og etter hvert også helsearbeidere, påpeker Cardozo.

Norske helsearbeidere

Norsktalende leger, sykepleiere, hjelpepleiere og farmasøyter ble etterspurt ved sykehjem og rehabiliteringssenteret i Alicante, som drives av norske kommuner.

- For unge nyutdannede med helsefaglig bakgrunn åpnet det seg plutselig et marked for å bo der en periode fordi de fikk jobb. Det gjaldt også unge med bakgrunn fra salg av forsikringer eller boliger, sier hun.

Dette kan vi kalle en nettverksmigrasjon, sier forskeren.

Hvor stor andel disse utgjør i forhold til de som lever på trygd, er uvisst.

- Men pensjonister og uføretrygdede er nok fortsatt i flertall, mener Cardozo.

Fem norske skoler

Andre drar ned for å oppleve noe nytt for en periode, og mange av dem kan ikke spansk på forhånd.

Dette er gjerne etterkommere av de første utvandrerne, som har arvet bolig eller får låne den av foreldre eller besteforeldre.

Nordmenn med barn i skolealder velger ofte å melde barna inn på en av de fem norske skolene i Spania. Mange barnefamilier med fleksible jobber har dermed en fin mulighet til å ta et sabbatsår i varmen.

– Tre av de norske skolene er i Alicante, en i Malaga og den siste på Gran Canaria.

Det gir også en mulighet for norske lærere til å ta et års avbrekk i sør, sier forskeren.

Mange nybakte foreldre velger å tilbringe hele eller deler av foreldrepermisjonen der, mens de låner leiligheten til sine foreldre eller besteforeldre.

Noen middelaldrende bor der midlertidig fordi de er utbrent og må ha en pause fra norsk arbeidsliv.

Unge og eldre nordmenn jobber

Mange unge nordmenn drar til Spania for å jobbe der for en periode. På barer, restauranter eller for andre nordmenn som har etablert call-sentere med telefonselgere som selger mot det norske markedet.

– Mange spansktalende nordmenn som har sin opprinnelse fra land som Chile og Cuba har oppdaget at de har mulighet for å jobbe og bo i Spania en periode, sier Cardozo, som selv er gift med en fra Colombia.

Unge nordmenn jobber typisk i Spania midlertidig, gjerne i ett-tre år, forteller hun.

– De flytter som regel etter hvert tilbake til Norge fordi det er dyrt å bo der, selv om matvarer er billig, sier hun.

Få unge nordmenn flytter til Spania og blir der resten av livet.

Mange over 70 år fortsetter dessuten å jobbe selv om de har nådd pensjonsalder, enten fordi de er selvstendig næringsdrivende eller vil spe på pensjonen.

Les også denne saken fra Universitetet i Stavanger:

Er det greit å bo i Spania uten å kunne spansk?

– Særlig er det mange som jobber i eiendomsbransjen, sier Cardozo.

Mange har nær familie der

Forskeren har bodd to år i Madrid før hun startet studien, men hadde aldri vært i Alicante før hun gikk i gang. Hun bodde der i fem måneder, og intervjuet 80 nordmenn.

Hun oppsøkte særlig områdene nordøst for Alicante, som Villa Joyosa, Altea og Alfas del Pi. Hun valgte bort Torrevieja hvor det også bor mange nordmenn.

– Jeg har ikke vært opptatt av å finne et representativt utvalg, men var på jakt etter de som hadde bodd der lengst, for å finne ut om det ensidige mediebildet virkelig stemte, sier hun.

Det fant hun ut at det ikke gjorde. Ensomme personer som ikke har kontakt med familie, var det lite av.

– Mange har foreldre, søsken, barn eller svigerfamilie som de har nær kontakt med, sier Cardozo.

Andre har giftet seg med en spanjol eller noen fra andre nasjonaliteter.

Mange eldre nordmenn sliter riktignok med å lære spansk, noe som hindrer integrering. Men Cardozo spør om dette egentlig spiller så stor rolle.

50 000 nordmenn bor i Spania

Det finnes ingen pålitelig statistikk over hvor mange nordmenn som bor i Spania.

Den norske ambassaden i Alicante oppgir at det er om lag 50.000 nordmenn som bor der hele eller deler av året.

Men ingen vet sikkert hvor mange nordmenn som befinner seg der midlertidig eller varig, blant annet fordi EU-regelverket gjør det enkelt å bo der midlertidig, enten for å jobbe eller som pensjonist.

Noen av de som flyttet tidlig, meldte utflytting fra Norge for å slippe høyt skattenivå i gamlelandet, men ikke innflytting til Spania. Det har endret seg etter finanskrisen og spanske skattereformer.

Det er derfor sprik mellom tallene på utflyttede fra Norge og innflyttede til Spania.

De aller fleste hun har intervjuet, bor i Spania om vinteren, og i Norge om sommeren.

EU har gjort det enklere

Forskeren mener mastergradene som hittil er skrevet om temaet, har manglet fokus på koblingen nordmennene har til det spanske samfunnet, og den transnasjonale utviklingen.

- Særlig da Norge undertegnet EØS-avtalen og ble en del av EUs fire friheter, løsnet det og ble veldig mye enklere for nordmenn å jobbe der, sier Cardozo.

Hun mener transnasjonale avtaler som EØS-avtalen har ført til at den norske befolkningen i Spania er blitt langt mer nyansert.

Billigere flyreiser og lavere telefontakster har også vært avgjørende for nordmenns reising til Spania. Som dereguleringen av lufttransporten som gjorde at Norwegian etablerte billigere flyvninger til Alicante.

– EUs reguleringer av mobiltelefonselskapenes takster har også vært gunstig, sier forskeren.

Mange kjenner noen som har drukket seg ihjel

Myten om at det er deilig å bli gammel i Spania på grunn av billig alkohol, er også en sannhet med modifikasjoner.

– Et par av dem jeg snakket med hadde riktignok vært på avrusning. Men de som flytter dit med et alkoholproblem, flytter enten hjem etter en tid eller dør, sier hun.

Hun understreker at hun ikke har unngått problematikken rundt fyll, men snakket med AA (Anonyme Alkoholikere) og Sjømannskirken om det.

– Mange kjente til noen som hadde drukket seg i hjel, og det er tidvis problemer med omsorgssvikt i noen barnefamilier, sier hun.

Spanske sykehjem serverer vanligvis heller ikke alkohol, fordi mange av dem som bor der har helseproblemer og tar medikamenter som ikke er forenlige med å drikke alkohol, avslutter forskeren.

Referanse:

A. E. L. Cardozo: Mer enn sol og varme: Transnasjonale norske migranter i Alicante 1965-2014. 2018