Annonse
Barn av innvandrere til Norge begynner å bli voksne. Hvordan går det med dem? (Illustrasjonsfoto: / Colourbox)

Slik går det med innvandrerbarna

De gjør det litt svakere enn andre barn i grunnskolen og noe færre fullfører videregående. Men sammenlignet med foreldrene deres er forskjellen stor. Mange har også fått langt bedre økonomi enn foreldrene. Noen tjener mer enn andre nordmenn.

Publisert

I alt 3,4 prosent av den norske befolkningen er nå født i Norge som barn av to innvandrere. I 1970 var bare 0,06 prosent av befolkningen det samme.

SSB har laget en ny rapport der de har samlet tall, fakta og forskning om denne nye gruppen i befolkningen.

Blir de integrert i det norske samfunnet? Eller blir de stående utenfor?

Nesten 180 000 innvandrerbarn

I 2019 er nesten 180 000 personer i Norge barn av to innvandrere.

De fleste av disse er fortsatt barn og unge. Bare 14 prosent er eldre enn 25 år. Likevel er den siste gruppen nå blitt så stor at statistikk og forskning kan fortelle oss en god del om hvordan det går med integreringen av innvandrerne i det norske samfunnet.

Barn av to innvandrere til Norge som har rukket å bli 25 år eller eldre, har som oftest foreldre med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia, India, Marokko eller Chile.

Andre store innvandrergrupper til Norge som polakker, somaliere, litauere, irakere og afghanere har foreløpig barn som stort sett er små eller ungdommer.

Skoleresultater

Barn av innvandrere gjør det noe dårligere enn barn av norskfødte i grunnskolen. Litt færre fullfører videregående utdanning, viser utdanningsstatistikken.

Men sett i lys av foreldrenes utdanning, er likevel spranget i utdanning veldig stort for mange innvandrerbarn. Aller best skoleresultater oppnår barn med foreldre fra Sri Lanka og Vietnam. Dette til tross for at mange av disse foreldrene selv har svært lite utdanning.

Velger studieforberedende

Når barn av to innvandrere begynner på videregående, så velger hele 76 prosent studieforberedende utdanningsprogram. Blant andre unge er det 64 prosent som gjør det samme.

Og når innvandrerbarn blir mellom 25 og 40 år, så har nesten halvparten nå utdanning på universitets- og høyskolenivå. Det er omtrent tilsvarende den øvrige befolkningen.

Har innvandrerforeldrene bare grunnskole, er det 35 prosent av barn med to innvandrerforeldre som tar utdannelse på universitets eller høyskolenivå. I den øvrige norske befolkningen er den tilsvarende andelen bare 19 prosent.

Norske samfunnsforskere som har studert dette snakker nå om at mange innvandrere og barna deres har et utdanningsdriv.

Spesielt mange barn av innvandrere fra Kina, Sri Lanka, Vietnam og India utdanner seg ved høyskoler eller universiteter. Mange innvandrerbarn velger utdanninger innenfor økonomi og administrasjon. Også samfunnsfag, juss, håndverksfag og tekniske fag er vanlig. Å bli lærer er omtrent like vanlig som i befolkningen ellers.

Vietnamesere tjener mye

SSB sine tall viser ganske store forskjeller i hvor stor grad barn av innvandrere fra ulike land er å finne i det norske arbeidsmarkedet. SSB regner en person som tilknyttet arbeidslivet dersom hennes eller hans årsinntekt er på nærmere 200 000 kroner eller mer.

Blant norskfødte mellom 25 og 40 år med innvandrerforeldre fra Vietnam og India, så finner vi flere på jobb enn i den jevnaldrende norske befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder for begge kjønn.

Norskfødte mellom 25 og 40 år med bakgrunn fra Vietnam, har i dag gjennomsnittlig høyere inntekt enn den jevnaldrende norske befolkningen forøvrig.

Mange barn av to innvandrerforeldre har foretatt det samfunnsforskere kaller en klassereise.

Chilenske menn tjener minst

I den samme aldersgruppen med foreldre fra Tyrkia, Pakistan, Chile og Marokko finner vi klart færre i arbeidslivet enn i den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Aller lavest tilknytning til norsk arbeidsliv har kvinner med tyrkisk bakgrunn.

Når det kommer til inntekt, så tjener norskfødte innvandrermenn med bakgrunn fra Vietnam, India og Pakistan ofte bra. Relativt mange innvandrermenn med god inntekt driver egen næringsvirksomhet.

Norskfødte menn med bakgrunn fra Tyrkia og Marokko tjener klart mindre. Aller minst tjener menn med bakgrunn fra Chile.

Norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn fra India og Vietnam tjener best. Minst inntekt har kvinner med bakgrunn fra Tyrkia og Chile.

I 2018 hadde hvert femte barn som ble født i Norge to innvandrerforeldre. Den klart største gruppen hadde polske foreldre. Deretter fulgte somaliske og litauiske foreldre. Men voksne barn av innvandrere til Norge kommer foreløpig først og fremst fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia, India, Marokko og Chile. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Jobber begge kjønn?

Vi vet nå også stadig mer om hvordan det går med innvandrerbarn når det kommer til ekteskap og samliv.

Blant par med norskfødte foreldre er det regelen at begge er å finne i arbeidslivet. Ser vi på innvandrerbarna, så viser SSB sin statistikk til dels store forskjeller i om både hun og han er å finne i arbeidslivet.

Lavest andel par i alderen 25 til 40 år med to yrkesaktive i husholdningen, er det blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia (53 prosent) og Pakistan (59 prosent). Andelen er høyest blant par med bakgrunn fra India (86 prosent) og Vietnam (83 prosent).

Kilde:

Mads Ivar Kirkeberg, Minja Tea Dzamarija, Nadine Viktoria Lunde Bratholmen og Frøydis Strøm: «Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?», SSB-rapport 2019/21. Utgitt 4. juli 2019. Rapporten.

Mer statistikk om barn av innvandrere i Norge:

  • Stadig flere unge kvinner med foreldre fra Pakistan tar høyere utdanning – og utsetter ekteskap og barnefødsler. For 20 år siden var 36 prosent av norskfødte pakistanske kvinner i alderen 24-26 år ugifte. Nå er om lag dobbelt så mange – 70 prosent – ugifte.
  • Norskfødte kvinner med to innvandrerforeldre får sitt første barn senere enn norske kvinner uten innvandrerbakgrunn. Bare 45 prosent har fått barn når de er 30 år.
  • Mange norskfødte barn av innvandrere gjør som foreldrene sine, de velger ektefelle som har innvandrerbakgrunn. Ektefellen er enten født i Norge eller har innvandret i forbindelse med ekteskapet. Under 20 prosent velger en ektefelle uten innvandrerbakgrunn. Vietnamesere er de som oftest finner en ektefelle med norsk bakgrunn.
  • Indiske innvandrermødre i alderen 25 til 40 år hadde i 1993 en medianinntekt (midterste inntekt) tilsvarende 78 prosent av inntektsnivået hos jevnaldrende kvinner med norsk bakgrunn. De tjente altså en god del mindre. Hos deres norskfødte døtre 25 år senere var medianinntekten 138 prosent av inntekten hos den jevnaldrende kvinnelige befolkningen forøvrig. Altså en god del mer.
  • Norskfødte kvinner med bakgrunn fra Vietnam hadde i 2017 en medianinntekt på 122 prosent av inntekten hos den tilsvarende norske befolkningen. De tjener også en god del mer enn kvinner med norsk bakgrunn.
  • I Norge eier nesten 70 prosent av alle husholdninger nå sin egen bolig. Men det er blitt stadig vanskeligere for unge uten ressursterke foreldre å komme inn på boligmarkedet. Å eie sin egen bolig er mest vanlig blant unge voksne som er barn av innvandrere fra Tyrkia, India og Vietnam. Her er eierandelen nesten som blant nordmenn ellers. Minst vanlig er det eie sin egen bolig blant barn av chilenere (38 prosent), marokkanere (51 prosent) og pakistanere (57 prosent).
  • Mest gjeld har barn av innvandrere fra India (1,6 millioner kroner) og Vietnam (1,5 millioner). Minst gjeld har barn av innvandrere fra Marokko og Chile (under 200 000 kroner). Barna av pakistanere har i gjennomsnitt nær 700 000 kroner i gjeld.
  • En befolkningsframskrivinkg gjort av SSB viser at Norge i år 2060 vil ha 6,5 millioner innbyggere og at 1,33 millioner vil være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere. Antallet barn av innvandrere vil være på litt over en halv million, ifølge denne framskrivingen.

Kilde: Mads Ivar Kirkeberg, Minja Tea Dzamarija, Nadine Viktoria Lunde Bratholmen og Frøydis Strøm: «Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?», SSB-rapport 2019/21. Utgitt 4. juli 2019

Powered by Labrador CMS