Stadig flere tar med seg høyere utdanning når de flytter mellom land og dermed øker også behovet for godkjenning av høyere utdanning som er gjort i utlandet.

NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) generelle godkjenningsordning for utenlandsk høyere utdanning kan benyttes av personer som ønsker å benytte slik utdanning i uregulerte yrker i Norge.

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har undersøkt ordningen, som skal vurdere om utdanningene anerkjennes som høyere utdanning i opprinnelseslandet, og om den tilsvarer norsk utdanning. Ordningen er frivillig og skal hjelpe folk inn i det norske arbeidsmarkedet.

Mye tyder på at ordningen er lite kjent, fremgår det i rapporten «Godkjenning til gavn?», og det kan hende at Norge ikke får fullt utbytte fra verdien av utenlandsk utdanning, sa NIFU-forsker Lene Korseberg da hun denne uken la fram rapporten.

Administrerende direktør Kristin Vinje i NOKUT er klar over at ordningen ikke er så kjent og forteller at rapporten bekrefter mye av det NOKUT har tenkt. Hun tror utenlandsk utdanning er underutnyttet.

– Vi har mer migrasjon, og det er helt opplagt at å kunne ha kunnskap om hva som ligger i utdanning fra fjernere strøk er vesentlig for arbeidsgivere. Det er helt sikkert en underutnyttet ressurs, sa Vinje.

• Les også i Uniforum: Studentene vil gjøre utveksling til hovedregel

80 prosent av søkerne benyttet seg av godkjent vedtak

«Ordninger som klargjør hva slags kompetanse kunnskapsmigrantene har, kan fungere som et verktøy for å få innpass på arbeidsmarkedet», skriver NIFU i rapporten. Arbeidet baserer seg på en spørreundersøkelse blant søkere og intervjuer med arbeidslivsaktører om bruk av ordningen i ansettelsesprosesser.

De fleste søkte godkjenning fordi de tenkte at det ville gjøre det lettere for arbeidsgivere å vurdere deres kompetanse og gi dem bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Men det er også en del som oppgir at hensikten var å få høyere lønn eller bedre stilling, eller at arbeidsgivere eller lærested krevde det.

80 prosent av søkerne har benyttet seg av godkjenningsvedtaket, vanligvis til å søke jobb. Mange brukte det til å søke opptak til høyere utdanning. Én av fire brukte vedtaket til å få høyere lønn, mens én av fem benyttet det til å få en høyere stilling i bedriften de jobbet i.

• Les også i Uniorum: 19.000 færre søkere til høyere utdanning i år enn i fjor

Tror få benytter seg av ordningen

Inntrykket forskerne sitter igjen med er imidlertid at svært få arbeidssøkere med utenlandsk utdannelse legger ved et godkjenningsvedtak. Arbeidsgiverne NIFU har intervjuet hadde som generelt inntrykk at langt færre søkere la ved godkjenningsvedtak enn det var dem som gjorde det.

«Dette er en indikasjon på at en relativt lav andel av målgruppen for NOKUTs generelle godkjenningsordning benytter seg av ordningen, i hvert fall i arbeidssøkingsprosesser som involverer de arbeidsgiverne som har blitt intervjuet i forbindelse med dette prosjektet», står det i rapporten.

Halvparten av dem som brukte vedtaket i jobbsammenheng, hadde inntrykk av at dette var viktig for arbeidsgiverne, og at det hadde styrket deres posisjon på arbeidsmarkedet.

37 prosent mener at godkjenningen har hatt liten eller ingen betydning, og den oppfattelsen gjaldt særlig om privat sektor. Disse personene mente at selve utdanningen kunne være lite relevant for norsk arbeidsliv, eller at foreløpig svake norskkunnskaper begrenset nytten av NOKUT-godkjenning.

Mange utviste «betydelig frustrasjon» over at norske arbeidstakere ikke var åpne for utdanning fra utlandet, særlig dersom graden var oppnådd i et utviklingsland. «Noen oppfattet dette klart som et uttrykk for diskriminering», skriver forskerne.

• Les også i Uniforum: Disse fem vil inn i UiO-styret

Liten forskjell på godkjenning og avslag

Forskerne fant at «en litt høyere andel av søkere som har fått godkjent utdanningen fra utlandet er en del av arbeidsstyrken, sammenlignet med de som har søkt, men ikke fått godkjent utdanningen», men forskjellen var liten.

Dette er i samsvar med Fafos funn i undersøkelser av godkjenningsordninger for utenlandske fag- og svennebrev.

Forskerne har ikke grunnlag for å vurdere om NOKUT-søkere skiller seg fra dem med tilsvarende utdanning, som ikke søkte.

Mens «noen har erfart at NOKUT-godkjenning har vært en forutsetning for å få arbeid, og at godkjenningsvedtaket har vært viktig for å oppnå høyere stilling eller lønn», har andre altså erfart at godkjenningen ikke har hatt noe å si for mulighetene på arbeidsmarkedet.

«Dette er ofte fordi arbeidsgivere ikke kjenner til NOKUTs godkjenningsordning», står det i rapporten, og deltakerne i panelsamtalen i etterkant av rapportpresentasjonen var alle enige i at ordningen må gjøres bedre kjent.

To av tre søkere er kvinner

63 prosent av søkerne på godkjenningsordningen er kvinner. Gjennomsnsittsalderen for søkerne er 37 år. 44 prosent er i 30-årene, mens nesten 30 prosent er over 40.

40 prosent av NOKUT-søkerne oppgir at de kom til Norge fordi de har familie eller partner her, mens mange kom fordi de så gode arbeids- og studiemuligheter. Mens noen søkere er flyktninger og asylsøkere, er andre norske statsborgere som skal godkjenne høyere utdanning fra utlandet.

33 prosent av søkerne er født i EU/EØS, Storbritannia og Sveits og utgjør den største andelen. Deretter følger nordmenn, som utgjør 16 prosent. Det øvrige Europa, og Sentral-Asia, utgjør 14 prosent av søkerne, mens Midtøsten og Nord-Afrika skaper 13 prosent.

Mens de fleste søker om godkjenning av bachelorgrad, er det mastergrad som nordmenn oftest søker godkjenning for.

Denne saken ble opprinnelig publisert i Uniforum. Les originalartikkelen her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra NTNU

Folk flest ser ikke på innvandring som en trussel mot velferdsstaten