Vi må helt tilbake til bunnårene på 1980-tallet for å finne like lav fruktbarhet blant kvinner i Norge som i 2017. (Foto: FamVeld / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi må helt tilbake til bunnårene på 1980-tallet for å finne like lav fruktbarhet blant kvinner i Norge som i 2017. (Foto: FamVeld / Shutterstock / NTB scanpix)

Færre fødes og færre innvandrer

Likevel blir vi flere i Norge, ifølge nye SSB-tall.

Published
  • Ikke på snart 15 år er det blitt født så få barn i Norge som i 2017.
  • Fruktbarheten blant kvinner er lavere enn på over 30 år.
  • Også nettoinnvandringen til Norge synker dramatisk. Den er halvert siden toppårene fra 2007 til 2014.
  • Når folketallet i Norge likevel øker, er det fordi så få eldre dør.

Vi er snart 5,3 millioner

I sum gjør dette at befolkningen i Norge nå bare vokser nesten halvparten så raskt som den gjorde i toppårene for befolkningsvekst rundt 2010.

Likevel nærmer folketallet seg ganske raskt 5,3 millioner mennesker.

Lenge siden så få døde

Mye av årsaken til det siste er at vi må hele 40 år tilbake i tid for å finne så lave dødstall som nå, går det fram av ny statistikk fra SSB.

Bare 40 800 personer døde i 2017.

Det skyldes de lave fødselskullene det siste tiåret før 2. verdenskrig. En gruppe eldre som nå har nådd alderen der flest dør.

1,79 barn per kvinne

Antallet fødsler i Norge har egentlig ikke sunket mye. Det har helt siden 1990 ligget nokså stabil på rundt 60 000 babyer hvert år.

Fruktbarheten for kvinner er likevel klart på vei ned.

I 2015 fikk kvinner i Norge gjennomsnittlig 1,73 barn. En klar nedgang fra toppåret 2009 da norske kvinner fikk 1,98 barn hver.

Vi må helt tilbake til 1986 for å finne et år med like lav fruktbarhet som det siste året SSB har tall for. På 1980-tallet ble det født spesielt få barn i Norge.

Når det likevel fødes like mange barn som før, skyldes det at befolkningen i landet har økt mye de siste 30 årene.

Slik har folketallet i Norge økt fra år 1900 til i dag. Legg merke til at antallet barn nesten ikke har økt. Det er voksne og eldre som står for stort sett hele befolkningsøkningen de siste drøyt hundre årene. Her ser du også tydelig dippen i barn og unge i årene før og under 2. verdenskrig, som er årsaken til at så får personer nå dør. (Data og grafikk fra SSB)
Slik har folketallet i Norge økt fra år 1900 til i dag. Legg merke til at antallet barn nesten ikke har økt. Det er voksne og eldre som står for stort sett hele befolkningsøkningen de siste drøyt hundre årene. Her ser du også tydelig dippen i barn og unge i årene før og under 2. verdenskrig, som er årsaken til at så får personer nå dør. (Data og grafikk fra SSB)

Flere forlater landet

Innvandringen er fortsatt høy i forhold til hva den var fram til for cirka ti år siden. I 2017 flyttet det 58 200 personer til Norge.

Det nye de aller siste årene er at stadig flere mennesker også forlater landet. I fjor utvandret det 36 800 personer

I sum betyr dette at nettoinnvandringen er blitt nesten halvert sammenlignet med toppårene 2007 til 2014. 

Familiegjenforening viktigst

De siste 30 årene har familiegjenforening vært den viktigste innvandringsgrunnen. Dette var også den største innvandrergruppen i 2016, siste året har SSB har klar tall for.

Nesten like mange har kommet som arbeidsinnvandrere.

Flyktninger har det bare vært litt over halvparten så mange av som hver av gruppene familiegjenforening og arbeidsinnvandring.

Siden 1990 har 788 000 personer innvandret til Norge.