En samling holdningsundersøkelser fra flere land tyder på at folk som er fiendtlig innstilt til mennesker med en annen religion først og fremst føler at verdiene deres er truet. Det gjelder både muslimer og ikke-muslimer.

En av undersøkelsene er gjort i Norge, blant 205 ikke-muslimer før flyktningkrisen i 2015.

Noen av dem sier de er positive til eller selv vil organisere demonstrasjoner mot «islamiseringen av Norge», slik blant andre den antiislamske gruppa Pegida gjør.

De kjenner seg igjen i påstander som «Muslimer er en trussel mot norsk kultur».

– Opplevelsen av en symbolsk trussel henger sammen med støtten til bevegelser som Pegida, sier Jonas R. Kunst til forskning.no.

Han er postdoktor i psykologi ved Universitetet i Oslo og står bak den norske delen av studien.

Lite redd for terror

Frykt for terror betyr overraskende lite for de norske muslimmotstanderne.

Det er tilsynelatende heller ikke penger som motiverer dem – verken bekymringen for å miste jobben eller velferdsgodene.

Men det er veldig få i undersøkelsen som har ytterliggående standpunkter. På en skala fra 1 til 7, der de som svarte 7 var mest innbitte, lå snittet på 2. 40 prosent var helt uenige i påstanden om at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur.

De mest kritiske deltakerne i den norske studien er kanskje for få til at forskerne kan gjøre gode statistiske analyser på meningene deres.

Det kan være derfor forskerne ikke finner noen forskjeller mellom de tre typene trusler når de gjør mer avanserte analyser.

Forsker Axel West Pedersen spør seg hva studien egentlig bidrar med. For til tross for at verdier ser ut til å spille den største rollen, viser de ganske komplekse analysene at forskerne heller ikke kan utelukke de andre mulige årsakene, som økonomi og frykt for terror.

– Svak studie

Statsviteren ved Institutt for samfunnsforskning har lest den norske delen av studien og synes den er svak.

Pedersen mener at den lille gruppa mennesker som er valgt ut fra Norge, kan fortelle oss lite om nordmenn flest.

Dessuten blir han ikke overrasket over at folk legger vekt på verdier framfor økonomi når de snakker om holdninger til en bestemt religiøs gruppe.

– Når forskerne spør om muslimer, har de allerede fokusert på det kulturelle. Da er det ikke så rart at skepsisen dreier seg om verdier, sier Pedersen til forskning.no.

Selv har han gjort en undersøkelse om holdninger til innvandrere generelt og fant ut at en del nordmenn er skeptiske fordi de frykter en økonomisk belastning av innvandringen. Frykten svinger i takt med økonomiske oppgangs- og nedgangstider.

Jonas Kunst er enig i innvendingen.

– Islamisering er en kulturell diskusjon, så det kan nok veldig godt forklare dette.

Få deltakere

I USA spiller derimot også jobbtrygghet og fysisk sikkerhet en rolle for motstanden mot muslimer. Det tyder på at motstanden mot muslimer ikke bare henger sammen med kulturelle verdier. Men forskerne har ikke noen forklaring på hvorfor penger skulle bety mer for amerikanerne.

Det hele kan skyldes tilfeldigheter. For det er få mennesker forskerne har spurt i hvert land. De representerer ikke befolkningen i landene.

De norske deltakerne er i snitt 30 år gamle. Halvparten er studenter, de har høyere utdanning enn gjennomsnittet i befolkningen og bor som oftest i byen. Forskerne fant dem ved å ta utgangspunkt i noen personer på Facebook som siden har vist videre til andre i sine nettverk.

Deltakerne er altså ikke tilfeldig valgt ut, og det kan være noe spesielt ved dem. For eksempel kan de ha samme type holdninger. Selv om forskerne gikk bredt ut, har de ikke sjekket om de endte opp med folk som kjenner hverandre.

Afghanere føler at verdiene er truet

Verdier er viktigst for motstanden blant både muslimer og ikke-muslimer i alle landene som den internasjonale forskergruppa har undersøkt: Norge, Sverige, Danmark, USA, Tyrkia og Afghanistan. Frykt for terror eller å miste penger og fysisk trygghet ser ut til å være mindre viktig.

Motstanderne identifiserer seg ofte som sterkt kristne eller muslimer.

Men det er bare Danmark og Afghanistan forskerne kan sammenligne direkte, for der har de spurt muslimer og ikke-muslimer om det samme: «Vestlige/muslimske normer og verdier blir truet av vestlige/muslimer».

De mest ekstreme er villige til å bruke vold mot folk som skader dem de bryr seg om.

Jonas Kunst mener bidraget fra den norske studien først blir verdifullt sett sammen med studiene fra de andre landene.

– Det som er interessant, er at vi finner den samme prosessen i de ulike landene. Selv i land som Afghanistan, som har opplevd okkupasjon og terror, er folk først og fremst motstandere mot Vesten og ikke-muslimer fordi de føler at kulturen deres er truet. Det er overraskende.

Prøver å forklare årsaker

Opplevelsen av at verdier er truet kan skyldes en overdreven vektlegging av kulturforskjeller i medier, offentlig ordskifte, blant religiøse ledere og politikere, mener forskerne.

– En del mennesker opplever relasjonen mellom den islamske og vestlige verden som en kulturkonflikt, sier Kunst.

Forskerne bak studien påpeker at de likevel ikke kan forklare hvorfor noen er skeptiske til «de andre». Det kan like gjerne være slik at de som har negative holdninger til andre grupper, blir mer oppsatt på å holde på verdiene sine.

– Likevel gjør de en statistisk analyse for å prøve å finne årsakene til holdningene. Jeg er usikker på om det har noe for seg, sier Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.

Referanse:

Milan Obaidi mfl: Living Under Threat: Mutual Threat Perception Drives Anti-Muslim and Anti-Western Hostility in the Age of Terrorism. European Journal of Social Psychology, online 15. Januar 2018. Doi: 10.1002/ejsp.2362.