Mange flyktninger tok seg til Norge over Storskog grensestasjon utenfor Kirkenes høsten 2015. Russiske regler forbød å passere grensa til fots, men sykler ble akseptert som kjøretøy. Mer enn 5000 mennesker kom denne veien, mot 165 til Agder-fylkene. Det kan bidra til å forklare hvorfor de lokale mediene skrev mer om problemer knyttet til flyktningstrømmen i Nord-Norge enn på Sørlandet. (Foto: Tore Meek/NTB scanpix)

Lokalmedier var positive under flyktningkrisen

Journalister i Nord-Norge og på Sørlandet skrev oftest om å hjelpe flyktningene.

Lokalmedier om flyktningkrisen

Flyktningkrisen ble omtalt på 390 av 2018 avisforsider. Forskerne har også analysert 215 artikler og TV-innslag som handlet om flyktningkrisen, fra 96 avisutgaver og 24 nyhetssendinger på TV. Meningsstoff er ikke tatt med.

Disse mediene studerte forskerne:

Finnmark Dagblad

Finnmarken

Nordlys

Sør-Varanger Avis

Fædrelandsvennen

Agderposten

Lindesnes

Aust-Agder Blad

NRK Nordnytt (Distriktsnyheter fra Finnmark og Troms)

NRK Sørlandet (Distriktsnyheter fra Aust-Agder og Vest-Agder)

I 2015 strømmet flyktningene til Europa. Noen av dem nådde også Norge.

I oktober og november kom det 8000 nye asylsøkere hit i måneden.

Det fikk mye oppmerksomhet også i lokale medier.

To forskere ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og Nord universitet har undersøkt hvordan åtte papiraviser i Nord-Norge og Sør-Norge dekket flyktningkrisen fra august 2015 til juli 2016, i tillegg til de lokale TV-nyhetssendingene på NRK Nordnytt og NRK Sørlandet.

Nesten hver tredje sak, 29 prosent, handlet om å hjelpe flyktningene.

Om alt fra barna som laget kiosk til inntekt for flyktningene i Aust-Agder, til politikere i Porsanger som aksjonerte mot dem som ikke ville ha asylmottak i bygda.

Forteller om problemene

Med andre ord bidro ikke de norske lokalmediene i særlig grad til det som den nå avdøde polske sosiologen Zygmunt Bauman kalte «migrasjonspanikk» om medienes dekning av flyktningsituasjonen i Europa.

Men journalistene forteller også om problemer knyttet til at flyktningene kom til landet, i 18 prosent av artiklene og nyhetsinnslagene. Som at det koster penger å ta dem imot eller om asylsøkere som skal ha begått kriminelle handlinger.

Det var likevel flere nøytrale saker enn problemsaker. 23 prosent var verken positive eller negative, men gjenfortalte for eksempel politikernes beslutninger.

Resten av sakene handlet om blant annet kritikk av myndighetene (13 prosent) og flyktninger som ressurs (åtte prosent).

Flyktninger på sykkel

Det var oftest mediene i Finnmark som fokuserte på problemene. 22 prosent av sakene hadde en slik vinkling, mot 15 prosent i sør. Det kan skyldes at det brått kom flere flyktninger til Finnmark.

Hver sjette av de 30 000 flyktningene som kom til Norge i løpet av 2015, kom fra Russland over Storskog grensestasjon. Det var 5445 personer. Mange på sykkel, for det var ikke lov til å krysse grensa til fots. Til sammenligning var det bare 165 asylsøkere som ble registrert i Agder.

Samtidig var de syklende asylsøkerne i nord mer synlige enn flyktningene som ble satt rett på asylmottak i sør.

Det har nok også en del å si hvilke saker forskerne undersøker. Den ene av de to forskerne, Liv Iren Hognestad, fant flest negative vinklinger da hun i fjor så på 96 artikler fra de fire sørlandsavisene, ifølge fagnettstedet Journalisten.

Kritiske til myndighetene

I august 2015 var flyktningkrisen i full gang, men norske lokalmedier skrev fortsatt lite om den. Antallet saker tok seg opp i september. Da hadde bildet av en liten syrisk gutt skylt opp på en strand i Tyrkia vakt oppmerksomhet over hele verden.

Når mediene først prioriterte flyktningkrisen, havnet saken i fire av ti tilfeller som største sak i avisene eller som hovedsak i TV-sendingen.

Selv om saker om flyktninger oftere kom på forsiden av avisene i sør, ble de oftere hovedsak på forsidene i nord. Der ble de også oftere hovedsak i TV-sendingene. Det kan tyde på at hendelsene på grensa til Russland var mer dramatiske, mener forskerne.

Det var også her avisene var mest kritiske til myndighetene. Særlig i begynnelsen av 2016, da myndighetene sendte asylsøkere tilbake til Russland. Det gjorde mange i Finnmark sinte.

Våren 2016 kom det færre asylsøkere og mediedekningen ble mindre i de norske lokalavisene. Den ble faktisk omtrent som før flyktningstrømmen. Muligens er det en flyktningtragedietrøtthet som slår inn, skriver forskerne.

Få intervjuer flyktningene

Flyktningene selv blir i liten grad hørt. De nyankomne asylsøkerne utgjør bare seks prosent av kildene.

Derimot er nesten halvparten av de som uttaler seg, politikere og byråkrater.

Det er typisk for norske medier, ifølge Retrievers medieanalyse på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i 2014. Mennesker med innvandrerbakgrunn blir intervjuet i bare to prosent av sakene.

De er oftere kilder i saker som handler om innvandring og minoriteter, fant forskere ved Universitetet i Oslo da de analyserte innvandringsdebatten i riksmedier før flyktningkrisen.

Men selv minoriteter som har bodd lenge i landet kommer sjelden til orde som eksperter. De figurerte i 29 prosent av nyhetssakene, men som oftest i rollen som nettopp minoriteter.

 

Referanse:

Liv Iren Hognestad og Hege Lamark: Flyktningene kommer! Lokale mediers dekning av flyktningkrisen. Norsk medietidsskrift vol. 24, nr. 2, 2017. DOI: 10.18261/issn.0805-9535-2017-02-03.

Powered by Labrador CMS