– Jeg får henvendelser fra mine forskerkolleger i Russland, som spør om muligheten for å oppholde seg i utlandet i noen år, forteller Vladimir Tikhonov. Han er professor i Korea-studier ved Universitetet i Oslo.

Selv om grunnen til forskerne ønsker seg til Vesten eller Sør-Korea er tydelig, skriver de det ikke rett ut. Det kan være farlig. Fredag 3. mars ble en lov satt i kraft som gjør det ulovlig å spre «feilinformasjon» om det russiske militæret og krigen i Ukraina.

Å bryte loven kan føre til bøter og opp til 15 år i fengsel.

Skriver som om staten leser

– Vi er veldige forsiktige med hva vi skriver i e-postene våre. I disse dager skriver vi med forståelse om at russiske myndigheter leser alt. Man må virkelig tenke seg om ti ganger, forteller Tikhonov.

Tikhonov ble født i Sovjetunionen i 1973 og levde i Russland frem til 1997, men er i dag sør-koreansk statsborger. Han føler seg derfor fri til å snakke om det som skjer i Vladimir Putins regime.

Han beskriver stemningen blant sine russiske kolleger som spent.

– De har vært veldig forsiktige siden Putins annektering av Krim. Men utviklingen de siste ti dagene er uten sidestykke og presedens.

Samtidig har over 7.600 forskere og vitenskapsjournalister signert et åpent brev til president Vladimir Putin, hvor de ber ham stanse angrepskrigen mot Ukraina.

• Du kan lese mer om brevet her: – Det er ingen rasjonell måte å rettferdiggjøre denne krigen på

– Det viser at Russland i dag er et delt samfunn. Selv om majoriteten av befolkningen virker som den støtter aggresjonen i Ukraina, har du et mindretall som er imot denne krigen. Og dette mindretallet inkluderer landets beste forfattere, de mest profilerte kunstnerne og skuespillerne, og landets beste forskere, sier Tikhonov.

Har stanset forskningssamarbeid med Russland

Fredag 4. mars stanset den norske regjeringen forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland. Kunnskapsdepartementet frøs all dialog med russiske myndigheter, og avtaler mellom norske og russiske institusjoner ble suspendert.

– Russiske styresmakter har satt verden i en svært alvorlig situasjon og det krever reaksjoner. Samtidig ønsker vi at sanksjonene i størst mulig grad skal være rettet mot russiske myndigheter og ikke mot sivilsamfunnet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding som fulgte kunngjøringen.

– Jeg er helt enig i at man først og fremst må kutte forskningssamarbeid med alle statlige russiske organisasjoner. Den russiske staten er involvert i kriminelle handlinger i Ukraina, og du kan ikke samarbeide med kriminelle, sier Tikhonov.

Dagen etter oppfordret Kunnskapsdepartementet norske universiteter og høgskoler om å gi ukrainske forskere og akademikere arbeid dersom det var mulig. Det var nettavisen Khrono som først omtalte dette.

forskning.no har spurt Kunnskapsdepartementet om de ønsker å oppfordre universiteter og høgskoler til å hjelpe russiske forskere og akademikere som kommer til Norge, som konsekvens av situasjonen i Russland. De svarer ved å vise til brevene som ble sendt til institusjonene fredag og lørdag forrige uke.

– Putins regime er en mafiastat

Tikhonov mener det er en selvfølge at ukrainske forskere og akademikere prioriteres.

– Det må være en prioritet å redde liv fra Ukraina nå. Mine kolleger i Russland er i fare dersom de sier noe som sees på som feil politisk, mens ukrainerne er i fare fordi de kan drepes hvert minutt, sier Tikhonov.

Men det å hjelpe russiske forskere på sikt går ikke på bekostning av å hjelpe ukrainerne nå, mener Tikhonov.

– Jeg tror disse oppgavene er komplementære. Putins regime er en mafiastat som bruker autoritære teknikker. Det betyr at alt fra å fengsle folk for deres politiske holdninger, til mord på meningsmotstandere. Med tanke på det må vi prøve å ta vare på de russiske forskerne også, sier Tikhonov.

Vil bli behandlet på samme måte som vanlig

– I utgangspunktet vil russiske borgere som på grunn av ulike forhold flykter til Norge, som på grunn av opposisjon mot regimet, bli behandlet på samme måte som før, sa Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), på en pressekonferanse mandag 7. april.

Russiske statsborgere som har en oppholdstillatelse eller et besøksvisum som utløper, blir fortsatt bedt om å reise hjem så fort som mulig, ifølge UDIs nettsider. Siden sanksjonene mot Russland har ført til at de fleste flygninger inn og ut av landet er kansellert, ber UDI russiske statsborgere finne alternative måter å reise hjem på.

Dersom de velger å søke om asyl, vil de får en vurdering basert på beskyttelsesbehovet sitt, på samme måte som andre flyktninger.

– De blir vurdert på hva de risikerer dersom de returnerer til Russland. Søknadene blir behandlet på vanlig måte og på individuelt nivå og ikke kollektivt, sa Forfang.

Ukrainske flyktninger er blitt gitt midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr at de får de samme rettighetene når de ankommer Norge, som om de skulle hatt et individuelt asylvedtak.

Forrige uke kom det 16 asylsøknader fra russiske statsborgere, ifølge UDI. Det er en økning fra 3 søknader uken før. Samtidig registrerte UDI 683 asylsøknader fra ukrainske statsborgere. I alt har UDI fått inn rundt 700 søknader fra ukrainere siden invasjonen startet.

– Men det er en del som kommer til Norge fordi de har nettverk her. De har hjelpere i Norge som tar dem hit. Så vi må anta at det er flere her enn de 700 vi har oversikt over, sa Forfang på pressekonferansen.

– Vi ble tatt vare på

Da Kunnskapsdepartementet frøs forskningssamarbeidet med Russland, sendte de også med oppfordring om å ivareta de russiske borgerne som jobber og studerer ved norske institusjoner.

– Sanksjonene og tiltakene som regjeringen og departementet iverksetter, retter seg mot russiske myndigheter. Russiske borgere i Norge skal ikke på noe vis holdes til ansvar for det russiske myndigheter nå har gjort, og de skal oppleve at det er trygt å studere og jobbe ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, skrev departementet i brevet som fulgte kunngjøringen.

Dette har arbeidsgiveren til Tikhonov fulgt opp på en måte han kaller eksemplarisk.

– Vi ble tatt vare på. Jeg fikk e-poster fra mine overordnede, administrasjonen og viserektor. De tok virkelig vare på meg og på de russiske studentene som vi har på våre institutt. Jeg føler meg bare veldig takknemlig, sier professoren ved Universitetet i Oslo.

Han håper at vi klarer å skille mellom den russiske staten og enkeltmenneskene i tiden som kommer. Tikhonov mener russiske studenter i Norge er i en spesielt utsatt situasjon.

– Dette er mye viktigere for studentene, som har russiske pass. Men Universitetet i Oslo har satt et godt eksempel. Folk prøver virkelig å hjelpe.

Les også:

Slik driver russiske myndigheter informasjonskrig mot Vesten og sitt eget folk

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?