Flyktninger ankommer Lesbos i Hellas i november 2015. Den farefulle flukten kan for noen være en traumatiserende opplevelse.  (Foto: Alkis Konstantinidis, Reuters)
Flyktninger ankommer Lesbos i Hellas i november 2015. Den farefulle flukten kan for noen være en traumatiserende opplevelse. (Foto: Alkis Konstantinidis, Reuters)

Mangel på tiltak kan forlenge flyktningers traumer

Mange av flyktningene som kommer til Europa, bærer på traumer. Forskere mener tiltak er viktig for å unngå at traumene skal stå på veien for et nytt liv i Europa. 

Publisert

Posttraumatisk stresstilstand

Posttraumatisk stresstilstand, eller PTSD (Post-Traumatic Stress Disorder), er en psykisk lidelse som kan opptre etter å ha vært vitne til eller selv deltatt i livstruende hendelser som krigshandlinger, tortur, voldtekt, overfall, ulykker, naturkatastrofer, brann, terroristangrep eller ran.

Når man lider av PTSD, gjenopplever man den traumatiske hendelsen og frykter hele tiden at det vil skje igjen.

For noen kan det innebære at de blir minnet om hendelsen når de opplever noe lignende. For eksempel kan fargen rød, selv på en rød sommerkjole, minne en PTSD-rammet om blod.

For noen er det en forsvarsmekanisme å unngå bestemte steder, personer eller handlinger.

Kilde: Zahava Solomon

Hvor mange flyktninger har traumer?

Det finnes ikke presise tall på hvor mange av flyktningene som kommer til Europa nå som er traumatisert.

Traume.dk, som er en kunnskapsportal om flyktninger og traumer, har tatt for seg de tallene som finnes. De konkluderer med at omkring 30 prosent av de som kommer til Danmark, er traumatisert.

Ikke bare krigstraumer

Flyktninger som lider av PTSD, har ofte andre psykiske problemer.

– 80 prosent har også en annen lidelse. Det er typisk angst eller depresjon. Det kan også være rusmisbruk, selv om det er mindre vanlig i Midtøsten, sier Ask Elklit.

I mai 2015 belyste en ph.d.-studie fra Københavns Universitet hvor komplekse flyktningers traumer kan være.

– Det er ikke bare PTSD-symptomer vi ser. De lider også av depresjon, angst, fysiske smerter, lavt funksjonsnivå og dårlig livskvalitet, sier ph.d. i psykologi Karin Riber i en pressemelding.

Studien hennes viste dessuten at hele 63 prosent av de 43 flyktningene som inngikk i studien, led av tilknytningstraumer. Disse traumene har å gjøre med de nære relasjonene mellom foreldre og barn og oppsto allerede i barndommen. De har altså ikke noe å gjøre med krig og forfølgelse.

– De samfunnsmessige traumene som forfølgelse, fengslinger, tortur, bombinger forløper parallelt med de familiemessige traumene gjennom hele livet. Det sier seg selv at det har avgjørende betydning for et menneskes utvikling og psykologi, sier Riber.

Du våkner til lyden av geværskudd. Kroppen er anspent. Du tenker på hvordan du skal få barna dine sikkert til skolen. Hvordan du selv kommer på jobben. Du vet ikke hvem du kan stole på. Du tenker hele tiden på å overleve.

Mange av flyktningene som for tiden reiser mot Europa, kommer fra land hvor terror og krig er hverdag. Både hendelser i hjemlandet og den lange veien til Europa kan ha en skadelig og traumatiserende effekt på psyken.

Ifølge den israelske professoren Zahava Solomon, som nylig holdt en forelesning ved Syddansk Universitet, er det helt essensielt at traumatiserte flyktninger blir godt mottatt. Ellers kan traumene gjøre det ekstra vanskelig å passe inn i en helt ny kultur.

– Folk blir ofte frustrert i et nytt miljø. Og når de er traumatisert, øker det sannsynligheten for at de reagerer voldelig eller ved å bli deprimert, sier Solomon.

Han regnes for å være en av verdens ledende forskere på de psykiske konsekvensene av krig og terror.

Mangel på respekt

Når man som flyktning bosetter seg i Europa, betyr ikke det at traumene forsvinner. Det er i seg selv et kultursjokk å bo så langt hjemmefra, og det kan være spesielt tungt hvis man allerede er traumatisert, forteller Solomon.

– Når flyktninger i Europa går nedover gaten, må de ikke lenger tenke på faresignaler hele tiden, men det er andre typer faresignaler i det nye miljøet fordi de ikke kjenner språket eller kulturen. Mange ting er skremmende, forklarer Solomon.

Nettopp derfor har europeerne en viktig rolle: Flyktningene må veiledes for å kunne fungere i den fremmede kulturen, samtidig med at deres egen kultur må respekteres.

– Det er nødvendig at folk føler seg respektert, og at kulturen deres respekteres. Men det er ofte lettere sagt enn gjort. Hvis det ikke skjer, blir folk ofte frustrert. Da retter de aggresjonen innover og blir veldig deprimert. Det kan føre til at de blir helt avhengige av velferdssystemet fordi de ikke klarer seg selv. Eller de kan bli voldelige og rette aggresjonen mot andre mennesker, sier Solomon.

Den danske professoren Ask Elklit er enig i at en god velkomst og et sosialt nettverk er like viktig som et tak over hodet. Restriksjonene fra staten og de kompliserte asylprosedyrene gjør at de ikke føler seg velkomne.

Det er spesielt problematisk hvis man har traumer, utdyper han.

– Det gjør det vanskelig for integrasjonen og er med på å forlenge traumatiseringen. Det kan også forlenge andre symptomer, for mange traumatiserte har også andre lidelser. Det er typisk angst eller depresjon, sier Elklit, som forsker ved Videnscenter for Psykotraumalogi ved Syddansk Universitet.

Holder seg i gang

Ask Elklit kan ikke si noe nøyaktig om hvor mange av flyktningene som er traumatisert, men han tror stort sett alle har symptomer. Det er likevel ikke alle som ender med voldelig atferd eller depresjon. Mange kan fortsatt ha ressurser og være arbeidsomme.

– Mange har en overlevelsesmodus som gjør at de står på både under flukten og når de kommer til et nytt land. De er opptatt av å skaffe mat og gode rammer til familien sin og komme videre med livet, sier Elklit.

Når overlevelsesfasen er overstått, kan traumene vende tilbake. For noen skjer det når de når målet. Andre forblir i overlevelsesmodus mens de kjemper for å bygge opp et nytt liv i et nytt land. Når det skjer noe gjør det umulig å aktivere seg selv – for eksempel at de kommer til skade, slik at de ikke kan arbeide mer, eller at barna sine flytter hjemmefra – blir det plutselig rusket opp i traumene.

Flukt fra krigen

Selv om det er krevende å finne seg til rette i et nytt land, kan det også ha positiv virkning. Det er tryggere, og minnene kommer på avstand.

Hvis traumatiske opplevelser med krig, tortur og vold har ført til lidelsen posttraumatisk stresstilstand (PTSD) (se faktaboks), kan opplevelsene dukke opp i bevisstheten lenge etter at de fant sted.

– Selv om du er inne i en god periode, kan opplevelsen raskt vende tilbake hvis du lever i et miljø der du blir minnet om opplevelsene. Så selv om du kanskje i perioder kan skyve frykten til side, vil stresset hele tiden minne den traumatiske begivenheten, forklarer Zahava Solomon.

Når man bor i et krigsherjet land, for eksempel Syria, blir de vonde minnene hele tiden hentet frem. Derfor kan det, ifølge Solomon, hjelpe å flytte til et sikrere land.

Ask Elklit er enig.

– Jeg tror det er en sunn effekt av orden og rettferdighet. Det er ingen korrupsjon, og du må ikke betale for å komme til legen, sier Elklit.

Krever behandling

Begge forskerne er enige om at respekt, sosialt nettverk og kulturelle retningslinjer er viktig. Men behandling er også nødvendig:

– Sosiale og kulturelle aktiviteter og fritidsaktiviteter hjelper til med å redusere traumatiske symptomer. Normalt kommer mange traumatiserte til behandlingssteder hvor de får behandling for fysiske, psykiske og sosiale problemer. Det er vanskelig å si hva status er for de som kommer nå, men historisk sett har flyktninger trengt behandling, sier Elklit.

Zahava Solomon ser behandling og støtte som en nødvendig, men langvarig prosess:

– Det er ingen magiske løsninger. Det er nødvendig med vilje, tålmodighet og store mengder ressurser regjeringene. Traumatiserte mennesker opplever en stor smerte og trenger mye oppmerksomhet i rehabilitering og behandling, sier Solomon.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.