Forskerne kaller det «forced inspiratory suction and swallow tool», forkortet FISST. Det er rett og slett et stivt sugerør med en innløpsventil. Poenget er at du må suge hardere enn på et vanlig sugerør for å få opp væske fra glasset.
Dårlige kjerringråd
– Hikke er irriterende for noen mennesker, sier Ali Seifi i en pressemelding. – For andre påvirker det livskvaliteten mye og negativt.
Seifi er førsteamanuensis ved University of Texas i San Antonio. Han har hatt med seg kolleger fra Texas, Iran, Argentina og Sveits på den internasjonale studien.
I hikkestudien konstaterer forskerne at de vanlige kjerringrådene mot hikke ikke er så effektive. Det er råd som å holde pusten, puste i en papirpose eller drikke vann fra feil side av glasset.
– Uklare instruksjoner, inkonsekvent gjennomføring og dårlig effektivitet, skriver forskerne.
Setter nervene i arbeid
Det spesielle sugerøret som de har arbeidet med, skal sørge for at de to nervene som er ansvarlige for hikking, blir opptatt med andre ting enn å hikke.
Den kraftige sugingen får mellomgulvet til å trekke seg sammen. Det aktiverer mellomgulvnerven.
Når vannet så svelges, settes vagusnerven i aktivitet for å lukke strupelokket. Det er den delen av strupehodet som lukker luftrøret, slik at vannet ikke kommer ned i det, men i spiserøret.
92 prosent stopp
Forskerne har fått 249 testere over hele verden til å prøve ut sugerøret. De fleste fortalte at de hikker minst én gang i måneden. Stort sett varer hikkeanfallene kortere enn to timer.
Sugerøret er patentert og selges for snaue 150 kroner.(Foto: HiccAway)
FISST stoppet hikke i nesten 92 prosent av tilfellene, ifølge studien. Testerne mener at sugerøret virker bedre enn kjerringrådene – uansett hvor ofte og lenge de hikker.
Kjent teknikk, svak studie
Hikkeekspert Magnus Hilland tror gjerne på at sugerøret virker, men peker på at studien ikke er veldig sterk. Han er øre-nese-halsspesialist med egen praksis i Bergen og lang bakgrunn fra forskning på Haukeland universitetssjukehus.
– Vagusstimulering er en kjent teknikk. Det kan bestå av alt fra å holde pusten, dra i tungen til å holde fingrene i ørene, sier han.
– Det er masse anekdotiske studier på det, men også noen som konkluderer med at det ikke virker, forteller han. Da er det snakk om mindre studier. I likhet med FISST-studien er de gjort uten kontrollgrupper.
Annonse
Ikke på høyde med pandemi
– Hikking er ikke helt på høyde med pandemi, sier Hilland som forklaring på hvorfor det er såpass få store, tunge studier på problemet.
Heller ikke nevrolog Rhys Thomas ved Newcastle University ser på hikke som det viktigste helseproblemet å forske på.
– Jeg tror dette er en løsning som ingen har etterspurt, sier han til The Guardian.
Thomas tror også at sugerøret vil virke. Og han peker på at det ikke er smittefarlig.
Lungetrening før fødsel?
Magnus Hilland sier at det nye sugerøret bygger på en kjent teknikk mot hikke.(Foto: Privat)
– Når du hikker, er det to ting som skjer. Mellomgulvet trekker seg sammen, og så lukker stemmebåndene seg. Hadde ikke strupen lukket seg, så hadde det bare blitt et innpust, forklarer Magnus Hilland.
Du kan hikke opptil 60 ganger i minuttet, og det er helt vanlig å hikke av og til. Det er først hvis du hikker i mange timer at Hilland anbefaler deg å oppsøke lege og få medisin.
– Vi vet ikke helt hvorfor vi hikker. En teori er at fordi du allerede gjør det før du blir født, så kan det være en måte å trene opp pustemuskulaturen, sier han.
Mellomgulvet er den største delen av «pustebelgen», som Hilland beskriver mekanismen. Når du skal gå rett over fra å få alt oksygenet gjennom navlestrengen til å puste luft på bare et par sekunder, så må muskulaturen være trent på forhånd.
Q-tips på drøvelen
Magnus Hilland selv har sitt eget råd til deg når du hikker:
Annonse
– Jeg har veldig sansen for stimulering av vagus ved for eksempel å sirkulere en q-tip over drøvelen. Det pleier å funke.
– Men vil ikke det få deg til å brekke deg?
– Til slutt. Men hvis du er veldig forsiktig og samtidig puster veldig aktivt med munnen, løser hikkingen seg opp i løpet av ti sekunder. Jeg fikk idéen fra en tilsvarende studie for 15–20 år siden, sier Hilland.
