Er det bare menn som tenker nye tanker?

De mannsdominerte bransjene får pengestøtte til innovasjon. Men nyskaping foregår i alle bransjer, viser forsker.

Publisert
Ingeniører, teknologer og it-folk får mest støtte til nyskaping. (Foto: Photographee.eu)
Ingeniører, teknologer og it-folk får mest støtte til nyskaping. (Foto: Photographee.eu)

‒ Samfunnet skriker etter innovasjon og oppfinnsomme gründere. Vi trenger endringer, nye organiseringsformer og ny teknologi, sier Gry Agnete Alsos ved Universitetet i Nordland.

Men da hun så nærmere på forskningen rundt innovasjon, fant hun at det handlet mest om produkter, prosesser og organisasjoner – ikke om folk.

‒ Innovasjon er blitt et stort politisk felt og får bred støtte i dagens samfunn. Men mannsdominerte bransjer har mye mer nytte av denne støtten – både når det gjelder pengestøtte og forskning, sier Alsos.

Hun ser at enkelte bransjer får status som nyskapende, som teknologibransjen, mens andre bransjer ikke regnes med, som servicenæringene.

Bare for ingeniører og ledere?

‒ Kjønn betyr noe for hvordan vi ser prosesser og hvordan vi ser på nyskaping. Hvis innovasjon defineres som noe ingeniører og ledere jobber med, leter vi bare der de er. Og her finner vi altså flest menn, sier Alsos.

‒ Hvis vi også hadde lett der det er flere kvinner, hadde vi kanskje sett andre ideer til nyskaping enn det vi ser i dag.

Sammen med Elisabet Ljunggren i Nordlandsforskning og Ulla Hytti ved Handelshögskolan i Åbo, har Alsos undersøkt status på forskningsfeltet kjønn og innovasjon.

De oppdaget at det er blitt forsket svært lite på kjønn og innovasjon i Europa, med unntak av Sverige.

Det ville de gjøre noe med.

De har derfor fått inn kjønn og innovasjon som eget tema på større internasjonale konferanser, og var gjesteredaktører for en spesialutgave av tidsskriftet International Journal of Gender and Entrepreneurship.

Offentlig sektor

Det gis mye oppmerksomhet til innovasjon i offentlig sektor, på grunn av mangel på arbeidskraft og behov for å effektivisere tjenestene.

Mye skal løses med nye teknologiske løsninger. Her kunne det vært nyttig å se på hvordan kvinnene i sektoren jobber, mener Alsos:

‒ Sysselsettingen i offentlig sektor hadde ikke vært så høy hvis det ikke hadde vært for kvinnenes inntog. Nå er det er behov for mer arbeidskraft, samtidig som mange ansatte jobber ufrivillig deltid.

Forskeren mener at ny teknologi ikke er hele løsningen, men at man heller bør utnytte arbeidskraften som allerede er der.

Telles ikke

Det er mannsdominerte bransjer som teknologi, IT og ingeniørfag som blir ansett som innovative, ifølge forskerne.

Og det er disse bransjene som får støtte fra institusjoner som Innovasjon Norge, Skattefunn og Forskningsrådet.

‒ I Norge gjennomfører Statisisk sentralbyrå en undersøkelse om innovasjon annethvert år, der bare visse bransjer med. Store deler av servicebransjene er utelatt, og frem til 2012 var reiselivsnæringen heller ikke inkludert. Men det skjer mye nyskaping også i disse bransjene, påpeker Alsos.

Endret bransjen

Et eksempel er gründeren Inger Ellen Nicolaisen og hennes suksess med Nordens største frisørkonsern Nikita – en type innovasjon som ikke måles i slike undersøkelser.

‒ Hun har gjort det vi kaller organisatorisk innovasjon – endret hele konseptet og måten man tenker bransjen skal være, sier Alsos.

I stedet for en liten salong hvor det selges produkter fra andre leverandører, har hun bygget opp en kjede av salonger med egne merkevarer og investert i privateid frisørskole.

Inger Ellen Nicolaisen er gründer og eier av Nikita-Gruppen. Hun har endret frisørbransjen gjennom nyskaping. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX)
Inger Ellen Nicolaisen er gründer og eier av Nikita-Gruppen. Hun har endret frisørbransjen gjennom nyskaping. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX)

Også innen opplevelses- og handelsbransjene foregår nyskaping som mange ikke umiddelbart tenker på som innovativt.

Ekstremsport-fornyelse

‒ Her har det vært en stor utvikling. Et eksempel er ekstremsportmarkedet – med stadig nye typer produktpakker med opplevelser.

‒  I opplevelsesbransjen generelt er det press og etterspørsel på nye tilbud. Det gjør at bransjen stadig trenger endringer, men ikke nødvendigvis store endringer som ny, banebrytende teknologi, forklarer Alsos.

At noen typer innovasjon ikke regnes med, får ulike følger, mener forskeren. Det blir mindre fokus på nyskaping i disse bransjene og mindre kunnskap om hvordan innovasjonen skjer.

– Tynt om kjønn

For å finne ut hvordan statusen er på forskning på kjønn og innovasjon internasjonalt, gjorde forskerne også et søk i internasjonale databaser.

Blant over 100 000 vitenskapelige artikler var det bare 2,5 prosent, totalt 2445 artikler, som inneholdt ordet «kjønn». 4037 artikler inneholdt ordet «kvinner».

‒ Kjønn og kvinner fant vi særlig i tidsskrift om sykepleie. Dette feltet er mer opptatt av kjønn når det gjelder nyskaping enn andre helserelaterte tidsskrift.

Bare 615 artikler brukte både «innovasjon» og «kjønn», mens 1306 hadde med «innovasjon» og «kvinner». Flertallet er innen medisin, sykepleie og psykologi.

En norsk studie fra 2013 viser at kvinner og menn har like mange ideer til nye løsninger og produkter, men kvinners ideer blir sjeldnere hørt. Studien viste også at kvinner har mindre støtte fra kollegaer til å gjennomføre ideene sine.

Forskernes viktigste budskap er at kjønn er et viktig tema som må dras inn på flere nivåer på dette forskningsfeltet.

‒ Én ting er å se personene, men det ligger også mye i å avsløre maktstrukturene bak, mener Alsos.

Les hele artikkelen hos KILDEN.

Referanse:

Alsos mfl: Gender and innovation: state of the art and a research agenda, International Journal of Gender and Entrepreneurship (IJGE). Vol. 5 Iss: 3, 2013 Sammendrag