Kristen Nygaards mange virkeligheter

Kristen Nygaard (1926 - 2002) var en faglig og politisk frontkjemper, en motsetningsfylt, stridig ener som ville gi folket selvråderett over datateknologien, men som også hestehandlet med amerikansk dataindustri.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Kristen Nygaard. (Foto: Jan Tomas Espedal, Aftenposten)"

Han var en fritenker som sammen med Ole-Johan Dahl utviklet datamodeller i det nye programmeringsspråket Simula 67, men som også formet den levende politiske virkelighet i folkebevegelsen Nei til EU. Han gjorde Norsk Regnesentral til et faglig fyrtårn på sekstitallet, ofte i motvind og bråttsjøer fra det forskningspolitiske mørke fastland som hadde liten tro på hans ideer. Kristen Nygaard ble 75 år, og rakk å se sitt faglige prosjekt trygt i havn - men han var klar for nye oppdagelsesreiser, reiser han aldri rakk å fullføre.

Fra borgerlig familie

Kristen Nygaard kom fra en borgelig Bergensfamilie av sjøfolk og skolefolk. Med en oldefar som var radikal Ivar Aasen-forkjemper og språkmann, arvet Kristen Nygaard filologiske evner som kom til uttrykk på det tjuende århundrets språk: Programmeringsspråkene.

Han ble født i Bergen, men flyttet til Oslo som tenåring og ble tidlig opptatt av astronomi. Han vanket på Astrofysisk Institutt, der astronomene tok vennlig imot ham. Bare en streng matematiker avviste den unge gutten med de mange plagsomme spørsmålene, Kristen Nygaards framtidige sjef og motstander Jan Garwick.

At Jan Garwick noen år seinere hentet inn soldaten Kristen Nygaard rett fra rekruttskole til tjeneste i Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, sier sitt om talentet den unge mannen må ha strålt ut. Etter førstegangstjenesten i 1948 fortsatte han som ansatt under Garwick på Kjeller. Han beregnet blant annet brenselsstavene til atomreaktoren som er i drift den dag i dag, men etter hvert ble fagområdet hans planleggingsforskning, et analyseverktøy for beslutninger, for eksempel militære strategier.

Fra Kjeller til Norsk Regnesentral

Mot slutten av femtitallet ble denne matematiske analysegreinen etter Kristen Nygaards mening vulgarisert av ambisiøse folk på Kjeller. De ville sikre seg innflytelse ved å lage matematisk funderte “fasiter” for fagmilitære slagplaner. Jan Garwick stilte seg bak planene, Kristen Nygaard opponerte. Striden endte lykkelig for Kristen Nygaard og ulykkelig for Forsvarets forskningsinstitutt. I 1960 flyttet Nygaard til Norsk Regnesentral, og tok seks av de dyktigste forskerne med seg. Forskningsmiljøet på Kjeller kom seg aldri opp til sin tidligere internasjonale formtopp etter denne årelatingen.

I Norsk Regnesentral begynte de stridigste og mest produktive årene i Kristen Nygaards forskerliv. Regnesentralen disponerte bare gammelt teknologisk vrakgods, og trengte de beste verktøyene for å frambringe den beste forskningen. En kontrakt om kjøp av den ganske middelmådige danske computeren GIER ble tilsidesatt da Kristen Nygaard tok med planene for det nye programmeringsspråket Simula til USA. I møter med industrikjempen Univac fikk han løfter om store rabatter på deres uoppnåelige dyre stormaskin Univac 1107 mot at Norsk Regnesentral skulle fungere som et slags lokalt PR-kontor for Univac, og mot at Univac skulle få distribuere det nye programmeringsspråket Simula.

Norge i Europa-toppen

Kristen Nygaards friske fraspark i USA ga såre tær hos dem som voktet Regnesentralens pengesekk, blant dem Kristen Nygaards tidligere sjef fra Kjeller, Jan Garwick. Men tross manglende tro på Nygaards Simula-prosjekt sanksjonerte de avtalen med Univac, og Norge hadde den nest mest avanserte datamaskinen i hele Europa, nest etter den tyske etterretningstjenesten.

Kristen Nygaard og hans medarbeider Ole-Johan Dahl fikk et sterkt press om å skaffe penger til Norsk Regnesentral. Univac-maskinen skulle bli en pengemaskin, ikke en forskningsmaskin. Etter store indre strider fikk Nygaard sin egen “avdeling for spesielle prosjekter” der han fikk bygge opp et forskermiljø. Ole-Johan Dahl oversatte og tilpasset systembeskrivelsene til Kristen Nygaard fra matematikk til maskinkode, og i desember 1964 kjørte Simula for første gang på Univac-stormaskinen i Norsk Regnesentral.

Simulert virkelighet og radikalisering

Simula var et dataverktøy for å beskrive og simulere virkeligheten som samhandlende systemer. En forskrekket Nygaard fikk se sitt verktøy brukt av industriledere for å strømlinjeforme produksjonsprosesser. Resultatet ble en mer monoton og fjernstyrt arbeidshverdag for industriarbeiderne. Kristen Nygaard ble politisk radikalisert. Han gikk fra Venstre til Arbeiderpartiet, og samarbeidet i 1967 med mektige Jern og Metall for å gi fagforeningslederne forståelse for og kontroll over datateknologien. Han insisterte på å omdefinere begrepet forskningsresultat, fordi dette fagforeningsprosjektet ikke skulle munne ut i en skrevet rapport, men i dokumentert ny praksis på arbeidsplassene. Resultatet ser vi den dag i dag i form av fagforeningenes data-avtaler med NHO og egne data-tillitsvalgte.

Ti samme året som Jern og Metall fikk sin første brukerstøtte fra den radikale rabulisten fra Norsk Regnesentral, ble også det videreutviklede Simula 67 presentert. Simula 67 var det første dataspråket som beskrev simulert virkelighet som et hierarki av samhandlende objekter, der “barn”-objekter kunne arve egenskaper av “foreldre”- og “besteforeldre”-objekter. Objektene kunne være alt fra kofferter og flyavganger i bagasjehåndteringssystemer til soldater og tanks i militære strategimodeller. Simula 67 er urdialekten til alle moderne programmeringsspråk som Java, C++ og operativsystemene Windows og MacOS. Tjue år seinere var den samme rabulisten rådgiver for nettopp Apple Computer i California, og året etter det tok han på seg ledervervet i den nyopprettede Informasjonskomiteen om Norge og EEC. Dette viser spennvidden i innsatsen fra en mann som tilsynelatende kunne forstrekke seg ubegrenset.

Informatikkens Nobelpris

I februar 2002 fikk Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl Turing-prisen, informatikkens nobelpris. Kristen Nygaard rakk så vidt å nyte denne største internasjonale anerkjennelse en informatikkforsker kan få. Nå er begge opphavsmennene til objektorientert programmering borte, men den faglige innsatsen ligger trygt fundert i bunnen av operativsystemene som gjør at jeg kan skrive denne artikkelen - og du kan lese den på Internett.

Powered by Labrador CMS