Dette luftskipet er siste skrik på spionfronten

Første gang luftskip ble brukt til krigføring var under første verdenskrig. Nå skal et flunkende nytt fartøy brukes i Afghanistan.

Publisert

I samarbeid med:


 

Denne saken er produsert av NRK.

Fakta om luftskip:

Styrbart, mekanisk drevet luftfartøy, lettere enn luft (aerostat). Består av et sigarformet ballonglegeme som inneholder flere hydrogen- eller heliumfylte avdelinger.

Bak er anbrakt haleflater med høyde- og sideror. Under ballongen henger eller stikker ut én eller flere gondoler for besetning/passasjerer og motorer; på mindre luftskip én gondol for personer og motor.


En forbindelsesgang, ofte i hele luftskipets lengde, forbinder gondolene og gir vanligvis atkomst til brennstofftanker. Luftskipene inndeles i stive, halvstive og ustive etter ballonglegemets konstruksjon.


(kilde: Store norske leksikon)

Det er om lag like stort som en fotballbane, kan fly i en høyde på rundt 6 000 meter sammenhengende i tre uker, og kan utføre tunge løft. Samtidig skal det amerikanske militæret bruke det til å overvåke store bakkeområder.

Luftskipet LEMV (Long Endurance Multi-Intelligence Vehicle) — et overvåkningsfartøy med lang distanse journ. anm. — fløy i går jomfruturen over New Jersey Shore på den amerikanske vestkysten.

– Målet med den første turen var å ta av trygt, og å få testet instrumentene. Deretter fikk vi sett hvordan luftskipet oppfører seg, og vi fikk gjennomført en systemtest. Alt var vellykket, sier talsmann John Cummings i det amerikanske fellesoperative hovedkvarteret, ifølge lokalavisa My Central Jersey.

Skipet ble bygget i en gammel luftskiphangar i Lakehurst i New Jersey, arnested for moderne og eldre lutskipsfart. Det er et samarbeidsprosjekt mellom US Army og flyprodusenten Northrop Grumman.

Det er spådd at luftskipet skal brukes over omstridte landområder i Afghanistan i løpet av neste år, ifølge det amerikanske militæret.

Mange bruksområder

Til tross for at teknologien er temmelig gammel, blir det nye fartøyet regnet for å være nybrottsarbeid. For med den mest avanserte militære teknologien, blir skipet en flytende overvåkningsplattform med stor rekkevidde, ifølge det amerikanske militæret.

Luftskipet Hindenburg eksploderte 6. mai 1937 i Lakehurst i New Jersey. (Foto: Wikimedia Commons)
Luftskipet Hindenburg eksploderte 6. mai 1937 i Lakehurst i New Jersey. (Foto: Wikimedia Commons)

Skipet kan ha mannskaper om bord, eller fjernstyres, og skipet har mange andre bruksområder. Ifølge produsenten vil det i tillegg til militært bruk kunne brukes ved naturkatastrofer og til nødhjelpsarbeid og kriminalitetsbekjempelse. Skipet har en marsjfart på 30 knop, og en maksfart på 80.

Luftskipet er tenkt å kunne gi mer nøyaktig informasjon for militære operasjoner, og kameraer vil kunne gi informasjon om troppeforflytninger og krigsområder i sanntid. Det betyr en større trygghet for de amerikanske soldatene.

Og alt til en grunnpris på 154 millioner dollar, rundt 900 millioner norske kroner. Med alt ekstrautstyr inkludert er prisen 3,7 milliarder.

Det er ikke første gang i nyere tid at militæret har prøvd seg på luftskip. Programmet «Blue Devil» ble tidligere i år vedtatt nedlagt, til tross for en investering på litt over 840 millioner norske kroner.

Også den mindre MZ-3, som ble innlemmet i den amerikanske marinen så sent som i 2006, har gått gjennom en identitetskrise. Til tross for at det langt mindre luftskipet var tiltenkt en liknende rolle som LEMV, vedtok militæret i februar i år å sette skipet i lagring.

Det er med andre ord uvisst hvordan LEMV vil ha en lysende framtid på slagmarken i årene som kommer.

Gammel teknologi

Spørsmålet som dukker opp, er hvorvidt denne teknologien er trygg. Luftskip ble brukt til strategisk bombing og rekognosering under første verdenskrig, men teknologien viste seg fort å ha åpenbare svakheter. De var svært sårbare for bakkevåpen og fiendtlige fly.

Noe bedre gikk det med Roald Amundsen og luftskipkonstruktøren Umberto Nobile i 1926. De nådde den geografiske nordpolen med luftskipet Norge, i det som nok kan kalles tidenes kaldeste flytur. Da de landet, etter 5456 kilometer over polområdet, hadde de bare igjen drivstoff nok til sju timers flygning.

Men det har aldri gått så galt som i nettopp Lakehurst i New Jersey i 1937, med luftskipet Hindenburg. Det tok fyr under innflyging, og 35 av 97 mennesker om bord omkom i en eksplosjonsartet brann. Ulykken førte til at bruken av luftskip nærmest opphørte.

Men kanskje er en ny gullalder på vei?