Fri sikt på infobahn

Synet er et bredbånd inn til hjernen, sier Helwig Hauser, leder for konferansen EuroVis 2011 i Bergen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Helwig Hauser (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Helwig Hauser (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

EuroVis 2011

EuroVis 2011 er den trettende årlige symposiet om visualisering, det vil si framstilling av sammenhenger i komplekse data med grafiske figurer.

Symposiet organiseres av European Association for Computer Graphics (Eurographics), og Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE).

Arrangør i år er Universitet i Bergen, der symposiet holdes fra 1. til 3. juni.

- Synssansen er den sterkeste sansen vi har. Om lag tre fjerdedeler av all informasjon som går til hjernen vår, kommer gjennom synssansen, fortsetter han.

- Du har vel hørt ordtaket: Et bilde sier mer enn tusen ord? Det er grunnen til at vi arbeider med visualisering, sier Hauser, som er professor og leder av visualiseringsgruppa ved Institutt for informatikk på Universitet i Bergen.

Han leder konferansen EuroVis 2011, som i tre dager har samlet den internasjonale kremen av forskere på feltet i den regntunge paraplyenes by.

Se og forstå

Kort forklart er visualisering et fag som arbeider for å gjøre data lettere forståelig med grafiske hjelpemidler.

I sin enkleste form er visualisering en skiløype på et kart, eller en kurskurve på børsen.

På sitt mest krevende forsøker visualisering å vise deg mange komplekse sammenhenger i ett bilde, for eksempel i klimamodeller eller stoffskiftet i en celle.

Biologer med datakraft

Kart over stoffskiftet i et menneske. Bildet viser bare 1/16 av hele figuren, som ble lagt fram i ett av foredragene på EuroVis 2011. (Figur: A. Lambert J.Dubois og R. Bourqui, Université Bordeaux 1 og INRIA Bordeaux)
Kart over stoffskiftet i et menneske. Bildet viser bare 1/16 av hele figuren, som ble lagt fram i ett av foredragene på EuroVis 2011. (Figur: A. Lambert J.Dubois og R. Bourqui, Université Bordeaux 1 og INRIA Bordeaux)

- Vi kan se en trend hvor det kommer mer og mer data på flere fagområder, for eksempel innen biologi, sier Hauser.

- Tidligere vandret biologene ute i naturen og så på planter. Slik er det ikke alltid lenger. Tenk på det som kalles bioinformatikk.

- I dag er biologene de største brukerne av superdatamaskiner. De analyserer gener og proteiner, og trenger å vise resultater på alle skalaer fra anatomisk nivå til molekylnivå. Og det gir spennende visuelle utfordringer, sier Hauser til forskning.no.

Terrorvarsling

Et annet felt i utvikling er det som kalles visuell analyse. Det vil si at mennesker interagerer med visuelle hjelpemidler for å skaffe seg en oversikt som verken menneske eller maskin kunne klart hver for seg.

Teknikken kan brukes til for eksempel å se mønstre i store mengder data som varsler en bestemt utvikling - for eksempel et terrorangrep.

Det var da også etter terrorangrepene i 2001 at regjeringen i USA satset tungt på visuell analyse.

- I Europa er det en tilsvarende utvikling. Teknikkene er de samme, men her blir de isteden brukt i medisin, bioinformatikk og på mange andre felt, forteller Hauser.

3D med kritisk blikk

Moderne seismisk dataprosessering gir detaljerte 3D bilder av undergrunnen
Moderne seismisk dataprosessering gir detaljerte 3D bilder av undergrunnen

En annen ny teknologi er 3D-skjermer. Fram til nå har kurver blitt tegnet i grafer med bare to akser, en loddrett og en vannrett.

De nye 3D-skjermene gir oss derimot mulighet til å legge til en akse til, inn og ut av skjermen. Er 3D et nyttig verktøy for visualisering?

- For noen år siden trodde mange i vårt fagfelt at alt ville komme i 3D, men det er ikke sant. Det avhenger av hva du vil vise, svarer Hauser.

- Hvis du vil vise noe konkret, for eksempel et CT-scan av kroppen, kan 3D være nyttig. Men hvis du skal framstille abstrakte data, vil 3D lett bare kunne bli slitsomt å se på for brukeren, fortsetter han.

Hvor er sansepsykologene?

For en utenforstående kan det virke litt merkelig at så mye teoretisk arbeid legges i den visuelle framstillingen, men at det så stopper det ved sansene.

Bare noen få foredrag handlet om opplevelsen av bildene som visualiseringsekspertene utvikler. Hvor er sansepsykologene?

- I prosjektene våre tar vi hensyn til forskningen til sansepsykologene, men vi er to forskjellige fagfelt, svarer Hauser.

- Likevel har det vært noen forsøk på å bringe feltene nærmere hverandre. Vi burde vite mer om hverandre, sier han.

Samarbeider med bildekunstner

Også bildekunstnerne er fraværende på denne kongressen, bortsett fra tegneserieforfatteren Scott McCloud, som holdt åpningstalen.

 Les om Scott McCloud: Verden i en rute

- Burde ikke kunstnerne også vært med?

- Ja, de mangler på denne kongressen, medgir Hauser. - Men i konkrete forskningsprosjekter jobber vi med dem.

- Vi har for eksempel innledet samarbeid med den medisinske illustratøren Kari Toverud, som har illustrert flere anatomiske lærebøker for medisinstudenter, forteller han.

- Hun er den eneste formelt godkjente medisinske illustratøren i Europa. En slik illustratør må mestre både i forskningsfag og det kunstfaglige.

Rekordoppslutning

Publikum på EuroVis 2011 (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Publikum på EuroVis 2011 (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Hauser kom til Norge i 2007, og har vært sentral i å bygge opp landets eneste forskningsgruppe som arbeider eksklusivt med visualisering, ved Universitetet i Bergen.

At Bergen nå fikk arrangere fagfeltets viktigste kongress EuroVis, ser han som en stor ære og anerkjennelse av miljøet.

- Vi har hatt rekordstor oppslutning, og topp kvalitet på innsendte bidrag, sier Helwig Hauser fornøyd på konferansens siste dag.

Powered by Labrador CMS