Desinformasjon dreper – her ifølge demonstranter som protesterte mot Covid-påstander utenfor Facebook-hovedkvarteret i Washington 28. juli.(Foto: Jim Bourg, Reuters/NTB)
Slik ødelegger løgner på nett liv og helse
Desinformasjon i sosiale medier får konsekvenser for liv og helse. Covid-pandemien har gjort det enda verre.
Flere hundre er døde fordi de har drukket metanol, vaskemiddel eller andre «mirakelkurer» som noen har påstått at kan kurere koronavirus, ifølge BBC. Andre setter fyr på mobilmaster fordi de tror på konspirasjonsteorier som knytter 5G-teknologien til viruset, skriver businessinsider.com.
Covid-pandemien har gjort desinformasjonen på sosiale medier verre, mer synlig og mer dødelig. Verdens helseorganisasjon, WHO, snakker om den som en «infodemi».
– Hittil har det amerikanske presidentvalget i 2016 vært det mest profilerte eksempelet på påvirkning gjennom sosiale medier. Derfra har vi veldig mye kunnskap om hvordan disse operasjonene fungerer, sier Eskil Grendahl Sivertsen.
Skaper splid
Han er direktør for samfunnskontakt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han har også erfaring som offiser med psykologiske operasjoner som spesialfelt.
Påvirkningsoperasjoner foregår gjerne fordekt og opphavet tåkelegges, ifølge Eskil Grendahl Sivertsen.(Foto: FFI)
Sivertsen omtaler desinformasjonen på sosiale medier som «operasjoner». Dette er ikke bare lettlurte folk som tror på konspirasjonsteorier, nemlig:
– Påvirkning er ikke ulovlig. Det gjør alle. XXL prøver å få deg til å kjøpe en ny skibukse, og partiene prøver å få deg til å stemme på dem. Men denne typen påvirkning kommer fra utlandet og brukes for å skape fordeler for sine egne mål og svekke demokratiske stater, sier han.
Poenget er å skape splid. Den enkleste måten å gjøre det på er å komme med sterke meninger om de konfliktene som uansett ligger der.
Peker på Russland
– Særlig Russland har vært veldig på det. De ser på hvilke konflikter som finnes i et land. Så går de inn på hver side og fyrer opp slik at det blir mer krangling, dårligere debattklima og mindre tillit. Det er tilliten som er kjernen i et demokratisk samfunn. Hvis de klarer å forvitre tilliten i samfunnet, svekker de demokratiet, sier han.
Sivertsen peker også på Kina, som for eksempel arbeider bevisst i Sørøst-Asia for å svekke USAs troverdighet og styrke sin egen.
Guide om påvirkning
Nå har FFI offentliggjort en rapport om hvordan det norske samfunnet kan slå tilbake mot uønsket påvirkning i sosiale medier.
– Dette er en slags guide om påvirkningsoperasjoner. Hensikten er å gi helt vanlige folk i kommuner, stat og foretak en forståelse for hva påvirkningsoperasjoner er for noe. Ofte blir det litt høytsvevende og sikkerhetspolitisk, sier Sivertsen.
I rapporten peker han på Russland og Kina, på terroristorganisasjoner, men også på norske politikere. De kan nemlig også sette sammen «sanne, halvsanne og/eller usanne forhold på en måte som i sum forteller en følelsesladet, villedende historie egnet til å skape konflikt eller påvirke folks virkelighetsforståelse».
– Hensikten vår er å bidra til å styrke samfunnets motstandskraft mot disse sammensatte truslene, sier Eskil Grendahl Sivertsen.
Kunnskap
Det som trengs, er økt kunnskap, mener han. Det er ikke nok at Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har ansvaret for alt som skjer av trusler, ifølge Sivertsen.
Annonse
Da russiske eiere ville kjøpe forsvarsleverandøren Bergen Engines, var det Næringsdepartementet som var nærmest til å reagere. Da Den russiske ortodokse kirke kjøpte Søreide bedehus, med fri sikt rett til marinens hovedbase på Haakonsvern, havnet det ikke på Forsvarsdepartementets bord.
– Jeg skal ikke si at det handler om noe annet enn at de trenger et bedehus. Men noen må stille seg spørsmålet, ifølge Sivertsen.
– Vi må ha sentralt plasserte folk som har riktig kompetanse og ikke minst digitale verktøy for å kunne analysere det enorme datamaterialet som vi snakker om.
Han tror at det er kommet noe positivt, også, ut av covid-pandemien:
– Den har økt folks bevissthet om desinformasjon og påvirkning.
Direkte linje til Facebook
Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) forteller om desinformasjon. «I kjølvannet av covid-19-pandemien har det fulgt omfattende desinformasjon og påvirkningsoperasjoner fra enkelte stater,» slår NSM fast i årets utgave av trussel- og risikovurderingene sine.
Roar Thon og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har direkte linje til Facebook og Twitter i tilfelle samfunnstopper blir hacket.(Foto: NSM)
Fagdirektør Roar Thon forteller hvordan NSM har en direkte linje til Facebook, Instagram, Twitter og de andre sosiale mediene i tilfelle det skulle skje noe alvorlig.
– Sosiale medier er en enorm plattform for formidling av informasjon – på godt og vondt. Allerede i 2017 etablerte vi det vi kaller en beredskapsordning for sosiale medier. Vi har muligheten for å få rask respons for eksempel hvis sentrale personer får hacket kontoene sine slik at de blir overtatt av andre.
Hacket stortingsrepresentant
Så sent som i juli fortalte NRK hvordan stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen hadde opplevd hackere som sendte rasistiske meldinger fra Twitter-kontoen hennes.
– Vi har lenge hatt en bekymring for digitale kilder. Hvis vi ikke utviser god nok kildekritikk, risikerer vi å ha kilder som vil gi nordmenn feil informasjon i en krisesituasjon. Det kan gjøre at de tar feil valg, med katastrofale følger. En annen side av det er at i en krisesituasjon må vi bruke en del ressurser på rett og slett å imøtegå feilinformasjon, sier Roar Thon.
