Spanskesyken i 1918 var en katastrofe som kostet flere mennesker livet enn 1. verdenskrig. Men den svært alvorlige influensaen gikk under radaren for mange, nettopp på grunn av krigen.
Asiasyken i 1957 (også influensa) kan ha kostet mellom 1,5 og 4 millioner mennesker livet. Den var meget smittsom, uten å ha samme dødelighet.
Heller ikke SARS (2003), svineinfluensaen (2009) eller MERS (2012) utviklet seg til noe tilsvarende spanskesyken.
Enkelt forklart skyldes det at de manglet enten den ene eller den andre av to kritiske faktorer som må til for å skape en svært alvorlig pandemi.
De to er høy smittsomhet og høy dødelighet.
Har Covid-19 begge disse to kritiske faktorene?
Svineinfluensaen skapte alarm
Både SARS, svineinfluensaen og MERS skapte frykt blant eksperter og helsepersonell.
I Norge satte svineinfluensaen i 2009 helsevesenet i alarmberedskap. Med fasit i hånden vet vi nå i ettertid at svineinfluensaen var svært smittsom, men langt mindre alvorlig (dødelig) enn det myndighetene fryktet.
Med SARS og MERS var det motsatt.
De er begge svært alvorlige sykdommer med høye dødstall. Men de har begge heldigvis vist seg mindre smittsomme enn fryktet. Dessuten ble det gjort en stor innsats for å stanse dem.
Dødelighet og smittsomhet
Dødelighet handler ganske enkelt om hvor stor andel av de smittede eller syke som dør. En stor studie av Covid-19 syke fra Kina konkluderer med en dødelighet på 2,3 prosent. Altså at av 100 syke så dør 2,3 personer. Foreløpige tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt den globale dødeligheten til 2,1 prosent.
Smittsomhet måles med det som kalles reproduksjonstallet (R0). Er R0 høyere enn 1 så sprer trolig sykdommen seg. Er R0 lavere enn 1 så svekkes mest sannsynlig sykdommen.
I det første tilfellet så smitter hver syk person flere enn 1 annen. Men smitter hver syk færre enn 1 annen person, ja så forsvinner sykdommen.
Spanskesyken i 1918 var både svært smittsom og hadde nokså høy dødelighet. Her fra et militærsykehus i Kansas, USA.(Foto: National Museum of Health and Medicine / Wikimedia)
Svineinfluensaen tok 200 000 liv
Viruset bak svineinfluensen for 11 år siden ble først oppdaget i California i USA og kan ha kommet fra Mexico. Det hadde en R0 på 1,7 og tok livet av rundt 200 000 mennesker i 120 land.
Det kan høres mye ut. Men det er faktisk færre døde enn etter en vanlig sesonginfluensa hvert år.
Annonse
Den svært kraftige sesonginfluensaen i 1968 kostet til sammenligning 30 ganger så mange mennesker livet. Og spanskesyken kostet flere hundre ganger flere mennesker livet.
Svineinfluensaen hadde altså høy smittsomhet, men ble langt mindre farlig enn det helsemyndighetene fryktet.
Covid-19 ligner mye på SARS
Både SARS (2003) og MERS (2012) finnes fortsatt der ute. Begge er svært dødelige sykdommer.
Men de har begge altså vist seg mindre smittsomme enn først fryktet.
Influensavirus og koronavirus
Både spanskesyken i 1918 og svineinfluensaen i 2009 skyldtes influensavirus. Virusene kan ha kommet fra fugl og svin.
Covid-19, SARS og MERS er alle tre koronavirus. Disse virusene kan forårsake både lette forkjølelser og alvorlige sykdommer. Koronavirus kan smitte fra flaggermus til menneske, ku og gris. MERS-viruset smitter fra dromedarer til mennesker, men også det har trolig opprinnelse i flaggermus.
Forskere blir nå slått av hvor mye Covid-19 viruset ligner på SARS-viruset fra 2003. Begge har ganske sikkert utgangspunkt i flaggermus som holder til i tett befolkede områder, der viruset kan ha spredt seg gjennom dråpesmitte fra flaggermusene eller muligens ekskrementer som har landet på bakken. Mye av genmateralet i de to virusene er likt.
Etter smitteoverføringen fra dyr til menneske, så kan spontane endringer (mutasjoner) i arvestoffet til et virus sette det i stand til å spre seg fra menneske til menneske.
Kilder: The Lancet, Wikipedia og NHI
Da SARS (Severe acute respiratory syndrome) dukket opp i Kina, fryktet man at den kunne bli en global pandemi. Likevel endte SARS-utbruddet i 2009 med «bare» 8098 rapporterte tilfeller og 774 døde i 37 land.
Dødeligheten av SARS var dermed på hele 9,6 prosent.
Men fordi SARS var en så alvorlig sykdom, viste den seg nokså lett å spore. Syke personer ble identifisert og smittespredningen ble stanset av myndigheter og helsearbeidere som gjorde en stor innsats. Mange av de døde var selv helsepersonell.
Når Kina nå muligens lykkes i å stanse spredningen av koronaviruset Covid-19, kan det nettopp være fordi kineserne setter i verk mange av de samme kraftige tiltakene som de brukte mot SARS.
De klare parallellene mellom Covid-19 og SARS gjør at det nye viruset kalles SARS-COV-2. Dette er altså det medisinske navnet på viruset, mens det strengt tatt er sykdommen viruset skaper som skal kalles Corona virus disease 2019 (Covid-19).
MERS er ekstremt dødelig
Annonse
MERS-viruset (Middle East respiratory syndrome) kommer fra dromedarer og er enda mer dødelig enn SARS.
Av 2494 tilfeller som er sporet siden 2012, så er 858 døde. Det gir en dødelighet på hele 34 prosent.
Akkurat som med Covid-19 nå, så er en stor andel blitt smittet av MERS inne på sykehus.
Men da MERS brøt ut i Saudi Arabia, Jordan og Sør-Korea i 2012 så hadde man på plass systemer for overvåkning, testing og informasjonstiltak overfor befolkningen. Disse tiltakene viste seg å fungere bra, akkurat som for SARS i Kina.
MERS-smittespredningen (R0) kom raskt under 1.
Hvor farlig er Covid-19?
Covid-19 (egentlig SARS-COV-2) er ikke like dødelig som SARS og MERS. Det er enkel matematikk.
Men det nye koronaviruset er klart mer dødelig enn svineinfluensaen.
Covid-19 har også vist seg å være svært smittsomt. I løpet av få uker har det spredt seg til over 100 land.
Forskere jobber med å anslå reproduksjonstallet (R0) for Covid-19.
Foreløpige studier lander på mellom 2 og 3. Altså at hver smittet person sprer sykdommen til 2 eller 3 andre. Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt foreløpige anslag er at Covid-19 har et reproduksjonstall på mellom 2 og 2,5. Samtidig understreker WHO at dette kan variere avhengig av sted og tidspunkt.
Ved Universitetet i Umeå (Sverige) har en gruppe forskere under ledelse av professor i epidemiologi Joacim Rocklöv også forsøkt å anslå spredningen av det nye koronaviruset. I en artikkel i tidsskriftet Journal of Travel Medicine kritiserer de WHO for å ha undervurdert spredningen og mener at R0 for det nye viruset kan være så høy som rundt 2,8.
Kanskje enda høyere.
– Når vi ser på utviklingen av den nye koronaepidemien, så stemmer realitetene godt med eller til og med overskrider de høyeste vekstanslagene i våre kalkulasjoner. Til tross for alle intervensjonene og kontrollaktivitetene, så har koronaviruset spredt seg langt mer enn SARS-viruset gjorde, sier Rocklöv.
Spørsmålet ikke er om man får en allmenn smittespredning av det nye koronaviruset i Sverige, men når man får det, sier professoren til nyhetsbyrået TT.
– Alt tyder på at viruset kommer til å ramme en stor del av befolkningen. De aller fleste faktisk.
Rocklöv kaller smittespredningen et lokomotiv det ikke går an å stoppe.
– Vi klarer ikke å stoppe det i Norge
Jörn Klein forsker på epidemiologi (sykdomsutbredelse) ved Universitetet i Sør-Norge.
– I Norge kommer vi neppe heller til å klare å stoppe spredningen av Covid-19. Nå handler det derfor om å bremse utviklingen, sier Klein til forskning.no
Han er nettopp blitt kjent med nye studier på spredningen av Covid-19.
– Mest sannsynlig vil vi i månedene som kommer få en smittebølge sørfra mot Norge. Presset vil neppe avta mot sommeren, slik vi ser med influensavirus.
Jörn Klein forsker på smittsomme sykdommer ved Universitetet i Sørøst-Norge.(Foto: USN)
Klein tror Covid-19 kan bli en krevende utfordring for norske helsemyndigheter, spesielt når det kommer til smittevernutstyr. Han er klar i sin oppfordring om å rette tiltakene mot de mest utsatte gruppene i samfunnet, det vil si eldre og personer med kroniske sykdommer. Unge og friske personer vil stort sett slippe lett unna viruset.
Annonse
– Hvor godt helsevesenet er forberedt kan skape en stor forskjell i dødelighet. Det så vi da Covid-19 spredte seg fra byen Wuhan til andre steder i Kina. Utenfor Wuhan ble dødeligheten klart mindre, fordi man var bedre forberedt og kunne gi bedre omsorg.
Scenarier for Covid-19
Dersom dødeligheten av Covid-19 er på over 2 prosent og sykdommen fortsetter å spre seg like raskt som til nå, kan omfanget bli alvorlig.
En erfaring fra Wuhan i Kina er at rundt 80 prosent av de syke får milde symptomer, mens 15 prosent blir alvorlig syke og 5 prosent blir kritisk syke. I den siste gruppen dør rundt halvparten.
Forskere har de siste årene lagd modeller og scenarier for hvordan et virus som Covid-19 kan spre seg i befolkningen og hvilke konsekvenser det kan få.
Om vi tar en slik modell utarbeidet for USA og overfører tallene til Norge, så kan et sted mellom 10 000 og 70 000 personer her i landet få behov for sykehusinnleggelse. Mellom 900 og 9000 personer kan dø om de ikke får helsehjelp. Den samme modellen foreslår at vi blant annet vil trenge rundt 700 pustemaskiner på sykehus og over 100 millioner ansiktsmasker. Alle tallene er fra USA og basert på at det ikke finnes noen tilgjengelig vaksine mot viruset.
Hva som blir utviklingen med Covid-19 er fortsatt umulig å si helt sikkert.
Det vi vet fra tidligere epidemier med influensavirus og koronavirus, er at de to faktorene smittsomhet og dødelighet er avgjørende.
Kilder:
DL Swerdlow og L. Finelli: «Preparation for possible sustained transmission of 2019 Novel Coronavirus: Lessons from previous epidemics», JAMA, 11. februar 2020. Artikkelen.
Annelies Wilder-Smith m.fl: «Can we contain the COVID-19 outbreak with the same measures as for SARS?», The Lancet Infectious Diseases, 5. mars 2020. Artikkelen.
Oxford Academic: «Clinical Infectious Diseases», Volume 60, mai 2015. Tidsskriftet.
