Til vinteren kan vi få dobbeltinfeksjoner med både influensa og Covid-19. Helsemyndighetene vil derfor at mange vaksinerer seg mot influensa. Influensavaksinene kommer ofte ferdig opptrukket på sprøyter som her.
(Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)
Bør du ta influensavaksine i år?
Folkehelseinstituttet frykter at sårbare personer kan bli rammet av både influensa og covid-19. Derfor har de bestilt 1,2 millioner doser med årets influensavaksine.
Det finnes foreløpig ingen vaksine mot covid-19.
Men influensavaksinen kommer garantert. Helsemyndighetene vil gjerne at mange skal ta den og har bestilt ekstra mye i år.
Det kan bli tomt om et stort antall av oss følger oppfordringen fra FHI om vaksinering. For dem som ikke tilhører sårbare grupper, kan det bli førstemann til mølla for å sikre seg vaksine når apotekene begynner å ta imot bestillinger om få uker.
Frykter dobbeltinfeksjoner
Hvor mye koronasmitte det blir til vinteren, aner vi ikke. Kanskje får vi en ny alvorlig smittebølge. Kanskje holder smitten seg på dagens lave nivå.
– Vi er bekymret for dobbeltinfeksjon av både influensa og covid-19 hos personer i sårbare grupper, bekrefter Siri Hauge som er overlege hos FHI.
– En slik dobbeltinfeksjon kan bli en ekstra stor påkjenning på kroppen.
Får vi et samtidig utbrudd av mye influensa og covid-19, vil dette også kunne skape et stort press på helsetjenestene.
Sterk nedgang i Australia
– FHI følger med på utviklingen på den sørlige halvkule, der det nå er vinter og influensasesong. Foreløpig ser vi at det er lite influensa i omløp der.
– Sannsynligvis har tiltakene mot koronaviruset hatt effekt også mot influensavirus.
Fra Australia melder nettavisen til den australske allmennlegeforeningen om en nedgang i influensa denne sesongen på hele 99 prosent sammenlignet med fjoråret. Helseeksperter mener dette viser hvor dramatisk høy effekt smitteverntiltak som god håndhygiene, hoste i armhulen og at folk holder avstand til hverandre, kan ha på svært smittsomme sykdommer som influensa.
Men australske eksperter advarer overfor New York Times mot å tro at USA vil kunne oppnå like gode resultater.
Vaksine til 22 prosent
Siri Hauge hos FHI forteller at tallene for vaksinasjonsdekning i Norge siste sesong ikke er klare ennå. Før sesongen 2018/2019 ble 16 prosent av befolkningen vaksinert mot influensa. Det var en økning fra 12 prosent vinteren før (2017/2018).
I år har FHI kjøpt inn influensavaksine nok til at et flertall av alle som anses for å være i risikogruppene skal kunne bli vaksinert. 1,2 millioner vaksinedoser tilsvarer vaksine nok til 22 prosent av den norske befolkningen.
– Vi har kjøpt inn alt vi kunne få tak i på markedet. Vi er veldig usikre på om det er mulig å skaffe mer, sier Hauge.
Hun opplyser at det nå er 200 000 doser igjen. Resten er forhåndsbestilt av kommunene med tanke på sårbare grupper.
Hos kjeden Vitusapotek med 270 apotek over hele landet, får forskning.no opplyst at man regner med å være klare for å sette influensavaksiner i slutten av september eller begynnelsen av oktober.
Vitusapotek sier at de også har tatt høyde for at det vil bli økt etterspørsel etter influensavaksine denne sesongen. Norsk Medisinaldepot, som eier Vitusapotek og Ditt Apotek, kjøper selv inn influensavaksiner. De supplerer med vaksiner fra FHI om de blir utsolgt og FHI har mer igjen.
Rundt 900 dør hvert år
Hvor mange som går bort på grunn av influensa i Norge varierer en del, men det er vanlig å regne at et gjennomsnitt på 900 personer dør av influensa hver vinter.
I influensasesongen 2015/2016 ble rundt 6000 personer så syke at de trengte sykehusbehandling og hele 1700 personer døde av influensa, ifølge NTB. De fleste var over 65 år.
Også vinteren 2018/2019 ble flere nordmenn enn vanlig syke av influensa og flere døde. Minst 2500 personer ble sykehusinnlagt med alvorlig influensa den vinteren, ifølge VG.
Sist vinter (2019/2020) nådde influensasykdommen en topp i slutten av februar etter en influensasesong som da hadde vært mindre alvorlig enn gjennomsnittet de siste årene. De omfattende smitteverntiltakene mot koronaviruset som ble innført i mars, førte i tillegg til en markant nedgang i antallet influensasyke.
Reduserer faren for å bli alvorlig syk
I Norge er influensasesongen fra november til april, men den starter som regel for alvor i slutten av desember og varer gjerne til midten av mars.
Influensa forårsakes av influensavirus, som ikke er et forkjølelsesvirus.
Sykdommen er svært smittsom og noen av dem som rammes blir altså alvorlig syke. Dette er gjerne eldre over 65 år og personer med underliggende sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom, diabetes eller svekket immunforsvar.
Også gravide og personer som bor på omsorgsboliger og i sykehjem regnes til risikogruppen for influensa.
Vaksine mot influensa hindrer ikke influensasykdom hos alle som får den, men blir du syk så reduseres risikoen for alvorlig sykdom. Vaksinen bidrar dermed til færre dødsfall, også blant dem som blir syke.
Influensavaksinen gir ikke beskyttelse mot koronasykdom.
Mange har i tillegg immunitet når Norge hver vinter rammes av en ny influensaepidemi. Men noen få ganger hvert århundre byttes en større del av genene til influensaviruset ut. Slike genetiske skifter kan føre til pandemier – som spanskesyken i 1918, asiasyken i 1957, Hong-Kong-syken i 1967 og svineinfluensaen i 2009.
Under de tre første av disse pandemiene døde millioner av mennesker.
98 millioner doser i USA
Norge er naturlig nok ikke det eneste landet der helsemyndighetene frykter dobbeltinfeksjoner med både influensavirus og koronaviruset samtidig.
Mange land er på markedet for å kjøpe influensavaksiner og helsemyndighetene i flere land forsøker å få flest mulig til å ta disse vaksinene. I USA har helsemyndighetene trappet opp bestillingen av vaksinedoser til personer uten helseforsikring, fra vanligvis 500 000 doser til 9,3 millioner doser, ifølge New York Times.
Vaksineprodusenter tror det kan bli satt rekordhøye 98 millioner doser med influensavaksine i USA i år.
I Storbritannia har statsminister Boris Johnsen lansert landets største influensavaksine-kampanje noensinne og stempler samtidig vaksinemotstandere som «sprø».