Dersom forskere lykkes vil en influensavaksine vare lenge og beskytte mot mange typer influensa.
Dersom forskere lykkes vil en influensavaksine vare lenge og beskytte mot mange typer influensa.

Universell influensa­vaksine med lovende resultater

En vaksine som kan beskytte mot mange ulike influensavirus kan gjøre slutt på nye influensapandemier. Men det er en lang vei fram, tror norsk forsker.

Influensa er ufarlig for de fleste, men for noen blir sykdommen alvorlig. Mellom 290 000 og 650 000 i verden dør årlig av influensa.

Personer i risikogrupper anbefales derfor å vaksinere seg.

Men influensaviruset muterer lett. Dersom du har vaksinert deg i år, er det ikke sikkert du er beskyttet neste år.

På den tiden kan virusene ha skiftet om på arvestoffet sitt, eller andre varianter har blitt dominerende.

Da må det lages en ny vaksine.

Noen ganger skjer det større genetiske endringer i influensavirus, spesielt dersom gener fra influensavirus hos dyr blander seg inn.

Det kan gi opphav til pandemier, som spanskesyken i i 1918 og asiasyken i 1957 hvor mange mennesker døde.

Forskere håper lage en influensavaksine som beskytter mot alle varianter. Slik trenger du bare ta vaksinen en gang, og det vil kunne hindre nye influensapandemier.

Testet på mennesker

Det finnes flere tilnærminger.

Forskere ved Mount Sinai-sykehuset i USA har nå testet en mulig universell influensavaksine på 51 frivillige.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Medicine.

Resultatene beskrives som «sterke» i en pressemelding om studien. Vaksinen ga en tydelig immunrespons som varte i minst 18 måneder.

Vanlige influensavaksiner gjør at kroppen kjenner igjen pigger som sitter utenpå influensaviruset. Disse proteinpiggene kalles hemagglutinin og viruset bruker dem til å binde seg til celler.

Immunsystemet vårt og vaksiner retter seg hovedsakelig mot «hodet» til piggene. Men hodet forandrer seg lett når viruset muterer. Immuniteten blir derfor ikke varig.

Stilken eller stammen til piggen endrer seg derimot lite. Forskere forsøker derfor å få immunsystemet vårt til å gjenkjenne og gå løs på dem.

Influensavirus med proteinpigger på overflaten. Lilla er hemagglutinin og oransje er nevraminidase.
Influensavirus med proteinpigger på overflaten. Lilla er hemagglutinin og oransje er nevraminidase.

Laget hybrid

Det er ikke bare lett å få immunsystemet til å lage antistoffer mot stilken til proteinpiggene. Immunsystemet reagerer kraftig på de delene av hodet det gjenkjenner fra tidligere infeksjoner, ifølge en artikkel i Science. Stammen blir oversett.

Forskerne ved Mount Sinai sykehuset laget derfor et piggprotein satt sammen av ulike virus.

De brukte stammen de var interesserte i og satte på et hode fra et uvanlig influensavirus som kroppen vår ikke har noen hukommelse av.

- Hvis du kombinerer en stamme som kroppen har sett før med et eksotisk hode og vaksinerer med det, reagerer kroppen fortrinnsvis med antistoffer mot noe den allerede har sett, det vil si stammen, sier en av forskerne bak studien, virolog Florian Krammer til NBC News.

Forskerne testet ut litt ulike vaksiner basert på dette.

Vaksinene gjorde at deltakerne laget rikelig med antistoffer mot stammen.

Resultatene ble sammenlignet med 15 personer som fikk placebovaksiner.

- Et viktig første steg

Det er enkelte andre forskergrupper som bruker denne metoden. Men forskerne fra Mount Sinai er de første til å publisere resultater fra en studie på mennesker, ifølge Science.

Immunolog James Crowe, som leder Vanderbilt Vaccine Center i USA, kaller det «et viktig første steg».

Studien var en fase 1-studie, og hensikten var å se på responsen i immunsystemet og sikkerhet. Ingen av deltakerne opplevde alvorlige bivirkninger.

Studien var ikke designet for å se hvor godt vaksinen beskyttet mot sykdom. Men tre av deltakerne fikk påvist influensa i løpet av to vinter-sesonger etter vaksinering.

Trenger å inkludere flere typer virus

- Resultatene er fine. Men det gjenstår å se hvordan dette vil beskytte pasienter, sier Bjarne Bogen, professor i immunologi ved K.G. Jebsen-senter for forskning på influensavaksiner ved Universitetet i Oslo.

Bjarne Bogen sier videre at denne måten å lage en universell influensavaksine på kan bli komplisert.

Influensavirus deles inn i tre hovedtyper, A, B og C samt undertyper. Vaksinen som de amerikanske forskerne har laget vil foreløpig bare virke mot en del av type A virusene.

- Det bare gruppe 1 som er med. Det de må gjøre er å ekspanderer til gruppe 2, også må de ta med gruppe B, sier Bogen.

Bjarne Bogen er professor ved K.G. Jebsen-senter for forskning på influensavaksiner ved Universitetet i Oslo.
Bjarne Bogen er professor ved K.G. Jebsen-senter for forskning på influensavaksiner ved Universitetet i Oslo.

- Det er en ganske omfattende måte å immunisere på. De må immunisere to ganger, hvis de skal ekspandere til andre influensavirus så kommer det til å bli mye å holde styr på. Jeg vet ikke hvor praktisk anvendelig den vil være på lang sikt, sier Bogen.

Det blir også diskutert hvor tilgjengelig stammene er på et virus.

- De har hodet over seg og stammen vil være nær membranen. Det er de som mener at antistamme-antistoffer ikke kommer så godt til og kan binde seg.

Genetiske vaksiner viser potensial

En annen metode for å forsøke å lage en universell influensavaksine er å bruke en DNA-bit som inneholder oppskriften på forskjellige varianter av overflatepiggene, har forskning.no skrevet om før.

Dette kalles en DNA-vaksine. Da vil kroppen selv lage stoffer som immunforsvaret skal lære å kjenne igjen.

Vaksinene mot koronaviruset som er laget av Pfizers og Moderna er genetiske vaksiner og bruker RNA. Slik skal kroppen selv lage piggene som finnes utenpå koronaviruset.

- Erfaringen med covid-19 vaksiner viser at genetiske vaksiner er svært raske å konstruere og produsere, og at de gir svært gode immunsvar og beskyttelse. Det ser altså ut som om genetiske vaksiner står overfor et gjennombrudd, sier Bogen.

Teknologien som brukes i den nye studien i Nature Medicine tilsvarer den gjengse teknologien for influensavaksiner i dag, sier Bogen.

- Jeg tror denne teknologien over tid neppe vil være konkurransedyktig. Men her er det sikkert mange som vil være uenig med meg.

Selv om det går fremover, påpeker Bogen at det å lage gode vaksiner mot mange typer influensavirus langt ifra er enkelt.

- Det er veldig mye vanskeligere enn å lage en vaksine mot covid-19. Det er enkelt fordi viruset ikke varierer noe særlig, sammenlignet med influensavirus og HIV. Det er der hele problemet ligger.

– Det er en stund fram enda før man er i mål med en universell influensavaksine?

- Det tror jeg kan ta mange tiår, spør du meg, sier Bjarne Bogen.

Referanse:

Raffael Nachbagauer, m.fl.: «A chimeric hemagglutinin-based universal influenza virus vaccine approach induces broad and long-lasting immunity in a randomized, placebo-controlled phase I trial», Nature Medicine, 7. desember 2020.

Powered by Labrador CMS