I møte med en pandemi, er det fristende å se etter alle muligheter for beskyttelse mens vi venter på en eventuell koronavaksine.

De siste månedene har diverse vitaminer og andre midler blitt anbefalt, for så straks å bli frarådet av ekspertene. Flere fagfolk har vært svært tydelig på at det ikke er noe vi kan gjøre for å ruste opp immunsystemet, sånn rent bortsett fra å unngå feilernæring.

Men konklusjonen er muligens en smule for bastant.

Mange av de anbefalte produktene er nok ganske riktig bare tull. Men det finnes forskning som viser at visse midler faktisk ser ut til å kunne trene opp immunsystemet til å bli generelt bedre til å bekjempe infeksjoner.

– Det er et sterkt vitenskapelig grunnlag for å tro at det å fremkalle opptrent immunitet som forebygging, til syvende og sist vil spille en betydningsfull rolle i å styrke immunresponsen mot covid-19, skriver Anna Geller ved University of Louisville til forskning.no.

Det mener også Jan Raa, tidligere professor ved Universitetet i Tromsø, som lenge har argumentert for at slik opptrening av immunsystemet har fått altfor lite oppmerksomhet.

En underlig oppdagelse

Noen av de første hintene er nesten 100 år gamle.

De dukket blant annet opp i Nord-Sverige, der tuberkulosevaksinen ble innført for spedbarn i 1927. Legen Carl Näslund, som hadde ansvar for vaksineringen, gjorde en underlig oppdagelse.

Vaksinen virket altfor godt.

Dødeligheten blant barna som hadde fått vaksinen var tre ganger lavere enn vanlig. Dette gjaldt spesielt i det første leveåret, alderen da mange barn døde av sykdommer og infeksjoner.

En beskyttelse mot tuberkulosen kunne ikke forklare denne forbløffende effekten, blant annet fordi lungesykdommen i hovedsak tok livet av eldre barn.

Var det mulig at tuberkulosevaksinen – BCG-vaksinen – vekket en slags immunitet mot helt andre sykdommer, undret Näslund.

Han var ikke alene.

Beskyttelse mot sykdom?

I 1930 ble lignende observasjoner gjort i Guinea-Bissau. Snart viste undersøkelser fra flere land at vaksinerte barn hadde mindre risiko for å dø av sykdommer som malaria, blodforgiftning, luftveisinfeksjoner og spedalskhet.

I dag er det godt dokumentert at BCG-vaksinen har en slik effekt. De som tar vaksinen, får ikke bare immunitet mot tuberkulose. De får også et immunsystem som er flinkere til å bekjempe andre bakterier og virus.

En økende mengde studier antyder også at fenomenet ikke bare gjelder BCG-vaksinen. Mye tyder på at visse stoffer, for eksempel spesielle typer betaglukan, kan ha en lignende virkning.

Nå stiller flere forskere spørsmålet: Kan denne effekten på immunsystemet beskytte mot sykdommer, som covid-19? Kan vi for eksempel hindre alvorlig sykdom, i det kritiske tidsvinduet fram til vitenskapen har utviklet en vaksine?

Immunsystem i to deler

Det hele handler om det medfødte immunsystemet.

Immunsystemet vårt er som kjent kroppens forsvar mot fremmede inntrengere som virus og bakterier.

Systemet består av en rekke ulike typer hvite blodceller – immunceller – som jobber med å identifisere og uskadeliggjøre slike mikroorganismer.

Systemet vårt består imidlertid av to deler, som jobber på ganske ulik måte.

Det tilpassede immunsystemet er delen som lærer seg å kjenne igjen sykdommer vi har hatt, og som gjør oss immune mot for eksempel vannkopper og rotavirus.

Dette skjer ved at noen av immuncellene endrer DNA-et sitt. De spesialiserer seg på å kjenne igjen ett bestemt virus eller én bakterie. På den måten kan kroppen umiddelbart ta knekken på denne mikroorganismen, hvis vi blir smittet igjen.

Når en slik huske-celle deler seg, vil dattercellene få med seg endringen i DNA-et. Slik kan kroppen huske en sykdom i år etter år. Kanskje hele livet.

Det er nettopp dette tilpassede immunsystemet vi stimulerer når vi tar vaksiner. Ved å gi kroppen ufarlige biter av virus eller bakterier, kan kroppen utvikle huskeceller og vi blir immune mot sykdommene uten å ha hatt dem.

Men denne delen av immunsystemet er egentlig en ny oppfinnelse i evolusjonen, sier Raa, som selv har forsket på immunreaksjoner i flere arter.

– Biologisk sett er det spesialiserte immunsystemet en kuriositet, som bare finnes hos rundt 3 prosent av alle dyreslag, sier han.

Det som derimot finnes hos alle dyr fra insekter til pattedyr, inkludert oss mennesker, er det urgamle medfødte immunsystemet.

Det medfødte immunsystemet

– Dette er førstelinjeforsvaret i kroppen, forklarer professor Trude Helen Flo ved NTNU. Hun forsker selv på immunforsvaret.

Immuncellene i det medførte immunsystemet står klare til å reagere på en hvilken som helst inntrenger i kroppen. De skiller ut stoffer som hemmer formeringen til virus og bakterier.

– Det medfødte immunsystemet tar hånd om masse bakterier og virus hver dag, uten at du merker det, sier Flo.

Samtidig er dette systemet også uunnværlig når kroppen får vanskeligere ting å hanskes med.

Når du blir smittet av en influensa eller forkjølelse, setter det medfødte immunsystemet i gang den første reaksjonen. Men hvis dette ikke er nok til å slå ned infeksjonen, fyrer kroppen opp det spesifikke immunsystemet.

Cellene fra det medfødte systemet viser fram den sykdomsfremkallende mikroorganismen til celler i det spesifikke immunsystemet. Da kan det spesifikke systemet begynne å lage spesialiserte immunceller som kan delta i et spisset angrep på akkurat denne mikroben.

Kan lære likevel

Det medfødte immunsystemet er altså en helt nødvendig del av forsvarsverket vårt. Men lenge trodde forskere at dette systemet ikke kunne lære. At det fortsatte å svare på samme måte gang på gang, selv i møte med mikroorganismer det hadde bekjempet før.

De siste åras forskning har imidlertid vist at dette ikke stemmer.

Mye tyder faktisk på at det medfødte immunsystemet blir bedre til å takle nye utfordringer. Det kan lære av tidligere erfaringer.

– Det skjer ting som gjør at det medfødte immunsystemet endrer responsen når det utfordres igjen, sier Flo.

Det er ikke DNA-koden i seg selv som endrer seg, slik som i det spesialiserte immunsystemet, forteller professoren.

Men når cellene i det medfødte immunsystemet reagerer på en trussel, skjer det også noe i DNA-et. Deler av den tett sammenrullede DNA-tråden folder seg ut slik at cellen får tilgang til redskaper den trenger for å uskadeliggjøre virus og bakterier.

– I en del celler har vi sett en permanent åpning av DNA-et. Når du så får en ny infeksjon, blir det en kraftigere respons, sier Flo.

Foreslår opptrent immunitet mot covid-19

For bare noen få år siden kalte professor Mihail Netea fra Radboun University dette fenomenet for opptrent immunitet – eller trained immunity på engelsk.

Både Neteas og andres forskning tyder på at en slik opptrent immunitet ligger bak den mystiske effekten av BCG-vaksinen. Etter å ha taklet BCG-vaksinen, reagerer det medfødte immunsystemet altså kraftigere og mer målrettet på en rekke andre infeksjoner.

Nå tar Netea til orde for at vi kan bruke BCG-vaksinen til å forebygge flere sykdommer.

Han og flere kollegaer foreslo allerede i mai 2020 å bruke BCG-vaksinen og opptrent immunitet i kampen mot covid-19. Ikke som en erstatning for koronavaksiner, men som et hjelpemiddel i perioden før vaksinene er ferdige.

– BCG-vaksinen kan representere et viktig redskap for å redusere mottakeligheten og alvorligheten av SARS-CoV-2, skrev de i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.

Det er nå satt i gang flere studier for å undersøke saken, skriver Netea i New England Journal of Medicine i september 2020.

I tillegg har andre forskere argumentert for å teste om andre levende vaksiner kan gi samme effekt.

Forskerne Paul Fidel og Mairi Noverr foreslår for eksempel å undersøke om MMR-vaksinen kan være en enkel og lite risikabel måte å forhindre Covid-19-dødsfall i utsatte grupper, i en artikkel i tidsskriftet mBio.

En lignende artikkel fra J. Wesson Ashford og kollegaer kom i oktober.

I tillegg finnes det forskning som taler for at andre stoffer enn vaksiner kan trene opp det medfødte immunforsvaret.

Jan Raa og hans kollega Rolf Seljelid fra Universitetet i Tromsø fant et slikt stoff allerede for 40 år siden.

Betaglukaner

Raa og Seljelid fant ut at en type betaglukan aktiverer medfødt immunitet hos ulike dyrearter.

Betaglukan er en type fiber som produseres av en rekke planter, sopp og gjær. Det finnes mange forskjellige betaglukaner, som har svært ulik virkning. Stoffet Raa og Seljelid fant, kommer fra bakegjær og kalles beta-1,3//1,6-glukan.

Raa startet norsk industri for å produsere betaglukaner til både dyr og mennesker. Stoffet har nå vært brukt i flere tiår verden over for å forebygge sykdom hos husdyr.

Raa og Seljelid argumenterte tidlig for at beta-1,3/1,6-glukan burde testes ut som forebyggende medisin hos mennesker.

De fikk lite gehør for ideen i Norge. Men nå ser det ut til at den internasjonale interessen for betaglukaner øker.

Foreslår betaglukaner for å hjelpe immunsystemet

Allerede før koronaepidemien startet, skrev amerikanske forskere i det vitenskapelige tidsskriftet Molecules:

– Spørsmålet er ikke om betaglukaner vil bevege seg fra kosttilskudd til et allment akseptert legemiddel, men når.

Og i juli 2020 kom et nytt innspill fra Anne Geller og Jun Yan fra University of Louisville. De mener det er mye som taler for at betaglukaner kan brukes som forebyggende medisin mot covid-19.

Mye data tilsier at betaglukaner kan være en effektiv, billig og trygg måte å hjelpe immunsystemet med å knekke covid-19, skriver de i Frontiers in Immunology.

Forskerne er likevel klar på at det trengs mer forskning før midlet eventuelt tas i bruk. Studiene som er gjort på betaglukan på mennesker har vist sprikende resultater.

Dette skyldes blant annet at forskerne har undersøkt ulike typer betaglukan.

Strukturen i de forskjellige betaglukan-molekylene har stor betydning for hvordan stoffet virker i kroppen. Dermed kan én type betaglukan gi en stor effekt, mens en annen type er uten virkning.

Må undersøkes mer

– Jeg mener at som forskere er det vår plikt å forvisse oss om at det er trygt og effektivt før vi gjør publikum oppmerksom på slike ideer, skriver Geller til forskning.no

Hun mener det er viktig å unngå at mulige nye behandlinger blir hausset opp, slik som med legemidlet hydroxychloroquine.

Et av de viktigste spørsmålene vi trenger svar på, er om en slik stimulering av immunsystemet kan være helsefarlig.

Det er en betimelig bekymring. Det er godt kjent at et overaktivt immunsystem kan gjøre alvorlig skade på kroppen.

Autoimmune sykdommer

Immunforsvaret vårt er i besittelse av svært kraftige våpen. Brukt på feil måte, kan disse våpnene skade oss.

Autoimmune sykdommer, som cøliaki, diabetes type 1 og Crohns sykdom, skyldes nettopp at immunforsvaret angriper kroppens egne celler. Immunsystemet kan også lage langvarige betennelser, som for eksempel kan bidra til åreforkalking.

En studie viste at pasienter som fikk BCG-vaksine og senere ble smittet av malaria, fikk alvorligere symptomer enn de uvaksinerte, skriver Kristen A. Byrne og kollegaer i Frontiers in Immunology.

Et sterkt og aktivt immunforsvar er altså ikke alltid en fordel.

– Jeg ser alle behandlingsformer som er rettet mot immunreaksjoner som en pendel, skriver Geller fra University of Louisville til forskning.no.

– Det er alltid en sjanse for at vi svinger for langt mot overaktivering.

Geller mener likevel det er mye som tyder på at opptrent immunitet kan forebygge mot covid-19. Opptreningen ser ut til å virke mer som en regulering enn en overaktivering, skriver hun. En slik regulering kan i beste fall hindre voldsomme eller feilrettede immunreaksjoner.

Kan ha en balanserende effekt

Raa, på sin side, har ikke sett tegn til alvorlige bivirkninger i noe av sin forskning på beta-1.3/1.6-glukan.

– Dersom det medfødte immunsystemet aktiveres og moduleres på riktig måte er det mulig å redusere risikoen for farlige feilreaksjoner, sier han.

Immunforsvaret reagerer da ikke nødvendigvis sterkere, men mer riktig.

Det samme sier Netea fra Radboud University.

Han og kollegaene publiserte nylig en studie som viste at BCG-vaksinering gjorde immunforsvaret bedre til å angripe mikroorganismer, samtidig som det lagde mindre betennelse i kroppen generelt.

– Det finnes forskningslitteratur som viser at ved å re-balansere immunresponsen, kan BCG-vaksinen faktisk ha en beskyttende effekt mot autoimmune sykdommer. Men studiene er for det meste gjort på mus, skriver han til forskning.no.

Vet ikke hvor lenge det virker

Et annet spørsmål er hvor lenge en eventuell beskyttende virkning varer. Ut fra mekanismene vi kjenner til, er det trolig snakk om noen måneder, men ingen har sikre tall.

Vi må også vite mer om når det er lurt å ta vaksiner eller betaglukaner for å oppnå opptrent immunitet. Dette kan ha svært stor betydning, tror Geller.

– Hvis du gjør det etter at du er smittet, kan det være en større sjanse for overaktivering, sammenlignet med å gi opptrent immunitet forebyggende, skriver hun til forskning.no.

Kanskje kan teknikken både skade og hjelpe, avhengig av når den benyttes?

Det gjenstår også å finne ut mer om hvordan de ulike stoffene virker.

Har for eksempel BCG-vaksinen og betaglukan ulik effekt eller risiko for bivirkninger?

– Det er ennå ikke publisert studier som sammenligner disse programmene for opptrent immunitet, men vi har upubliserte data som tyder på det, skriver Netea til forskning.no.

Interessert, men avventende

For øyeblikket er virkningen av BCG-vaksinen på opptrent immunitet kanskje bedre dokumentert på mennesker. På den annen side er tilskudd med betaglukan kanskje enklere å gi. Dessuten ser betaglukaner ut til å ha svært få bivirkninger.

– Betaglukaner har en ekstremt høy sikkerhetsprofil. Få eller ingen bivirkninger for kosttilskudd er dokumentert, skriver Geller til forskning.no.

Professor Trude Helen Flo ved NTNU er på sin side interessert, men avventende, både når det gjelder bruk av opptrent immunitet til å forebygge sykdom, og hvilke stoffer som eventuelt er best å bruke.

Hun mener det gjenstår mye forskning, særlig når det gjelder kosttilskudd med betaglukaner.

– Du må ha større studier for å finne ut hvilken sammensetning av betaglukaner som virker og hvor store doser som skal til.

Flo mener i likhet med Geller at det er viktig å ikke gi falske forhåpninger.

– Dette er ikke noen kur eller erstatning for en vaksine, men det kan kanskje gi mildere sykdom, sier hun.

– Kanskje kan opptrent immunitet bli ett av tiltakene vi kan bruke i nye pandemier, som en beredskapsstrategi mens vi venter på en vaksine.

Referanser:

P. Aaby & C. S. Benn, Saving lives by training innate immunity with bacille Calmette-Guérin vaccine, Proceedings of the National Academy of Sciences, 2012. Sammendrag.

M. G. Netea, Trained Immunity: a Tool for Reducing Susceptibility to and the Severity of SARS-CoV-2 Infection, Cell, mai 2020. Sammendrag.

A. Mantovani & M. G. Netea, Trained Innate Immunity, Epigenetics, and Covid-19, New England Journal of Medicine, September 2020. Sammendrag.

P. L. Fidel & M. C. Noverr, Could an Unrelated Live Attenuated Vaccine Serve as a Preventive Measure To Dampen Septic Inflammation Associated with COVID-19 Infection?, mBio, juni 2020. Sammendrag.

J. Wesson Ashford, MMR Vaccination: A Potential Strategy to Reduce Severity and Mortality of COVID-19 Illness, American Journal of Medicine, oktober 2020. Sammendrag.

R. Seljelid & J. Raa, Mobilisering av det mesenkymale infeksjonsforsvar, Tidsskrift for Den norske legeforening, 2002.

V. Vetvicka, L. Vannucci, P. Sima & J. Richter, Beta Glucan: Supplement or Drug? From Laboratory to Clinical Trials, Molecules, mars 2019. Sammendrag.

M. Del Cornò, S. Gessani & L. Conti, Shaping the Innate Immune Response by Dietary Glucans: Any Role in the Control of Cancer? Cancers, januar 2020. Sammendrag.

A. Geller & J. Yan, Could the Induction of Trained Immunity by β-Glucan Serve as a Defense Against COVID-19?, Frontiers in Immunology, juli 2020. Sammendrag.

K. A. Byrne, C. L. Loving & J. L. McGill, Innate Immunomodulation in Food Animals: Evidence for Trained Immunity?, Frontiers in Immunology, juni 2020. Sammendrag.

les også

Blir vi immune mot koronaviruset?