Illustrasjonen viser antistoffer som strømmer til for å feste seg til inntrengeren.
Illustrasjonen viser antistoffer som strømmer til for å feste seg til inntrengeren.

Blir vi immune mot koronaviruset?

Det meste tyder på at vi blir immune etter å ha hatt covid-19, men ekspertene er ikke helt sikre. Derfor anbefaler helsemyndigheter at også de som er friskmeldte skal forholde seg til smittevernreglene.

Publisert

Ut fra det man vet om andre virus, så skal vi også bli immune mot det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, sier fagpersoner som forskning.no har snakket med.

– Ja, foreløpig kan vi ikke si noe annet enn at det regner vi med, sier immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland.

– Vi har ikke enda nok informasjon til å si noe annet. Men jeg ser at det reises tvil om det.

En studie fra Shanghai, som blant annet VG har omtalt, viste at en tredjedel av de testede hadde lave mengder antistoffer etter ha vært syke. I noen tilfeller var det ikke påvisbare antistoffer i prøvene i det hele tatt.

Tidligere i april opplyste helsemyndigheter i Sør-Korea også at 163 personer har testet positivt etter å ha blitt regnet som friske.

– Bør følge samme smittevernregler

Fordi det fremdeles er noe usikkerhet, så vil helsemyndighetene at også de som har hatt sykdommen covid-19 og blitt friske, forholder seg til gjeldene råd for smittevern.

– Flere studier viser at mange ikke har antistoffer etter gjennomgått covid-19 sykdom. Det er derfor foreløpig ikke mulig å utstede noe sertifikat på at man har gjennomgått sykdommen og således er immune.

Det svarer lege og smittevernspesialist Svein Høegh Henrichsen på vegne av Helsedirektoratet.

– Vi må regne med at det er mulighet for at man kan bli smittet og smitte andre flere ganger. Av dette følger at personer som har vært smittet av covid-19 og er erklært friske, bør følge samme smittevernregler som andre personer.

Det innebærer at man helst skal holde to meter avstand og ikke treffes i grupper på mer enn fem. Det gjelder ikke for personer som lever sammen til vanlig eller fast partner. Du kan lese mer om rådene på helsenorge.no.

Kan vare livet ut, eller en kortere periode

Kan vi regne med å bli immune etter å ha hatt covid-19? Vi har snakket med fire fagpersoner om spørsmålet.

Immunolog og førstelektor Tone Fredsvik Gregers, ved Universitetet i Oslo, sier at immunitet både kan være livslang eller den kan bare vare en kort periode. Det kommer an på hvilken mikroorganisme du er smittet med.

Tone Gregers er immunolog og førstelektor ved Universitetet i Oslo,
Tone Gregers er immunolog og førstelektor ved Universitetet i Oslo,

Har du først hatt meslinger eller røde hunder, så varer immuniteten livet ut. Mens immunitet mot kikhoste ikke varer like lenge.

– Det er to måter å teste for om man har eller har hatt koronaviruset, sier Gregers, som blant annet har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.

For å finne ut om du er smittet, sjekkes det for genmateriale fra viruset. For å sjekke om du har hatt sykdommen før, kan man teste for antistoffer. Det er et tegn på at det har vært en immunrespons mot viruset.

Hindrer viruset i å komme inn i cellene

Koronaviruset bruker piggene den har på utsiden til å komme seg inn i cellene våre. Den binder seg til en reseptor som kalles ACE2.

Virus er helt avhengige av å komme seg inn i cellene for å få kopiert seg selv, forklarer Tor Brynjar Stuge. Han er forsker og lærer i immunologi ved UiT Norges arktiske universitet.

– Antistoffer kan dekke til piggene til viruset så det blir fysisk hindret i å binde til molekylet på celleoverflaten, sier han.

Når vi bekjemper en koronainfeksjon, så vil immunforsvaret prøve å lage slike stoffer.

– Vi lager antistoffer mot mer enn bare piggene, men det er ikke alle som virker like bra. De som hindrer viruset i å komme inn i cellen, det er de som virkelig beskytter, sier Stuge.

De første antistoffene forsvinner etter noen uker

Du kan bli smittet av influensa igjen og igjen fordi viruset endrer seg så raskt. Da passer ikke antistoffene som kroppen har laget før helt lenger.

En annen måte vi kan bli smittet igjen av et virus, er om immunsystemet har «glemt det».

– Antistoffer i seg selv er bare proteiner som sirkulerer i blodbanen og som blir degradert etter noen uker, sier Tone Fredsvik Gregers .

Du er avhengig av at det opprettes såkalte hukommelsesceller. Det er de som senere må lage antistoffene på nytt gjennom livet, slik at du får en varig beskyttelse.

– Hukommelsescellene kan man ha i en kort eller lang periode, sier Gregers.

Det er avgjørende for hvor lang immuniteten blir. Hvis du blir eksponert på nytt, så vil disse hukommelsescellene stimuleres til å slippe nye antistoffer.

– Hvis du ikke er i kontakt med viruset i det hele tatt, så vil hukommelsescellene med tiden bli færre og færre og de som slipper ut antistoffene blir også færre. Etter hvert vil du ha en gradvis reduksjon av antistoffer i blodet.

Tror det dannes hukommelsesceller

Hvis du ikke får dannet hukommelsesceller i det hele tatt, så vil immuniteten bare vare noen uker, sier Gregers.

– Den vil da bare basere seg på de løse antistoffene som ble etablert under den første immunresponsen.

Kan det være tilfellet med koronaviruset? Gregers tror det er lite sannsynlig. Hun kjenner ikke til noen virus som det ikke dannes hukommelseceller mot.

– Jeg tror det helt sikkert dannes slike celler, men så er det foreløpig umulig å si hvor lenge de varer.

Andre koronavirus kan gi hint

Anne-Marte Bakken Kran er overlege ved Folkehelseinstituttet og jobber blant annet med fagområdene virologi, HIV og resistens.
Anne-Marte Bakken Kran er overlege ved Folkehelseinstituttet og jobber blant annet med fagområdene virologi, HIV og resistens.

Det finnes minst fire andre koronavirus, i tillegg til SARS, MERS og SARS-Cov-2. De fire første står bak 20 prosent av forkjølelser og gir sjelden alvorlig sykdom.

Det er ikke gjort så mange undersøkelser av hva slags immunitet vi får mot de koronavirusene som gir forkjølelse, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Anne-Marte Bakken Kran.

– Ut fra hvordan de endemisk oppfører seg, så virker det som det er en form for immunitet i befolkningen, ellers så hadde vi sett dem mye hyppigere. Men immuniteten er trolig av begrenset varighet. Man har påvist antistoffer mot dem, sier Kran.

Det ser ikke ut til at man utvikler livslang immunitet mot de fire ufarlige variantene, selv om virusene ikke endrer seg så mye, slik som influensavirus gjør.

I en studie fra 1990 ble 15 frivillige infisert med et koronavirus. Et år senere kom 14 tilbake og fikk det samme viruset på nytt. Noen ble infisert igjen, men fikk lite symptomer.

– De fleste luftveisvirusene gir deg bare en periode med relativ beskyttelse. Jeg snakker om et år eller to. Det er det vi vet om sesong-koronavirus, sier professor i infeksjonssykdommer ved University of Rochester Medical Center, Ann Falsey, til den amerikanske radiostasjonen KCUR-FM.

Antistoffer også mot SARS og MERS

I en studie, publisert på nettstedet Medrxiv.org, der helsearbeidere som hadde hatt SARS ble studert, fant forskerne at selv om nivået sank etter de første par årene, så kunne antistoffer fremdeles påvises i blodet 12 år etterpå.

6 av 7 personer i en annen studie, publisert i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases, fikk påvist antistoffer mot MERS tre år etter de fikk sykdommen. Forskerne vet likevel ikke om dette er nok til å hindre at man blir infisert på nytt.

– Jeg vil tro og håpe at immunitet mot SARS-CoV-2 i hvert fall varer noen år, om man ikke skal ta for hardt i, sier Gregers.

– I løpet av disse årene vil flere og flere bli immune. Hvis viruset ikke blir borte, og vi fra tid til annen blir eksponert på nytt, vil nok immuniteten vare lenger fordi hukommelsescellene til stadighet blir aktivert igjen. På sikt vil vi nok oppnå en viss grad av immunitet i befolkningen, men dette tar tid.

Ikke bare antistoffer

– Antistoffer brukes som et surrogat for å si noe om immunitet, sier Anne Spurkland. Hun er immunolog og professor ved Universitetet i Oslo.
– Antistoffer brukes som et surrogat for å si noe om immunitet, sier Anne Spurkland. Hun er immunolog og professor ved Universitetet i Oslo.

Spurkland har lest studien fra Shanghai som viste at en tredjedel hadde lite, og i noen tilfeller ikke påvisbare antistoffer mot det nye koronaviruset. Betyr det at de ikke er immune? Og er det sikkert at man er immun om det er påvist antistoffer?

– Generelt så bruker man antistoff som et surrogat for å si noe om immunitet, sier professoren.

Har du fått påvist antistoffer mot viruset, så er det altså et tegn på at du er immun.

– Det er det beste målet vi har når vi skal teste folk i stor skala og ikke bruke for mye krefter på det. Da må vi gå ut ifra at da er du beskyttet mot å bli smittet igjen. Man kan ikke helt utelukke at du kan få symptomer. Men hvis dette viruset oppfører seg som andre virus, så skal det bety at du i alle fall ikke blir så dårlig.

Det er heller ikke bare antistoffer som avgjør.

– Vi kan fortsatt ha hvite blodlegemer, T-celler, som er spesifikke for viruset som da har vært viktige for at vi har blitt friske og som ikke er målt.

Det sier også Anne-Marte Bakken Kran ved Folkehelseinstituttet.

– Det er ikke gitt at det er de antistoffene man måler som er de som gir beskyttelse. I tillegg så er det også cellulær immunitet og det måler man ikke i disse testene.

Det endelige beviset for om man blir immun eller ikke er om folk blir syke på nytt, sier Spurkland.

– Jeg tenker at man må ha is i magen og vente å se, sier hun og minner om at sykdommen bare har vært kjent i fire måneder.

Ser ut til å forbli lenger enn vanlig i kroppen

Det er tilfeller der personer har testet positivt for SARS-CoV-2 etter å ha vært friskmeldte.

Men det trenger ikke bety at de faktisk er smittet på nytt, forklarer Spurkland.

– Det jeg heller synes det begynner å tegne seg et bilde av, er at en del åpenbart har sykdommen i mange flere uker enn det vi normalt regner, sier hun.

Mens du som regel blir frisk fra influensa etter en til to uker, så ser det ut til at covid-19 er en mer lunefull sykdom. En kan føle seg bedre, før det blir verre igjen.

– Vanligvis når man får et virus, så har du en uke hvor du ikke har noe tilpasset immunforsvar. Da må du klare deg som best du kan med feber og så videre, så kommer antistoffene og T-cellene inn i uke to og du blir gradvis bedre.

– Men hvis du kjenner noen som har koronaviruset, så vil du antagelig få høre at det tok lang tid å bli frisk.

Spurkland tror det at noen tester positivt etter en negativ prøve, mer er et testproblem enn et problem med immunitet slik det ser ut nå.

– Tolkningen kan heller være at det tar veldig lang tid å kvitte seg med viruset og bli immun, som egentlig er noe annet.

Også Anne-Marte Bakken Kran sier at det er mer sannsynlig ut fra et immunologisk synspunkt.

– Sånn er det ofte. Vi vet det at det er en del som skiller ut virus i lave mengder, uten at de nødvendigvis er smitteførende av den grunn. De kan ligge på et lavt nivå akkurat rundt grensen for hva testen klarer å påvise. Slik kan det være en lang stund.

Mindre sjanse for å bli immun med mild sykdom?

Et av spørsmålene som noen fagfolk nå stiller seg er om det kan være slik at de som smittes og er tilnærmet symptomfrie, kanskje ikke utvikler immunitet. Det skriver blant annet epidemiolog og spesialist på infeksjonssykdommer, Marc Lipsitch i The New York Times.

Også Tone Fredsvik Gregers sier at dette vil bli viktig å undersøke fremover.

Anne Spurkland sier at det ikke i utgangspunktet er noe samsvar mellom hvor sterke symptomer du får på en virusinfeksjon og hvor god immuniteten blir.

– Det skal ikke være noen direkte sammenheng der. Du kan lage helt utmerkede antistoffer ved hjelp av vaksine. Da du får du eventuelt bare helt milde symptomer på at noe skjer.

– Symptomene er et resultat av at immunforsvaret jobber hardt for å få deg frisk igjen. Det kan jo si litt om hvor stor jobben er, men ikke hvor god immuniteten vil bli, sier Spurkland.

Blir viruset værende?

Det finnes eksempler på virus som vi ikke klarer å kvitte oss helt med. Herpesvirusene forblir hos verten gjennom livet, og symptomene kan bryte ut på nytt flere år senere om immuniteten svekkes midlertidig.

Hepatitt B-viruset er et eksempel på et virus som kan gi varierende sykdom, fra ingen symptomer til alvorlig leverbetennelse. Noen blir kroniske bærere av viruset.

- Med dette viruset er det varierende hvordan ting kan gå. Det kan jo kanskje være tilfellet med koronaviruset også. Men jeg tror ikke det er den veien det går, sier Spurkland.

Noen har også foreslått at viruset kan komme i bølger i årene fremover, dersom det er slik at vi bare blir immune en kortvarig periode.

- Jeg klarer ikke å være så bekymret for det. Da kommer det til å være litt som influensa. Man har litt immunitet når det starter igjen, den blir ikke helt borte. Det kan være at det ikke er fullt så bra som det var, men man blir ikke så dårlig.

Når kommer antistofftestene?

Mange land forsøker nå å få på plass testing for antistoffer i befolkningen. Slik kan vi få vite mer om hvor utbredt sykdommen egentlig har vært, det kan også si mer om immuniteten.

Anne-Marte Bakken Kran har tidligere fortalt at Folkehelseinstituttet har bestilt slike kommersielle tester og er i gang med å evaluere dem.

– Både Folkehelseinstituttet og andre mikrobiologiske laboratorier som er nå i gang med å prøve ut og verifisere disse antistofftestene.

Det som er utfordrende, er at hele verden er interessert i å få tak i dem akkurat nå, sier hun.

– Da blir det lang leveringstid og leveranseproblemer.

– Det mest spennende initiativet, er det som foregår ved Oslo universitetssykehus. Ved immunologisk avdeling har de egenutviklet en metode for antistoff-påvisning som er bygget på litt andre testprinsipper enn de andre. Det er et veldig lovende initiativ.

Kran regner med at vi kan begynne å teste for antistoffer i løpet av noen uker i Norge.

Noro-viruset gir bare kortvarig immunitet

Ut fra det forskere vet om andre virus og immunologi, så er det mest nærliggende å tro at vi opparbeider oss immunitet etter å ha blitt smittet med koronaviruset, sier også Kran.

– Er det noen virus vi kan bli smittet av og syk av, uten at immunforsvaret lager beskyttelse i nærmeste fremtid?

Tor Brynjar Stuge sier det ville være veldig rart om man ikke fikk noe immunitet etter en virusinfeksjon. Han er forsker og lærer innen immunologi ved UiT.
Tor Brynjar Stuge sier det ville være veldig rart om man ikke fikk noe immunitet etter en virusinfeksjon. Han er forsker og lærer innen immunologi ved UiT.

– Noro-viruset er kjent for å ha veldig kortvarig immunitet, sier Kran.

Det er et virus som gir omgangssyke.

Hvis du er riktig uheldig, så kan du bli smittet først tidlig i utbruddet, og så kan du faktisk få en ny infeksjon mot slutten av samme utbruddsperiode.

Årsaken da er ikke først og fremst at immuniteten er kortvarig, men at viruset har endret seg litt før det kommer innom igjen, sier hun.

– Men trolig er man heller ikke immun mer enn i noen måneder mot akkurat den varianten man har vært infisert med.

I motsetning til influensavirus, «korrekturleser» koronavirus seg når de kopieres og luker ut en del feil. Det gjør at de ikke endrer seg så raskt, selv om mutasjoner forekommer. Så langt ser viruset ut til å være relativt stabilt, ifølge en artikkel på nettstedet til amerikanske National Public Radio.

Kan man ha et virus uten å bli immun i det hele tatt?

Kan man egentlig bli smittet og frisk av et virus uten å utvikle noen immunitet mot det i det hele tatt?

– Nei det ville være veldig uvanlig, svarer Anne Spurkland.

Det sier også forsker og lærer i immunologi, Tor Brynjar Stuge, ved UiT.

– Det høres veldig rart ut. Du er helt avhengig av å ha en god immunrespons for å bli frisk fra en virusinfeksjon.

Han har ikke hørt om noen virus som man ikke danner en beskyttende immunrespons mot i det hele tatt. Men det finnes eksempler ved bakterieinfeksjon.

– Hvis du overlever stivkrampe vil du som regel ikke ha beskyttende antistoffer. Det er fordi giften produseres i så små mengder at den ikke gir noen god immunrespons.

Han tror ikke det kan overføres til koronaviruset.

– Hvis det hadde vært en dårlig immunrespons så ser jeg ikke for meg at man hadde blitt kvitt viruset.

Tone Fredsvik Gregers oppsummerer med at hun tror «ganske sikkert, eller egentlig helt sikkert» at vi får immunitet.

– Har du hatt covid-19 så er du antagelig immun, men hvor lenge den immuniteten varer, det vet vi foreløpig ikke.