Annonse
Melk direkte fra mor er best, men hvis et for tidligere født barn skal ha donormelk fra andre kvinner, tyder nye dyreforsøk på at det er bedre å behandle melken med UV-lys enn med pasteurisering, som vi gjør i dag. (Foto: herjua / Shutterstock / NTB scanpix)

UV-behandlet melk kan styrke for tidlig fødte

Dyreforsøk antyder at UV-behandling av morsmelk fra kvinner kan styrke immunforsvaret hos de veldig tidlig fødte.

Publisert

For tidlig fødte barn kan få donormelk fra andre kvinner hvis ikke moren har nok melk selv. Formålet er å gi de beste vilkårene for vekst og styrke utviklingen av de svake nyfødtes immunforsvar gjennom de immunregulerende stoffene i melken.

Donormelk blir alltid varmebehandlet for å sikre barnet mot farlige bakterier eller virus, men fjerne også mange av de immunregulerende stoffene. Forskerne bak den nye studien testet derfor behandling med UV-lys som alternativ:

– Våre resultater viser at UV-behandlet melk ga sunnere griser enn den varmebehandlede melka. Grisene vokste raskere og utviklet bedre beskyttelse mot bakterier og bedre tarmfunksjoner som nettopp kan være et problem hos de mye for tidlig fødte individer – både griser og mennesker, sier Per Torp Sangild.

Han har utført den nye forskningen sammen med Yanqi Li, som er forsker ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Nutrition.

Første gang effekt vises i dyreforsøk

Forskerne undersøkte virkningen av tre typer morsmelk på for tidlig fødte griser:

  1. En ubehandlet
  2. En varmebehandlet
  3. En UV-behandlet

Det var flest immunstoffer i ubehandlet morsmelk, men samtidig flere bakterier.

I den UV-behandlede melken var antallet bakterier derimot redusert kraftig (akkurat som i den varmebehandlede melken), mens flere av immunstoffene fortsatt var intakte.

For eksempel viser studien at mengden av proteinet laktoferrin, som beskytter mot infeksjoner, er dobbelt så høy i UV-behandlet som i den varmebehandlede melka.

Tidlig fødte griser brukes her som en modell for tidlig fødte barn og får morsmelk, enten i sonde eller i tåteflaske. (Foto: Københavns Universitet)

Lovende tegn på positiv effekt

Steffen Husby, som er barnelege og professor ved Syddansk Universitet, sier at det er en «imponerende grundig studie med lovende tegn på en positiv effekt av UV-behandlingen».

Han etterlyser nå studier av barn, siden immunforsvaret til griser og mennesker ikke er bygget opp på samme måte. Dessuten må det avklares om det kan skje endringer i melkens DNA i forbindelse med behandling med UV-lys.

Forskergruppen bak den nye studien har allerede slike studier på tegnebrettet.

Ifølge den nye studien er det flest immunstoffer i ubehandlet morsmelk, men samtidig flere bakterier. (Foto: Kaspars Grinvalds / Shutterstock / NTB scanpix)

Bedre beskyttelse mot infeksjoner

Det er kjent at behandling med UV-lys kan bevare kvaliteten på melkeproteiner, men studien er den første til å vise en effekt i praksis. Den samme gruppen av leger, dyrleger og mikrobiologer har tidligere vist at griser født ved keisersnitt ti dager for tidlig, kan brukes til å undersøke immunregulerende stoffer og vekst hos for tidlig fødte barn.

Mikrobiologer og dyrleger bak den nye studien har blant annet observert antallet bakterier i tarmen og i beinmargen på tidlig fødte griser.

Antallet bakterier i beinmargen ser forskerne bak studien som et uttrykk for hvor godt immunforsvaret fungerer for å bekjempe bakteriene, og hvor stor risiko grisen har for å få infeksjoner.

– Det ser ut til at immunforsvaret er mest intakt hos de grisene som har fått den UV-behandlede melken, og det gjør studiene av UV-behandlingen enda mer interessante, sier Steffen Husby.

Vil kunne brukes i praksis

Morsmelken i studien stammer fra 15 mødre som selger melk til Hvidovre Hospitals melkebank i Danmark. Ved Hvidovre Hospital forsker man blant annet på vekst hos for tidlig fødte og varmebehandler donormelk.

Anne Bille Olin, som er leder av Kvindemælkssentralen og ledende klinisk ernæringsfysiolog ved Hvidovre Hospital, synes også de nye resultatene er interessante:

– Det er nytt å UV-behandle donormelk, men hvis flere forskningsresultater kan bekrefte at bakteriene forsvinner ved UV-behandling, så vil man på sikt kunne endre metoden til behandling av melken hos oss, sier hun.

Pasteurisering er en varmebehandling som brukes til å uskadeliggjøre mikroorganismer – bakterier, gjær og muggsopp – i øl, melk, juice, øl og eddik, men også visse kjøttprodukter som skinke. (Foto: Belish / Shutterstock / NTB scanpix)

Hun legger til at det vil være noen praktiske hindringer – blant annet skal man utvikle metoder til å UV-behandle i stor skala i en travel hverdag på et sykehus.

Morsmelkens hemmelighet

Melk er en grunnstein for alle pattedyr, og noen biologer mener at melken har banet veien for pattedyrenes evne til å klare seg godt og bosette seg over det meste av jorden.

– Det spesielle ved morsmelken er at den gir optimal ernæring i et dyrs eller menneskes aller første tid, og det er avgjørende for overlevelse og beskyttelse, sier førsteamanuensis Stine Brandt Bering som er spesialist på ernæring og immunregulering og har bidratt i den nye studien.

Når man er voksen og har et fullt utviklet immunforsvar, er det ikke lenger like viktig å få de immunregulerende stoffene fra melk. (Foto: Vitalii Krokhmaliuk / Shutterstock / NTB scanpix)

Den nye studien kartlegger deler av morsmelkens hemmeligheter. Den har et høyt innhold av antioksidanter, immunregulerende proteiner og enzymer. Alt dette har betydning for utviklingen av det nyfødte pattedyrets immunforsvar, og ifølge forskerne kan en skånsom behandling av melken bevare mer som dette.

Hva med kartongmelk?

– Det er på sett og vis det samme, men når man er voksen, og immunforsvaret er utviklet, er det ikke lenger like viktig å få de immunregulerende stoffene fra melk – det er det derimot for de små nyfødte, og særlig for de for tidlige fødte, sier Bering.

– Hvis jeg hadde en immunsykdom selv i tarmen, kunne jeg godt finne på å prøve å kjøpe ikke-varmebehandlet melk fra kyr for å øke mulighetene for lindring av tarmen, men det er ikke noe vi har undersøkt eller kan anbefale på bakgrunn av forskning, sier Per Torp Sangild.

Slik gjorde forskerne

Morsmelk fra Kvindemælkscentralen ved Hvidovre Hospital ble delt inn i tre porsjoner:

  1. Den første porsjonen ble varmebehandlet. Pasteurisering av donormelk skjer normalt ved 62,5 grader, der en eventuell forurensning av melken (for eksempel med kolibakterier) blir redusert til et ufarlig nivå.
  2. Den andre UV-behandlet.
  3. Den siste forble ubehandlet.

Referanse:

Yanqi Li mfl: «Pasteurization Procedures for Donor Human Milk Affect Body Growth, Intestinal Structure, and Resistance against Bacterial Infections In Preterm Pigs», Journal of nutrition (2017), doi: 10.3945/​jn. 116.244822 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS