Britiske forskere mener det offisielle rådet om å kun amme i seks måneder kan gjøre mer skade en nytte for den nyfødte. Ingen grunn til bekymring, mener norsk lege.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Baby som ammer (Foto: Colourbox)
I 2001 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med sin offisielle anbefaling til nye mødre: Nyfødte bør helst ikke få annet enn morsmelk de første seks månedene etter fødselen.
Norge adopterte WHOs standpunkt raskt, og nybakte mødre anbefales nå å vente et halvt år før ungen settes over på fast føde.
Nå stiller en gruppe britiske leger spørsmål ved dette rådet.
De mener eksklusiv amming kan gi både jernmangel og glutenintoleranse.
Mer glutenintoleranse i Sverige
Før WHO kom med sine anbefalinger, ble fire måneder amming generelt sett anbefalt som det beste.
Forfatterne bak denne studien, som ble publisert i British Medical Journal, mener det beste ville være å gå tilbake til den anbefalingen.
De peker på at forskning gjort etter at WHO kom med sine anbefalinger, viser at å amme for lenge kan gi økt risiko for jernmangel.
Forskerne skriver også at det kan være land- eller regionsspesifikke forskjeller: Etter at seksmånedersrådet ble innført i Sverige, økte antallet barn som utviklet glutenintoleranse.
Svenskene gikk tilbake til å anbefale fire måneder flytende føde, og antallet sank igjen.
Rolf Lindemann er overlege ved Intensivavdelingen for nyfødte ved Barneklinikken på Ullevål Universitetssykehus. Han mener fortsatt et halvt år med amming er det beste.
- Dette er jo egentlig bare spekulasjoner, studien viser ikke til noen faste bevis for å anbefale noe annet enn amming i seks måneder, sier han.
Risiko ved signaleffekt
Rådet fra WHO ble utstedt særlig med tanke på mødre i fattigere land. Barn som kun ammes får nemlig færre infeksjoner enn de som settes over på fast føde. Det å bekjempe infeksjoner er en viktig del av kampen for å få ned barnedødeligheten i mange land.
Det er nettopp denne infeksjonsforebyggingen de britiske forskerne mener er irrelevant i britisk sammenheng.
De skriver at rensligheten generelt sett er så god i Storbritannia – og man får anta at dette også gjelder for Norge – at risikoen for infeksjoner likevel er minimal. Da er det viktigere å forebygge andre problemer, som for eksempel jernmangel.
Lindemann er uenig i denne vurderingen.
Annonse
- For det første er ikke dette noe absolutt krav i Norge – vi sier til mødrene at det er fint om de ammer i seks måneder, forteller Lindemann.
- Det jeg er mer redd for enn konsekvensene ved å amme for lenge, er signaleffekten det har dersom vi velger å ignorere rådet. Det kan føre til at andre land, særlig fattige land, gjør det samme. Men der kan konsekvensene ved økt infeksjonsfare være veldig store.
Fint om hun ammer et halvt år
Jernmangel hos nyfødte mener Lindemann kan bekjempes mer enn godt nok ved hjelp av andre metoder.
- Hvis man ikke kutter navlestrengen for tidlig, så sikrer det at barna fått et stort og godt jernlager til de første månedene. På dette området er det derfor viktigere å jobbe aktivt med jordmødrene, sier han.
Lindemann understreker at det er opp til enhver hvor lenge de vil amme, men mener det er fint om moren ammer det første halve året.
Bånd til barnematindustrien?
Blant annet The Guardian har stilt spørsmål ved de britiske forskernes habilitet. Den vitenskapelige artikkelen opplyser nemlig om at tre av de fire forskerne bak artikkelen har utført konsulentoppdrag eller fått forskningsmidler fra barnematindustrien de siste tre årene.
Forskerne selv mener dette er uproblematisk:
- Dette er ikke et forsøk på å fronte kommersiell babymat, sier hovedforfatter Mary Fewtrell til the Guardian.
Lindemann forteller at slik praksis er svært uvanlig i Norge – nettopp for å unngå slike usikkerheter. Han poengterer likevel at forskerne har vært helt åpne på disse bindingene.
- Men man kan jo alltids stille seg noen spørsmål, avslutter han.
