Alle mennesker utenfor Afrika har spor av neandertalerne i genene sine. Nærmere bestemt utgjør det rundt to prosent av det totale arvematerialet vårt.

Moderne mennesker i Øst-Asia har i tillegg spor av denisovanere, som befinner seg på samme grein i slektstreet som neandertalerne.

Med de siste årenes utvikling av DNA-analyser er det ikke lenger tvil om at våre forfedre hadde seg med de nå utdødde Homo-artene.

– Vi vet at det har blitt til barn flere ganger. Og da har det nok vært mange tilfeller av sex, sier førsteamanuensis Thomas Mailund ved Aarhus Universitet til Videnskap.dk.

Dette kan du lese mer om her:

• To prosent neandertaler
• Hvor ofte hadde vi sex med neandertalerne?

Men hva var det vi arvet? Hvilke egenskaper hos neandertalerne var det som var så nyttige at de ble med oss videre? Forskning.no har tidligere skrevet om at vi kan takke være våre fjerne, utdødde slektninger for at vi har et mye sterkere forsvar mot sykdommer. Nå bekrefter en ny studie denne teorien.

Opphopning av neandertalgener

Da våre forfedre og -mødre søkte nye jaktmarker utenfor Afrika, var det den siste av flere bølger med utvandring. De kalles det moderne mennesket, og moderne i denne sammenhengen betyr cirka 100 000 år siden.

På veien, sannsynligvis i Midtøsten, møtte de neandertalerne. Noen romantiske møter resulterte i felles avkom, det som kalles hybrider, og noen av disse hadde egenskaper som var bedre tilpasset den videre vandringen.

Menneskene som gikk videre østover, klarte heller ikke å avstå fra den fristelsen de møtte i denisovanerne. De fikk med seg litt av dem også.

– Hybridiseringen hadde viktige konsekvenser og bidro til at våre forfedre hadde evnen til å tilpasse seg ulike miljøer etter hvert som de spredte seg over hele verden, sier Joshua Akey ved University of Washington i Seattle i USA.

Akey og kollegaene hans har analysert de delene av DNA-et vårt som stammer fra neandertalerne. Noen steder i arvematerialet vårt fant de opphopninger av neandertalgener.

Og aller mest i området som har med immunitet å gjøre.

– Mange av sekvensene der det forekommer mange slike gener, spenner over gener som er involvert i immunsystemet, sier Akey i en pressemelding.

Mot nord, mot nord!

Neandertalerne hadde bodd utenfor Afrika i flere hundre tusen år da de møtte våre forfedre. De var allerede godt tilpasset lavere temperaturer og mindre sol.

Denne tilpasningen var nødvendig for å kunne spre seg videre, og det er neppe tilfeldig at den fortsatt er til stede i arvematerialet vårt.

– Det er ikke sikkert vi ville erobret Eurasia slik vi gjorde uten disse genene fra neandertalerne, sier førstelektor Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det kan ha vært en stor fordel da vi krysset fjellene nordover, sier han til forskning.no.

Han er nemlig overbevist om at veien til Europa først gikk nordover, over fjellene, gjennom det kaldere Sentral-Asia. Ikke via snarveien langs Middelhavet, slik det står i gamle lærebøker.

– Alle funn av tidlige moderne mennesker i Europa er nord for Donau, sier Ørmen.

Ifølge Joshua Akey viser studien deres at hybridiseringen med før-mennesker var en effektiv måte for moderne mennesker raskt å tilpasse seg de nye miljøene de støtte på.

– Da nakne, tropiske folk som var tilpasset mye sollys, møtte kaldere klima lenger nord, kan genene fra neandertalerne ha vært en stor fordel, sier Ørmen.

Lysere hud

De amerikanske forskerne fant også ekstra mye neandertalgener i områder som har med huden å gjøre. Neandertalerne var mye lysere i huden enn de Homo sapiensene som kom fra Afrika.

Men her mener Ørmen at vi ikke kan trekke veldig sikre konklusjoner.

– Hudfarge er nemlig noe som forandrer seg fort, bare i løpet av noen få generasjoner, sier han.

Mørk hud ville fungert svært dårlig lenger nord, så denne endringen kan godt skyldes lokale tilpasninger.

Ikke de samme genene vi har arvet

Ørmen har sett på studien til Akey & Co. og er fascinert over at det er så stor variasjon i hvilke gener vi har tatt med oss fra de utdødde slektningene våre.

– Det viser at hybridiseringen ikke førte til en generell bedre evne til å overleve. Men det har vært en fordel i lokale miljøer.

Europeere har tatt med seg egenskaper som var nyttige i Europa, mens folk fra Øst-Asia og fra Australia har arvet egenskaper som gjør det lettere å tilpasse seg helt andre miljøer.

– Mennesker utenfor Afrika er fra to til fire prosent neandertaler, men det er ikke de samme prosentene. Genene er blitt sortert, sier Ørmen.

Referanse:

Gittelman, Akey mfl: Archaic Hominin Admixture Facilitated Adaptation to Out-of-Africa Environments. Current Biology, november 2016, doi: 10.1016/j.cub.2016.10.041. Sammendrag