Hver enkelt skiller ut sin høyst personlige bakteriesky, men fellesområder er stort sett preget av de samme døde og døende bakteriene fra hud og støv, viser undersøkelse i tre amerikanske byer. Og hva mer er – hver av byene har sin bakteriesignatur. Kontorene i samme by har ganske lik bakterieflora. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Og her kommer den store overraskelsen: Bakteriene var stort sett de samme i alle kontorer og rundt alle kontorpulter – vel å merke i samme by.
Forskjellen i bakterieflora gikk nemlig mellom byer – i dette tilfellet Flagstaff i Arizona, San Diego i California og Toronto i Ontario, Canada.
– Vi kan forutsi presist hvilken by en mikrobiologisk kontorprøve kommer fra, skriver forskerne i artikkelen i tidsskriftet mSystems, der studien legges fram.
Ikke direkte kontakt
Dette er ulikt resultatene fra tidligere forskning. Her har lokale forskjeller betydd mer, både fra kontor til kontor som helhet og fra pult til pult, altså person til person.
Forskerne tror disse eldre resultatene kommer av at prøvene ble gjort på steder som folk i kontoret hadde vært i direkte kontakt med.
I denne nye studien hadde forskerne plassert ut sterile prøveflater på steder der ingen kom i berøring med dem.
Prøver fra vegger, gulv, tak – og folk
Prøveflatene etterlignet vegger, tak og gulv og var av samme materiale som i kontoret for øvrig – gulv- og takfliser eller tepper.
Prøver ble tatt fire ganger i året i hver årstid. For sammenligningens skyld ble også bakterier samlet direkte fra elleve av de som slet stolene i ett av kontorene.
Av dem ble det tatt prøver fra både hud, nese, munn og endetarm.
Annonse
Alle prøvene ble analysert for arvestoff. Slik kunne forskerne finne ut hvilke typer bakterier de inneholdt.
Litt nese, mer hud
Resultatene viste riktignok at nesa bidro med litt bakterier den også, men at det meste kom fra huden. Heldigvis var bidraget fra endetarmen ubetydelig.
Det var mer bakterier på gulvet enn på tak og vegger, men type gulvbelegg spilte ingen rolle. Det gjorde heller ikke luftfuktighet og temperatur.
Figuren viser at de fleste bakteriene i kontorene som ble undersøkt, var av ukjent opprinnelse. Rundt 20-30 prosent av bakteriene kom fra menneskehud, noe mindre fra nesa og ubetydelige mengder fra munn og endetarm. (Foto: (Figur: Chase et.al, Creative Commons Attribution 4.0 International license, oversatt av forskning.no.))
Mer frodig i naturen
Resultatene viser at folk i byer omgir seg med døende rester av sin egen bakterieflora.
– Ulikt de frodige forholdene i jord, sjøer, hav og vertsorganismer, så ser overflater i bebygde områder ut til å være ødemarker, skriver forskeren Sean Gibbons fra MIT i en kommentar til studien i samme tidsskrift.
Barn får ikke nyttige bakterier
Han tar opp et spørsmål som også forskerne nevner i sin studie: Kan det hende at mangelen på mikrobiologisk mangfold i omgivelsene våre fører til helseproblemer?
– Moderne mennesker har fjernet seg selv fra miljøene utendørs, der vi utviklet oss, skriver han.
De mikrobiologiske ørkenene i byene kan gjøre det vanskelig for barn å skaffe seg det mangfoldet av bakterier som kreves for et sunt liv.
