Vi mennesker har store hjerner og korte ansikter, noe som skiller oss fra våre tidligere neandertaler-slektninger og sjimpanser og bonobo-aper. I en ny studie har forskere tatt for seg hvordan evolusjonen til menneskeansiktet har endret seg fra tidlige afrikanske mennesker fram til dagens utseende.

Forskerne mener at betydningen av sosiale ferdigheter har blitt oversett som en faktor som har påvirket det moderne ansiktet. De mener kombinasjonen av biomekaniske, fysiologiske og sosiale forhold har ført til hvordan det ser ut i dag.

Ifølge studien er det ikke bare kosthold og klima som har ført til endringene, men også muligheten til å kommunisere på ikke vokale måter. Disse ferdighetene har vært viktige for å etablere store sosiale nettverk som har hjulpet Homo sapiens til å overleve.

– Vi kan bruke ansiktet vårt til å signalisere mer enn 20 forskjellige kategorier av følelser, sier en av forskerne bak studien, Paul O'Higgins ved University of York, i en pressemelding.

Kan fortsette å krympe

Han tror det er lite sannsynlig at tidligere mennesker hadde de samme ansiktsuttrykkene som vi har nå. De hadde en annerledes ansiktsform og musklenes plassering var også ulik.

I stedet for å utvikle øyenbrynsbuer har mennesker utviklet en jevnere panne med synlige og hårete øyenbryn som kan øke bevegelsen i ansiktet. Det har gjort at vi kan uttrykke et bredt spekter av subtile følelser, som for eksempel anerkjennelse og sympati.

– Vi vet at andre faktorer som kosthold og klima har bidratt til formen på det moderne menneskelige ansiktet, men å tolke utviklingen utelukkende til dette, vil være en overforenkling, sier O'Higgins.

I løpet av de siste 100 000 årene har ansiktet blitt mindre fordi vi ikke lenger har et like stort behov for å tygge mat. Mye av dette skyldes jordbruksrevolusjonen, som førte til en livsstil med stadig mer behandlet mat og mindre fysisk innsats, ifølge forskerne.

– Moderne kosthold og industrialiserte samfunn kan føre til at det menneskelige ansiktet kan fortsette å bli mindre i størrelse, sier O'Higgins.

Han påpeker likevel at det er grenser for hvor mye det kan forandre seg. I studien skriver forskerne at utviklingen vil fortsette så lenge vi eksisterer, migrerer og tilpasser oss miljøet og sosiale og kulturelle forhold.

Ingen evolusjonær fordel

– Dette er en sterk studie med en spennende sammensetting av forfattere, sier zoolog Torfinn Ørmen ved OsloMet til forskning.no.

Han er likevel skeptisk til om ansiktet vårt vil fortsette å krympe i fremtiden.

– Den kjevestørrelsen vi har nå er helt optimal for oss. Det ikke lenger et press på å ha en stor kjeve, så ansiktet vil ikke krympe på grunn av tyggeaspektet, sier Ørmen.

Dersom mindre ansikter blir et skjønnhetsideal, kan det derimot skje en forandring i fremtiden.

Ørmen mener også at det er ren spekulasjon at vi har utviklet øyenbryn som erstatning for øyenbrynsbuene.

– Vi har mange nerver i fjeset som gjør at vi har mye mimikk. Øyenbryn er med på å forme ansiktsuttrykk, men hvor synlige de egentlig er kan variere, forteller Ørmen.

Flere ansiktsuttrykk har gjort det lettere for mennesker å kommunisere uten å bruke ord.

– Vi bruker et aktivt kroppsspråk, tegnspråk og signaliserer mye med ansiktet. Vi kan se på ansiktet til folk om de for eksempel er sinte eller spiser noe vondt, sier Ørmen.

Han forklarer at vi deler flere av disse egenskapene med sjimpanser, men at mennesker gjør mye mer av det.

– I tillegg så er det lettere å se øynene til mennesker fordi det er større kontrast. Vi har blåhvite øyeepler, men sjimpansen har brune. På denne måten er det lettere for oss å se hva andre ser og bruke blikket til å kommunisere, sier Ørmen.

Finnes variasjoner

Ørmen forteller også at man ikke bare kan se på europeere og tro at det er typisk. Det finnes fremdeles mennesker med andre type ansiktstrekk.

– Aboriginene er en nålevende folkegruppe som fortsatt har veldig store ansikter. De har ikke gått gjennom samme jordbruksrevolusjon. Det er bare et par hundre år siden de var jegere og sankere, sier Ørmen.

Det er flere grunner til at ansiktet vårt har utviklet seg som det har gjort.

– Utgangspunktet for et mindre fjes var at vi startet med redskapsbruk, som gjorde at vi ikke trengte å rive og slite med tennene. Det ble derfor mindre behov for en kraftig kjeve. I tillegg til dette har både kommunikasjon og skjønnhetsidealer påvirket utviklingen, sier Ørmen.

Referanse:

Rodrigo S. Lacruz m.fl: The evolutionary history of the human face, Nature, april 2019

Les også

I denne hulen i Sibir har det bodd to forskjellige menneskearter i en periode på over 200 000 år