Nordmenn velger pris framfor glad gris til juleribba

Hvordan har grisen vi kjøper som ribbe egentlig hatt det? Få norske forbrukere bryr seg. I nabolandet vårt er flere opptatt av dyrevelferd til jul.

Publisert

– Det burde stått en null bak de 39 kronene som ribba ofte koster, sier Anne-Kristin Løes, forsker ved Bioforsk sin økologiske avdeling på Tingvoll.

Bak produksjonen av spiseklar ribbe ligger det mye arbeid. Da virker det ikke riktig at du får den nesten gratis til jul.

Grisen har behov for å være i en flokk for å trives. Foto: Colorbox
Grisen har behov for å være i en flokk for å trives. Foto: Colorbox

Kaster restene

Det skal være litt stas med julematen.

Derfor gjør det noe med opplevelsen av å spise ribbe, at den er blitt så lite eksklusiv. At den koster 39 kroner kiloen. Det mener både svenske og norske forskere forskning.no har intervjuet.

Når svinekjøttet er så billig som i dag, så kjøper vi mer kjøtt enn vi trenger. Restene kaster vi ofte uten betenkeligheter. Det er ikke et bærekraftig forbruk, advarer forskerne.

 Får leve som gris

Mens mer enn halvparten av nordmenn har ribbe til middag på julaften, står julskinkan sterkt på julebordet hos svenskene.

Denne julen fristes mange svenske forbrukere med økologisk juleskinke.

KRAV-merket garanterer at grisen har fått gå ute i sitt naturlige miljø. Det innebærer blant annet at den skal få bade i gjørme, slik griser liker. Den skal kunne finne sin egen mat gjennom å beite på gress om sommeren. Purka skal få bygge seg et bo av halm eller liknende, før den får unger.

Grisen har rett og slett fått leve som en gris.

Ny rekord i nabolandet

Svenskene setter i år ny rekord i å produsere økologisk julegris.

Totalt blir 250 tonn skinke fra svenske KRAV-merkede griser tilbudt forbrukerne. Men bare 6 tonn blir solgt som KRAV-juleskinke.

Forskjellen skyldes at mesteparten av skinkene blir tilsatt nitritt, som gjør at kjøttet får en rødere farge og holder seg lengre. Da kan den ikke lenger KRAV-merkes, men selges med EUs økologimerke.

Få alternativer i Norge

Her i Norge er det foreløpig få alternativer for  forbrukere som ønsker å spise en gris som har klødd seg mot en trestamme og levd et skikkelig griseliv.

Én eneste produsent finnes på markedet. De produserer i år 6,5 tonn juleribbe til jul.

Og denne ribba er det rift om, selv om prisen er drøyt fire ganger så høy som den billigste juleribba du finner i en butikk nær deg.

Produsenten Grøstadgris opplyser at de har hatt større pågang denne jula enn noensinne.

Særlig er det forbrukere mellom 35 og 45 år, og de over 60 år, som tar kontakt med dem og ønsker seg kjøtt fra en norsk frilandsgris. En slik gris har minimum 200 kvadratmeter uteareal å boltre seg på.

Utopi at alt blir økologisk

Anne-Kristin Løes mener at juleribba burde kostet langt mer enn den gjør i dag. Foto: Olaf Østbø, Bioforsk
Anne-Kristin Løes mener at juleribba burde kostet langt mer enn den gjør i dag. Foto: Olaf Østbø, Bioforsk

Grisen har behov for å grave i jorda og bør være i en flokk for å trives, mener Anne-Kristin Løes ved Bioforsk.

Men forskeren er realistisk. Alle griser i Norge kan ikke produseres på denne måten.

– Dette er en krevende måte å produsere gris på. Grisen kan ikke gå på samme areal så veldig lenge før den flyttes, fordi jorda blir tilført næringsstoffer fra grisens avføring og urin, sier Løes.

Hvis næringsinnholdet i jorda blir for høyt, vil avrenning fra slike områder bli algemat i nærliggende vassdrag. Og når elver og vann får tilført alt for mye slik næring fra jordbruket, blir vannkvaliteten dårlig.

Derfor må man bytte beite til disse grisene ofte, og det krever store arealer.

– Vi burde likevel hatt flere produsenter som gir forbrukerne et alternativ, slik det fins både i Sverige og Danmark, sier Løes.

Det største problemet er at vi har innrettet produksjonen i landbruket mot at vi skal spise så mye kjøtt, mener Løes.

Velg kjøttet med omsorg

Kristin Palmqvist mener vi må spise mindre kjøtt og slutte å kaste mat. (Foto: Privat)
Kristin Palmqvist mener vi må spise mindre kjøtt og slutte å kaste mat. (Foto: Privat)

Hun får støtte av Kristin Palmqvist, professor i økofysiologi ved Umeå universitet i Sverige. 

– Hvis jeg spiser ett kilo kjøtt, går det med fem eller ti ganger så mye dyrket mark som om jeg spiser hvete.

– Og jordkloden vår har bare en viss størrelse. I dag bruker vi 40 prosent av landjorda til å skaffe oss mat. Vi blir flere og flere mennesker, og vi behøver mer og mer jord for å dyrke vår mat, sier Palmqvist.

Da blir det vanskelig å finne plass til dyreproduksjon, uansett om den er økologisk eller konvensjonell.

– Vi må heller spise mindre kjøtt. Og vi må ikke kaste mat, lyder Kristin Palmquist sine oppfordringer til forbrukerne.

Svenske Livsmedelverket har også kommet med klare anbefalingene i en rapport nylig.

De anbefaler at når man spiser kjøtt, bør man velge det med omhu. Man bør også velge klimasertifiserte eller økologiske produkter. 

I Sverige pågår en debatt om kjøttproduksjon, dyrevelferd og miljøspørsmål. Svensk fjernsyn har jevnlig sendt reportasjer fra dyrevernaktivister som dokumenterer dårlig dyrevelferd.

Dette har nok fått mange forbrukere til å tenke litt over kjøttforbruket sitt, mener Palmqvist.

Norsk = lykkelig dyr

Gunnar Vittersø mener debatten om mat og miljø ikke oppfattes som viktig i Norge. Foto: UiO
Gunnar Vittersø mener debatten om mat og miljø ikke oppfattes som viktig i Norge. Foto: UiO

Tilgjengeligheten til økologiske varer er dårlig i Norge, sammenliknet med nabolandene våre Sverige og Danmark.

Forsker Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener at årsaken er sammensatt.

– Vi får høre at så lenge vi kjøper norsk mat, så er vi trygge – for norsk mat er trygg og sunn. Produsentene viser oss bilder av lykkelige, norske kuer på beite. Det er vanskelig for økologiske bønder i Norge å toppe denne markedsføringen.

Mens svenske myndigheter har satt kjøttforbruket og produksjonen på dagsordenen, er denne debatten nærmest fraværende i Norge, mener Vittersø.

Norske forbrukere har stor tillit til myndighetene. Matvaresektoren er sterkt myndighetsstyrt. Mat og miljø har ikke vært noen viktig sak, verken for myndigheter eller for miljøbevegelsen.

– I Norge har vi i tillegg en debatt gående mellom eksperter om økologisk mat. Alt dette slår negativt ut i forhold til viljen til å velge økologiske alternativer, mener Vittersø.

10 prosent er bevisste

I dag kan bare rundt 10 prosent av forbrukerne i Norge plasseres i kategorien ”bevisste forbrukere”, det vil si at de er opptatt av å spise mat med god kvalitet, og ellers av sunnhet, miljø og etikk.

– Norske matkjeder konkurrerer på pris heller enn kvalitet. Dette gjenspeiler seg i forbrukernes bevissthet, mener SIFO-forskeren.