Nummer 1408 reiser den tunge kukroppen og vifter med rompa. Hun værer at Erik Nålby har fått på seg Felleskjøpet-dressen og er på vei inn i fjøset. Han nynner og plystrer, for at ikke kuene skal skvette. 

For 1408 og venninnene hennes vanker det snart både godord og kjæling på ryggen.

- Hu her liker å bli klappa. Det kan du se på øya, sier Nålby og legger fra seg møkkagreipet. 

Han jobber på Unnelsrud gård i Drammen, og vet at oppførselen hans har alt å si for stemningen i fjøset. Selv er han av den rolige typen. Fåmælt, men bestemt. Og med god tid. 

- Det nytter ikke å stresse i fjøset. Det merker dyra med en gang. De blir mer urolige, og da blir det mer jobb, sier Nålby, som er sjef for besetningen på gården.

Oppførsel påvirker kuene

Det melkebonden i Drammen har erfart gjennom 30 år i fjøset, har nå blitt målt og systematisert av forskere ved Veterinærinstituttet.  

Og resultatet er entydig: Humøret til bonden smitter over på kuene. 

I siste instans får det konsekvenser for både reproduksjon, melkeproduksjon og kvaliteten på melka. 

- Vi har gått rett inn i følelsene i fjøset, og ser en tydelig sammenheng mellom bondens oppførsel og kuenes atferd. For eksempel får bøndene som koser og klapper, og er rolige og tålmodige, mer positive kuer, sier forsker Kristian Ellingsen.

Og omvendt. Utrygge og stressede bønder får utrygge og stressede kuer. Som i sin tur kan føre til at bonden bruker mer makt for å håndtere dem. 

- Dermed blir det en ond sirkel. Dette viser bare hvor viktig det er å være kritisk til oppførsel og den daglige interaksjonen mellom bonde og kyr, sier Ellingsen. 

Kalvenes kroppsspråk

Tidligere forskning har vært opptatt av å observere atferden til dyra i fjøset.

Ellingsen og kollegaene har nå inkludert bonden, og brukt en egen atferdsmetode for å karakterisere atferden hos både kalvene og personen som steller dem, noe som er helt nytt. 

Utstyrt med blokk og penn dro en observatør rundt til 110 gårder i Sør-Norge i tidsrommet 2006 til 2008.

Ut fra kroppsspråket til kalvene, krysset han av etter hvert som de viste tegn på å være glade, rolige, engstelige, aggressive, apatiske, sosiale eller 25 andre humørtyper (se faktaboks).

Og tilsvarende for bonden: Oppførte han eller hun seg dominerende eller usikker, snakket de med kalvene, var de inkluderende eller rolige. Totalt 17 atferdstyper var mulige (se faktaboks).

Gårdbrukerne fikk ikke vite at også deres atferd var gjenstand for forskning, siden dette kunne påvirke oppførselen deres. De ble istedet bedt om å måle brystomfanget på fem av kalvene, noe som er en vanlig metode for å beregne dyras vekt.

Da bøndene i etterkant fikk vite hva de egentlig hadde vært med på, sa samtlige ja til å la forskerne bruke dataene videre. 

Stressfri sone

På Unnelsrud gård, som drives av fire bønder under navnet Skoger samdrift, er de enige om at slett ikke alle egner seg til å stelle dyra.

- Vi hadde en her som skulle prøve å ta inn kuene fra beite. Men han var så stressa og hadde så dårlig tid, at dyra spredte seg i alle retninger og ikke ville hjem, forteller Per Borge, en av de fire eierbøndene.

Han mener at personlighet og tilstedeværelse er viktig når du skal jobbe med dyr.

- Hvis du er en stressa person i utgangspunktet, så får du det rett og slett ikke til. Og da får du heller ikke jobbe her, sier han. 

Fire bondestiler

Forskerne mener å kunne dele bøndene inn i fire stiltyper:

• De som klapper og kjæler med dyra.
• De som er tålmodige og rolige.
• De dominerende, brå og aggressive, som støyer og bruker tvang.
• De usikre og nervøse, som er ukomfortable med å håndtere dyrene.

Bondens stil påvirker kalvenes væremåte enten positivt eller negativt.

For eksempel, kalver som ble stelt av personer som kommuniserte aktivt, og som klappet og kjælte med dem, fikk høy skår på karakteristikker som vennlig, fornøyd og sosial hos kalvene. 

Personer som nøyde seg med å behandle dyra stille og tålmodig, havnet i overveiende grad på den positive siden av humørskalaen, om enn i noe mindre grad. 

Derimot hadde de dominerende og aggressive bøndene kalver som oftere var nervøse, frustrerte og engstelige, mens bøndene som var nervøse og usikre, hadde kalver som oftere var apatiske, likegyldige eller som viste tegn på å kjede seg. 

Ellingsen påpeker at de fleste gårdbrukere er flinke til å håndtere dyra.

- Men studien viste mange nok negative forhold til at vi ser noen trender, påpeker han. 

Kuer er forskjellige

Men selv den mest tålmodige bonde kommer til kort når kua er mannevond.

På pauserommet på Unnelsrud gård florerer det med historier om persongalleriet i fjøset. For alle har sine favoritter, eller motsatt. 

De husker hun godmodige nummer 850, som melka over 70 tonn før hun ble slakta, og hun strie nummer 703.

- Hu var ei skikkelig purke, sier melkebonde Per Borge.
- Og hvis noen er gufne, for det skjer jo innimellom at noen ikke er tilregnelige, da er det bare å levere dem til slakting, legger han til.

Forsker Ellingsen er enig i at det er individuelle forskjeller mellom kuene.

- Men vi mener likevel at det er noe som er universelt som skjer i interaksjonen mellom bonde og kyr, noe vi mener å ha vist i undersøkelsen, sier han.

Bedre kjøtt og mer melk

Han mener vi bør være mer oppmerksomme på oppførsel og den daglige interaksjonen mellom bonde og kyr, og ser gjerne at dette blir en større del av agronomutdanningen.

Den økende interessen for dyrevelferd gir et lite håp, ifølge forskeren.

- Et godt forhold mellom dyr og mennesker er viktig for god dyrevelferd, og gir gjennomgående dyr som er trygge og lette å håndtere. Det kan også få betydning for produksjonsresultatene, sier Ellingsen. 

- Vi vet blant annet at stressede kuer skiller ut stresshormoner, som i sin tur gir mindre melk og dårligere fruktbarhet, sier han.

For bøndene i Drammen er dette en selvfølge. Stress og dårlig dyrevelferd gir utslag både på melkemengde og kvalitet.

- Norge er kanskje best i verden på dyrevelferd, noe som er et ypperlig salgsargument. Vi bidrar gjerne til det. Men det krever at vi også i fremtiden får bruke den tiden vi trenger, sier han, med klar brodd til dagens politikere.

- Hvis ikke landbruksminister Sylvi Listhaug bryr seg om kvaliteten, så er det i så fall skremmende, legger han til. 

Referanse

Kristian Ellingsen, m.fl. Using qualiative behavior assessment to explore the link between stockperson behaviour and dairy calf behaviour. Applied Animal Behaviour Science, april 2014