Støvtørkingen tar aldri slutt. Nytt støv faller og faller.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hvor kommer alt støvet fra?
SPØR EN FORSKER: Støvet faller og svever. Det legger seg på alle flater. Du tørker og støvsuger, men det kommer tilbake. I mengder. Overalt. Hvor kommer det fra?
Støvet er en lapskaus av alle mulig ting, ifølge en amerikansk støvforsker.
Støvet er mest hud, sier norsk støvforsker.
Hvor mye støv du har hjemme, kommer an på flere ting. Om du bor alene eller ikke. Om du har kjæledyr med pels. Hvor gammel boligen din er. Hvordan du innreder hjemmet ditt. Hvor du bor. Hvilken årstid det er. Og ikke minst hvor ofte du gjør rent.
Støv er hud
– Støvet kommer i hovedsak fra oss selv. Det er døde hudceller, sier Steinar Nielsen. Han forsker på støv ved Sintef i Trondheim.
– Vi skifter ut hele det ytre hudcellelaget i løpet av tre dager. Det blir noen kvadratmeter, for å si det sånn, sier Nilsen til forskning.no.
Disse bitte små hudcellene detter av oss i stor fart, opptil en halv million bitte små partikler i minuttet. Når vi sitter stille, flasser vi mindre enn når vi beveger oss, ifølge støvforskeren.
Jo flere folk du bor sammen med, jo flere hudpartikler daler ned på gulvet.
Også hunder og katter bidrar til støvmengden med sine hudceller. Jo flere dyr, jo mer støv.
Men det finnes andre kilder til støv enn hud.
Mat og stoff
Når vi spiser, havner smuler av mat på gulvet. Disse smulene blir brutt ned til støv, om du ikke feier eller støvsuger.
Matsmuler tiltrekker seg også insekter, små fluer og organismer som bor hjemme hos deg. Når de dør, tørker de, faller fra hverandre – og blir til støv.
Har du mange tepper, gardiner og stoffmøbler, er det effektive lagre for støv. Dessuten avgir tekstilene sitt eget støv, ved at fibrene løsner og spres.
Klærne dine loer, nupper og sender ut partikler som blir til støv. Fleece-plagg avgir mikrofibre.
Støvmidden
Sengetøy og madrasser er ikke bare oppsamlingsplasser for støv, men også for midd.
Bitte små støvmidd lever av døde hudceller. De beveger seg i flokker rundt i huset, ifølge en studie, men er spesielt glad i soveplassene våre. Du har antagelig millioner av dem hjemme hos deg.
Støv kommer også inn gjennom vinduer, dører, sprekker og ventiler.
– Det er mye støv ute i perioder av året, sier Steinar Nilsen.
Bor du i et forurenset eller trafikkert område, får du mer støv inn i huset. Det kommer fra industri, bildekk og asfalt.
Eldre hus slipper inn mer støv enn nye boliger.
– De fleste av oss bor nå i moderne bygg, som ikke slipper inn så mye støv utenfra, sier Nilsen.
Men støv kan falle fra taket ditt, ifølge Nilsen. Over himlingen kan det være installasjoner, som drysser støv ned over oss.
I andre og varmere land, der vinduer og dører kan stå åpne mye av dagen, har forskere beregnet at mesteparten av støvet kommer utenfra.
Du frakter også selv støv inn i boligen din. For eksempel blomsterstøv. Hver vår og sommer er det masse pollen i lufta. Det fester seg til klærne, skoene og håret ditt. Når du kommer hjem, sprinkler du støvet rundt i huset ditt.
Steinar Nilsen forsker på støv.(Foto: privat)
Kjemikalier i støv
En amerikansk støvforsker, Paloma Beamer, sier til Time Magazine, at det er nesten umulig å lage liste over alle ingrediensene i støv, men mange forskerne prøver.
Annonse
Noen ber folk sende dem fulle støvsugerposer, andre forskere drar hjem til folk og henter et representativt utvalg støv, men andre igjen studerer støv i laboratorier.
Så blir støvet analysert.
Da finner de rester etter kjemikalier. Det er partikler fra ting vi selv bruker, som vaskemidler og elektronikk. Og det er fra gulvbelegg, maling, flammehemmere og byggematerialer, ifølge en artikkel i Chemical Engineering News.
Noen av kjemikaliene er mer giftige enn andre, men kommer i ørsmå mengder.
Støv er mer helsefarlig for de som er allergiske mot det.
Allergisk mot støv eller midd?
De fleste av oss tåler å puste inn støvet vi har hjemme. Allikevel kan store mengder støv svevende i lufta kan skape trøbbel for både astmatikere og andre, ifølge FHI.
Rennende nese og øyne, særlig om natten, og eksem kan være symptomer på allergi mot støvmidd. Astma- og allergiforbundet oppgir at så mange som 14 prosent av oss kan være rammet av middallergi.
Da er det beste tiltaket støvsuging og vasking. Men hvordan rengjør vi mest effektivt?
Tørt mot tørt
Malin Skaar ved Orkla advarer mot feilen mange gjør: å tørke støv med fuktig klut. Da vil støvet klumpe seg, og det blir vanskelig å få vekk alt.
– Det beste er alltid å fjerne tørt med tørt. Det vil si at man bør bruke tørr mikrofiberklut, tørrmopp, feiekost eller støvsuger, skriver Skaar i en e-post til forskning.no.
Annonse
Hun jobber med forbrukertjenester hos Orkla, en storprodusent av rengjøringsprodukter.
– Deretter kan man gjerne vaske over med egnet vaskemiddel hvis behov.
Mange faktorer spiller inn på hvor mye støv du har i ditt hus.
– Det er derfor intet fasitsvar på hvor ofte man bør tørke støv. Men generelt vil det nok komme en del støv i løpet av 1-2 uker. For best mulig inneklima er det da lurt å sveive over og bli kvitt støvet, skriver Malin Skaar.
