Vi kjenner til at enkelte krefttyper kan smitte mellom mennesker i den forstand at svulstene initieres av et smittsomt virus. I tilfellet CTVT (canine transmissible veneral tumor - overførbar venerisk hunde-tumor) er det selve svulstcellene som overføres, når hundene parer seg med hverandre.

Dette kommer fram av en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Cell i dag, der forskere fra University College i London (UCL) beskriver hvordan de undersøkte 16 CTVT-rammede hunder fra Italia, India og Kenya.

I alle tilfelle var kreftsvulstene genetisk annerledes enn de syke hundene. Svulsten hadde med andre ord kommet fra en annen hund.

Én kilde

En ytterligere analyse av 40 svulster fra hele verden, viste at de ulike svulstene var genetisk nærmest identiske, og dermed antagelig stammet fra en enkelt kilde, som senere hadde spredt seg verden over.

I et forsøk på å spore opp kilden, sammenliknet forskerne DNAet i svulstene med DNA fra ulike hunderaser. De konkluderte med at den måtte ha oppstått enten i en ulv eller i en av de gamle asiatiske hunderasene, som husky eller shih tzu.

På bakgrunn av antall mutasjoner, fikk de også et grovt estimat av tiden som hadde gått siden svulsten første gang oppsto i en hund. Det skjedde for mer enn 250, mest sannsynlig for rundt 1000 år siden.

Siden den gang har den altså spredt seg fra hund til hund gjennom seksuell overføring, den har blitt en parasitt som har overlevd sin opprinnelige vert med godt monn.

Alvorlig men ikke dødelig

En av grunnene til at kreften kan spre seg på denne måten, er at den er alvorlig, men ikke dødelig. Svulsten fortaper seg gjerne etter en tre til ni måneders tid. Men dette er tid nok til at den kan overføres til andre hunder gjennom sex.

Sykdommen er sjelden i rasehunder, ettersom disse sjelden tillates å praktisere tilfeldig sex. Blant løsbikkjer er den derimot mer vanlig, dog ikke i regulerte samfunn, på grunn av karantenereglene mot rabies.

I en pressemelding skriver forskerne at oppdagelsen er signifikant som mer enn hundemedisin: For det første er CTVT den lengst levende kreftklon vitenskapen kjenner til. Den motstrider det rådende syn om at kreftceller genererer flere og flere mutasjoner og uvegerlig blir mer og mer aggressiv dersom den forblir ubehandlet.

For det andre kan studien være av betydning for den alvorlige situasjonen pungdyret Pungdjevel (Tasmanian Devil) nå befinner seg i. Dette dyret er truet med utryddelse etter at den fra før sårbare populasjonen de siste årene har vært utsatt for en type kreft som overføres gjennom bitt.

Referanse:

“Clonal Origin and Evolution of a Transmissible Cancer” av Claudio Murgia, Jonathan K. Pritt, Su Yeon Kim, Ariberto Fassati og Robin A. Weiss. Cell, 11. August 2006.