De fleste forskere antar at ulven ble temmet – eller temmet seg selv, det er litt usikkert hvordan det hele foregikk – en gang i løpet av slutten av siste istid eller perioden rett etterpå.

Nye funn fra Sibir viser imidlertid at forsøk på tilnærming mellom to- og firbeinte kan ha skjedd langt tidligere.

En godt bevart 33 000 år gammel hodeskalle viser nemlig trekk som minner mer om hund enn ulv.

Forskerne tror hodeskallen stammer fra en svært tidlig fase av prosessen der begynnelsen var vill og fryktinngytende ulv, og den foreløpige slutten reiser rundt i håndvesker i Oslo, ikledd diamanthalsbånd og genser.

Mer hund enn ulv

Hodeskallen, som beskrives i tidsskriftet PLoS One, ble funnet i en hule i Altai-fjellene i det sørlige Sibir. Skallen stammer altså fra perioden rett før isdekket under forrige istid nådde sitt maksimum.

Fordi hodeskallen er så godt bevart – både selve skallen, underkjeven og tennene er tilnærmet intakte – har forskerne kunnet sammenligne den med både nålevende og forhistoriske ulver, forhistoriske hunder og andre tidlige, hundeaktige dyr.

De skriver at mens tennene minner mest om tennene til ville europeiske ulver fra samme tid, er snuten lik den til de tidlige, fullstendig tamme hundene som levde på Grønland for omtrent 1000 år siden.

Alt i alt ligner skallen mer på den grøndlanske tamhunden enn på sine samtidige ulveslektninger.

Naturlig prosess

Det er foreslått mange forklaringer på både når, hvor og hvordan ulven ble til den tamme hunden. Kanskje slo menneske og ulv seg sammen på ett sted, og så spredte nyvinningen seg som en trend til andre, tidlige samfunn som også så nytten av å ha en firbeint kompis i leiren.

• Les mer: Der ulv ble bisk

Hvem som temmet hvem er også gjenstand for debatt. Susan Crockford, en av forskerne bak skallestudien, tror prosessen skjedde naturlig.

– Ulven ble ikke temmet med vilje, sier hun til BBC.

Da menneskene slo seg til på faste boplasser, samlet det seg opp beinrester som tiltrakk seg ulvene, forklarer hun. Det var sannsynligvis de mest nysgjerrige og minst engstelige ulvene som etter hvert flyttet nærmere og nærmere menneskene.

Disse fryktløse og nysgjerrige ulvene hadde ofte mer valpeaktige trekk enn sine artsfeller, med kortere og bredere snuter og tenner som stod tettere sammen.

Det er trekk som i dag definerer tamhunden – og som forskerne altså har funnet igjen i den sibirske hulen.

Konkurrenter i en kaldere verden

Den tidlige sibirske tamhunden fikk imidlertid ikke noen lang karriere, skriver forskerne. Skallen stammer som nevnt fra tiden rett før istiden nådde maksimum – og både mennesker og dyr gikk dermed hardere tider i møte.

Forskerne skriver at mens det er funnet beviser for at mennesket fortsatte å bo i Altai-fjellene gjennom den kaldeste perioden av istiden, er det ingen tegn til at verken hund eller ulv bodde sammen med dem.

– Istiden fikk mennesket til å begynne å bevege seg rundt, sier Crockford, som mener dette gjorde mennesket og ulven til konkurrenter igjen.

Den endelige alliansen oppstod først etter at istiden var ferdig med sine verste herjinger, kanskje så sent som 20 000 år senere.

Kilde:

N. D. Ovodov m.fl.: A 33,000-Year-Old Incipient Dog from the Altai Mountains of Siberia: Evidence of the Earliest Domestication Disrupted by the Last Glacial Maximum PLoS One, publisert online 28. juli 2011