Hva tenker nordmenn om ulike typer plantebasert kost?

Nordmenn og franskmenn har litt forskjellige syn på hvordan en ukemeny bør se ut, ifølge ny forskning.

Noe har de likevel til felles. Det er mange som ikke vil ha plantebaserte kjøtterstatninger.

Det konstaterer forskere fra norske Nofima og franske Centre des Sciences du Goût et de l'Alimentation.

Studien deres er publisert i tidsskriftet Appetite.

En trend i tiden

De siste årene har mange kuttet i kjøttforbruket, og resultatet ser vi i fryse- og kjølediskene. Det florerer av produkter tilpasset vegetarianere og andre som vil spise mer plantebasert. Noen av produktene forsøker å etterligne kjøtt så godt som mulig.

Et annet alternativ er å innføre proteiner i kosten på andre måter. For eksempel via belgfrukter.

Forskerne skriver i studien at både nordmenn og franskmenn er nysgjerrige på plantebasert kost.

Det som hindrer flest fra å lage plantebasert mat, er at de ikke har kunnskap om hvordan, skriver forskerne i artikkelen.

Er kjøtterstatningen med den perfekte konsistensen og smaken løsningen? Det ser ikke sånn ut ifølge denne studien.

Franskmenn vil ha kortreist mat

Forskerne bak den nye studien så på forskjellene mellom nordmenn og franskmenn.

Mens nordmenn var mer opptatt av pris og at det skulle være lettvint, var første prioritet for franske forbrukere smak og helse, etterfulgt av at maten skulle være tilberedt lokalt og på tradisjonelt vis.

Høyt på den franske lista stod også etikk og bærekraft. At det skulle være lettvint, var de ikke så opptatt av.

I begge landene satte forskerne sammen tre grupper med 10 deltakere i hver. Alle gruppene besto av begge kjønn og de spiste både kjøtt, fisk og planter.

Deltakerne var mellom 25 og 60 år gamle og alle var delaktige i enten innkjøp av matvarer, tilberedning av matvarer eller begge deler.

Deltakerne ble håndplukket til studien etter å ha svart på et spørreskjema. De som ble valgt ut, sa at de hadde positive holdninger til bærekraft og helse.

Skulle ta bilde av middagstallerkenen

Og så skulle deltakerne ta frem mobilkameraet og fotografere middagstallerkenen gjennom uken før de gruppevis skulle ha en samtale med forskerne.

Før samtalen forberedte forskerne en bildekollasj med middagstallerkenene til hver av deltakerne. Den ble midtpunktet for samtalen, der forskerne stilte spørsmål om hvordan de setter opp menyen for hovedretten hjemme.

Samtalen dreide seg spesielt rundt hvilke proteiner deltakerne hadde på menyen. Målet var å finne ut mer om holdningene deres til å spise ulike matvarer.

Hvorfor ser din tallerken sånn ut?

Hver deltaker fikk også presentert et stort ark med bilder av 34 forskjellige matvarer med høyt proteininnhold. I en kategori fantes kjøtt: Rått, tilberedt og prosessert. Fra biff til egg og pølser.

I neste kategori var plantebaserte produkter. Tofu, bønner, plantebasert melk og bulgur, samt kjøtterstatninger. Alt fra plantebaserte burgere til kjøttdeig-etterligning.

Så fikk deltakerne i oppgave å sette sammen sin egen meny fra listen over matvarer.

Så ventet en ny samtale med gruppa basert på de nye bildekollasjene. Forskeren undersøkte underveis hvordan deltakerne så på å spise protein fra planter kontra kjøtt. Og hvorfor hadde deltakerne akkurat de holdningene? Handlet det om tilgjengelighet, tilberedning, miljøpåvirkning, helse eller smak?

Nordmenn er vanedyr

Mye tyder på at nordmenn er vanedyr. Vi spiser gjerne middag bestående av det samme flere ganger i uka. En deltaker sa blant annet at «jeg er fra kysten, og bestefaren min var fisker. Jeg er vant til å ha fisk 4-5 dager i uka».

Franskmennene forsøkte på sin kant å variere mer. «Jeg har ikke to måltider med de samme ingrediensene på en uke. Jeg forsøker å balansere måltidene mine. Det er variasjonen i måltidene våre som gjør maten god», mente den franske deltakeren.

Nordmennene nøyde seg gjerne med å skifte ut proteinet på tallerkenen. Poteter og brun saus ble det likevel.

Testet kjøttfrie mandager i Forsvaret

I en annen studie undersøkte to forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi hvordan det gikk med kjøttfrie mandager i det norske Forsvaret.

De konkluderte med at lite kunnskap også her var den største barrieren mot å legge om til mer plantebasert kost. Her var det imidlertid kunnskap om helsefordelene det var snakk om.

De som fikk prøve ut kjøttfrie mandager, ble mer positive til vegetarmat, skriver forskerne bak studien som er publisert i tidsskriftet Sustainability i 2019.

Men hva med kjøtterstatningene?

I den norsk-franske studien var mange skeptiske til at det plantebaserte kjøttet er omfattende prosessert. Hvor sunt er det egentlig?

Studier forskning.no har omtalt tidligere viser at ultraprosessert mat er dårligere for helsa.

Skepsis som følge av kjøtterstatningenes unaturlige natur gjaldt både nordmenn og franskmenn. Noen nektet å spise det i det hele tatt.

Noen følte at de ikke visste hva de spiste og at det er vanskelig å vite hva kjøtterstatningene inneholder.

De lurte på hva som var blitt puttet i kjøttdeig-erstatningen for å få den til å se ut som nettopp kjøttdeig.

Noen nordmenn svarte imidlertid at de brukte kjøtterstatninger fordi det er lettvint.

Irriterende vegetarianere

Noen av deltakerne hadde også reagert på kontrasten mellom hva man ser på bildet på pakken og hvordan produktet oppfører seg og ser ut ferdig tilberedt.

Og andre uttalte at kjøtterstatninger er for «irriterende vegetarianere». De vil ikke ha kjøtt – men så vil de spise noe som er så likt som mulig, var argumentet.

Deltakerne i denne studien var generelt mer positive til å bruke mer bønner og andre belgfrukter. Nordmenn hadde også et ønske om å kompensere for lavere kjøttforbruk med mer fisk.

Når det gjelder belgfrukter var mange bevisst på at de inneholder mye protein. Likevel var det mange som ikke så på dem som et fullgodt alternativ, fordi de inneholder mindre protein enn kjøtt og fisk.

Lite kunnskap om næringsegenskaper og tilberedning blant de viktigste grunnene til å ikke spise mer av det, skriver forskerne.

Det var altså bare altetere som deltok i studien. Men hva med de som lever uten å spise noe kjøtt eller animalsk protein?

Mye tyder på at personer som allerede har lagt om til et kjøttfritt kosthold er mer åpne for å bruke kjøtterstatninger.

Nesten en av to vegetarianere spiser kjøtterstatninger ukentlig

Forskerne Annechen Bahr Bugge og Sigrun Henjum ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO undersøkte det i en studie tidligere i år. Det kan du lese mer om i denne saken fra OsloMet – storbyuniversitetet.

Mange vegetarianere svarte at et vegetarisk spisemønster fort ble dyrt. Det gjaldt spesielt dersom man skal bruke mye kjøtterstatninger. Noen mente på den annen side at kjøtterstatningene ble rimeligere enn kjøtt.

Funnene viste at noe under halvparten av vegetarianerne spiste kjøtterstatninger en gang i uka eller mer. Blant fleksitarianerne, altså de som spiste kjøtt av og til, var tallet langt lavere: under 30 prosent.

Planteproteiner i form av hele belgfrukter forekom hyppigere på deltakernes tallerkener. 78 prosent av vegetarianerne og 63 prosent av fleksitarianerne spiste bønner, linser eller kikerter en gang i uken eller oftere.

Referanser:

Varelaa, Paula., Arvisenet, Gaëlle., Gonera, Antje., Myhrer, Kristine S., Viridiana, Fifi og Valentin, Dominique. (2021). Meat replacer? No thanks! The clash between naturalness and processing: An explorative study of the perception of plant-based foods. Appetite.

Bugge, Annechen Bahr og Henjum, Sigrun. (2021). Vegetarianisme – en studie av sosiale, praktiske og kroppslige aspekt ved å ha et helt eller delvis vegetarisk spisemønster. Rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO.