Har du opplevd å være overbevist om at du husker noe som viser seg å være feil?

Mandela-effekten er et begrep som først ble brukt i 2009 av Fiona Broome, som kaller seg forsker innen det paranormale.

Broome mente å huske at menneskerettighetsforkjemper Nelson Mandela døde i fengsel sent på 1900-tallet. Men det gjorde han ikke. Mandela døde i 2013.

Broome oppdaget at flere hadde et lignende falskt minne.

Siden har det dukket opp flere eksempler på at folk husker feil om de samme tingene, som har blitt spredd på nett.

Noen mener å huske at det kom en film på 90-tallet som het Shazaam, ifølge NRK. Filmen skal ha hatt komikeren Sinbad i hovedrollen og handlet om en ånd i en lampe, men filmen finnes ikke.

Monopolmannen med monokkel

I en ny studie har forskere sett på om det stemmer at flere kan huske samme feil om hvordan figurer ser ut.

De kaller det «den visuelle Mandela-effekten» og betegner det som eksempler på felles falske minner.

Et eksempel skal være Pikachu fra Pokémon-universet. Pikachu har aldri hatt svart haletipp. Likevel er det visstnok mange som mener å huske at figuren har nettopp det.

Et annet eksempel er mannen i monopolspillet. Flere mener å huske han har monokkel, selv om det ikke stemmer.

Den nye studien er akseptert i tidsskriftet Psychological Science.

Sju figurer

De to forskerne ved University of Chicago og Dartmouth College i USA har gjort flere tester.

De fant frem til noen figurer og symboler som tidligere er trukket frem som eksempler på «Mandela-effekten». De testet også en rekke andre figurer.

100 deltakere var med i den første testen. De skulle velge rett versjon av figuren og hadde tre alternativer, men to av alternativene var manipulerte.

Av 40 var det sju figurer som skilte seg ut.

Da deltakerne vurderte disse bildene, valgte to av tre feil. De valgte også stort sett det samme manipulerte bildet til tross for at de sa at de kjente figuren godt.

«Til sammen er det et tydelig bevis på fenomenet som folk på internett har snakket om i årevis: Den visuelle Mandela-effekten er en reell og konsekvent minnefeil», skriver forskerne i en artikkel i The Conversation.

C3PO og klesmerke

De sju vanlige feilene var for eksempel å tro at C3PO, roboten fra Star Wars-filmene, er helt gullfarget, mens han egentlig har et sølvfarget bein.

Andre vanlige feil var at monopol-mannen har monokkel og at logoen til et klesmerket Fruit of the Loom har et overflødighetshorn i seg, men det stemmer ikke.

Forskerne sjekket om det er slik at vi ofte blir utsatt for feilaktige versjoner av figurene på google-søk. Det varierte.

Da deltagerne skulle tegne figurene, gjorde de også ofte feil

Forskerne skriver at det kan være flere grunner til at mange husker feil om samme detalj. Det trenger ikke være bare en årsak.

Noe av forklaringen kan handle om assosiasjoner. Vi tenker på monopolmannen som rik, og en monokkel kan assosieres med rikdom, men det kan ikke forklare hvorfor folk tror at Pikachu har svart haletipp.

Ikke et kjent begrep i forskningen

Svein Magnussen er professor emeritus ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og er lite imponert over studien.

Han sier for det første at «Mandela-effekten» ikke er et kjent begrep i hukommelsesforskning. Dersom man aksepterer begrepet, så handler denne studien uansett ikke om det, mener han.

Begrepet kommer altså av at Fiona Broome mente å huske at Nelson Mandela døde i fengsel, og at hun fant ut at flere mente å huske det samme.

– Det er et falskt minne, men her undersøkes ikke falske minner, men feilaktig eller manglende hukommelse for små detaljer, skriver Magnussen, som er ekspert på hukommelse og vitnepsykologi på e-post til forskning.no.

– Banal feilhukommelse

Magnussen skriver videre at det ikke er rart at mange velger det samme gale alternativet når det bare er tre alternativer å velge mellom og når noen kanskje husker figuren dårlig i utgangspunktet.

– Dette har intet med falsk hukommelse å gjøre. Falsk hukommelse er at du husker episoder du ikke har erfart eller ting du aldri har sett. Men det skal innrømmes at begrepet nok også dessverre brukes om banal feilhukommelse.

Han sier at det ellers ikke noe galt med metoden i forskerne har brukt, men at resultatene ikke er særlig interessante. Han stusser også over at artikkelen er akseptert for publisering i Psychological Science.

Referanse:

Deepasri Prasad & Wilma A Bainbridge: «The Visual Mandela Effect as evidence for shared and specific false memories across people». Publisert som preprint hos PsyArXiv.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Hjernen krymper når vi blir eldre, men hos denne gruppen urfolk går det mye tregere